BARENDRECHT (NTB): I årevis har uttrykket «ikke i min bakgård» blitt brukt av aktivister som ikke vil ha belastende virksomhet lagt til sitt boområde.
I Barendrecht har slagordet fått en ny vri. Årsaken er oljeselskapet Shell og den nederlandske regjeringens planer om å bruke tomme gassfelt under byen som lagringsplass for CO2 fra et Shell-anlegg noen kilometer unna.
– Her sier vi «ikke under min bakgård», smiler Corrie Righolt-Dam skjelmsk, da NTB møter henne i hennes hjem i den nederlandske byen.
Sier enstemmig nei
Rundt 3 kilometer under det idylliske nabolaget til Righolt-Dam og hennes ektemann skal CO2-gassen pumpes ned, hvis de foreslåtte planene blir virkelighet.
Rørene, som tidligere ble brukt til å hente naturgass ut, ligger klare og forsvinner ned i bakken noen få steinkast unna boligfeltene.
Men lokalbefolkningen har satt seg på bakbeina og et enstemmig kommunestyre, hvor Righolt-Dam er representant for kristendemokratene CDA, sa i sommer et ettertrykkelig nei til lagringen.
– Vi ønsker å vite mer om risikoen og vil ha mer forskning på den giftige gassen som skal lagres under oss, sier Righolt-Dam og understreker at beslutningen er basert på fakta, ikke følelser.
Shell har svart med å utstyre det lokale kjøpesentrert med et informasjonssenter for lagringsprosjektet, uten å overbevise lokalbefolkningen av den grunn.
Regjeringen er positiv
– Vi ønsker oss mer uavhengig forskning, men det har vi ikke sett noe til, så vi sier nei, fastslår Barendrecht-kvinnen, vel vitende om at en endelig avgjørelse uansett blir endelig tatt av den nederlandske regjeringen før jul.
Den styres av Righolt-Dams partifelle Jan Peter Balkenende, en markant forkjemper for CO2-fangst og – lagring, såkalt CCS.
– Vi diskuterer saken i regjeringen, og per nå kan jeg ikke si mer, sier statsministeren til NTB om Barendrecht-prosjektet.
Men med flere tomme gassfelt rundt omkring i Nederland ser han store muligheter for CO2-lagring i det flate landet.
– Det er nok lettere å bruke CCS-teknologi i de nordlige gassfeltene enn i bykjernen i Barendrecht, og vi vil ta med i vurderingen det lokalbefolkningen mener. Jeg vil bare si at CCS er viktig og bidrar til en bedre framtid. Der samarbeider vi tett med blant andre Norge, sier Balkenende.
Frykter død
At CCS gir en bedre framtid, er Righolt-Dam sterkt uenig i. Hun frykter med gru følgene hvis gassen av en eller annen grunn skulle slippe ut av lageret under byen hennes.
Som de fleste nederlandske byer ligger Barendrecht under havoverflaten og omgitt av diker. CO2 er tyngre enn luft, og med lite vind kan gassen bli liggende i nærmiljøet.
– Da vil det ikke være oksygen å puste i, og mange kan dø. Vi er redde for at det ikke er gjort god nok forskning på den lange tidsperioden for denne lagringen. Vil grunnen kunne holde på gassen? Vi har ikke nok svar, sier hun.
Dyrt
Samtidig er hun, og flere andre NTB treffer i Barendrecht, grunnleggende skeptiske til at CO2-rensing vil nytte i kampen mot klimaendringene.
Kostnadene til utvikling og utplassering av teknologien globalt er også enorme. Det internasjonale energibyrået (IEA) anslo nylig behovet til å være enorme 3,9 billioner kroner.
– Jeg spør regjeringen om dette er veien å gå, og om vi ikke kan bruke disse pengene på fornybar energi isteden, sukker Righolt-Dam.
