KVIKKLEIRE: Her er det ikke stort annet enn kvikkleire. Så lenge den er urørt er den stabil, men veldig lite skal til før den blir tynn som vaniljesaus.Bilde: Joachim Seehusen
Det er på Møllenberg i Trondheim nye E6 har skapt store utfordringer. Fra dagen skal det graves skrått ned til fjell, og støpes en toløps løsmassetunnel frem til fjellet.
Kvikkleiren har en fasthet i urørt tilstand på 50 kPa (kilopascal). I omrørt tilstand synker denne til mindre enn 0,5 kPa.
– Det er omtrent som en litt tjukk vaniljesaus, sier geotekniker Torgeir Haugen hos NCC.
I stedet for å slå ned tradisjonell spunt før gravingen begynte, ble det vibrert ned stålrør med påmontert ringborekrone nederst. Rørene er låst til hverandre.
– Vi forsøkte å bore dem ned, men vi fikk fastkiling i låsemekanismen, det var for stor friksjon og vi måtte vibrere. Akkurat rundt rørene fikk vi en omrørt sone, men det stabiliserer seg over tid.
Deretter ble rørene tømt for vann og leire før de ble boret et par meter ned i fjell. Så ble rørene armert og fylt med betong.
Det aller viktigste er å opprettholde poretrykket på utsiden av spuntveggen. En tradisjonell spuntvegg ville gitt for mye lekkasje til at det hadde lyktes.
– Vi har ikke hatt mer enn seks eller syv lekkasjepunkter. De har vi tettet med polyuretan og det ser ut til at det har fungert, sier Sigbjørn Rønning som er utleid fra Multiconsult til Statens vegvesen for å følge prosessen.
KVIKKLEIRE: Tunnelen går rett gjennom kvikkleire. Det røde feltet er kvikkleire, det blå feltet er leire, det grønne feltet er siltig leire, det rosa markerer sand og det gule feltet er fyllmasse. Påhugget i fjell er på kote minus 13.Statens VegvesenKlikk her for større versjon av illustrasjonen over.
Utsatt for temperatursvingning
Før tunnelen er støpt må spuntveggene stives av. Det er strenge krav til deformasjon av spuntveggene, derfor er stålrørene som er montert malt hvite. Hvis ikke ville de mørke rørene fått høyere temperatur enn luften rundt.
– Det kan bli ganske sterke krefter. Om temperaturen øker med en grad så øker belastningen på støverne med to tonn eller 20 KN. De blir stående både gjennom en vinter og en sommer så temperaturen kan svinge mellom minus 20 og pluss 20 grader. Det betyr at temperaturendringer alene kan stå for 800kN, sier Haugen.
– Støverne er dimensjonert for 5000 KN, av det er 1800 KN hensyn til temperaturendringer. Dette hadde vi måttet doble om de ikke var hvitmalte, sier Rønning.
Mellom spuntveggene var det fortsatt kvikkleire som gjorde det vanskelig å arbeide. Det er løst med å vispe inn sement og kalk som gjør massen fast og fin.
– Det er gjort for til sammen 213.000 løpemeter med en diameter på vispen på 60 til 80 cm, sier Rønning
AVSTIVET: Spunten er stivet av med tverrgående stålrør. For å holde utvidelsen fra solvarme i sjakk, er de malt hvite.Joachim Seehusen
Uferdig
Denne måten å spunte på er utviklet av finske Ruukki, men da ikke for bruk i kvikkleire.
NCC var på en studietur til Ruukki sammen med Statens vegvesen, det førte til et prøveprosjekt, som igjen førte til at metoden ble valgt. NCC har videreutviklet den opprinnelige spuntemetoden for bruk i kvikkleire.
– Det er fortsatt en uferdig metode. Her gjenstår utvikling blant annet for det boretekniske. Men vi har nå mye måledata som viser at vi har lyktes, sier Haugen.
– Det var entreprenørens løsning, men byggherren har tatt på seg et større ansvar enn vanlig. Dette er en utfordrende konstruksjon og prisen ville blitt altfor høy uten av Statens vegvesen hadde valgt en annen kontraktsform, forteller Rønning.
