Tre planer for utbygging og drift av nye olje- og gassfelt skal godkjennes av Stortinget denne våren. Men olje- og energiminister Ola Borten Moe har ikke villet vente på stortingsbehandlingen.
Derfor har han tillatt selskapene å inngå kontrakter for over 40 milliarder kroner allerede før Stortinget har sett planene. Det vil koste over fire milliarder kroner å kansellere kontraktene.
Både Ivar Aasen, Gina Krog og Aasta Hansteen behandles av Stortinget denne våren.
Les mer: – Graverende feil i Aasta Hansteen-saken
Usikkerhet om Stortingets uavhengighet
Høyre frykter praksisen til olje- og energiministeren vil føre til at det stilles spørsmål ved Stortingets uavhengige behandling av olje- og gassprosjekter.
– Petroleumsloven sier at det ikke skal inngås kontrakter før prosjektet er godkjent av Stortinget. Det er en unntaksregel om at departementet kan gi tillatelse til inngåelse av avtaler for å sikre kapasitet eller ha kontroll på kostnader. Men dette er en unntaksregel, sier Høyres Siri Meling til Teknisk Ukeblad.
43 milliarder
Hun forteller at det er gitt tillatelser til å inngå milliardavtaler i tre av tre prosjekter energi- og miljøkomiteen har fått til behandling i år.
– Dermed ser det ut til å ha blitt hovedregelen at utbyggerne kan begynne å inngå kontrakter før prosjektene er godkjent av Stortinget. Dette er vi kritiske til, sier hun.
To prosjekter ble godkjent av Stortinget denne uken, mens behandlingen av Aasta Hansteen er utsatt til midten av juni.
Ivar Aasen-prosjektet har inngått kontrakter for 7,8 milliarder kroner. Dersom feltet ikke blir bygget ut vil det koste 1,1 milliarder kroner å kansellere kontraktene. For Gina Krog-feltet dreier det seg om 16,1 milliarder kroner med kanselleringskostnader på 1,9 milliarder kroner.
– Disse to prosjektene har eksponeringskostnader på til sammen 3 mrd. kr, og hvis vi legger Aasta Hansteen-utbyggingen på toppen av dette, snakker vi om eksponeringskostnader på 4,3 mrd. kr dersom planene for utbygging og drift ikke skulle bli vedtatt av Stortinget, sier Meling.
Hun sier dette vil føre betydelige kostnader for samfunnet gjennom skattesystemet dersom prosjektene ikke godkjennes.
Les mer: Skatteendringer kan velte Linnorm
– Selskapenes ansvar
I et svar til Energi- og miljøkomiteen skriver olje- og energiminister Ola Borten Moe at slike kontrakter inngås på selskapenes ansvar.
– Departementet samtykker med forbehold om at rettighetshaverne har det fulle ansvar for økonomisk risiko som inngåelse av kontrakter før godkjent PUD innebærer. Departementet påpeker overfor rettighetshaverne at kontraktsinngåelsen ikke påvirker myndighetenes behandling av PUD og denne vurderes uavhengig av inngått kontraktsmessige forpliktelser, skriver statsråden.
Det han unnlater å si er at selskapene kan trekke rundt 80 prosent av tapet sitt fra skatten. Dermed er det det norske samfunnet som får det aller meste av regningen ved kontraktsbrudd. Det spørs om de folkevalgte klarer å overse en regning på fire milliarder kroner ved et nei til en ny utbygging.
Les mer:
Aasta Hansteen-saken er utsatt
