Statnett har sammen med det russiske kraftselskapet Inter-RAO hatt planer om å få ferdig trinn 1 av en ny forbindelse mellom Skogfoss i Finnmark og Nikel på Kola i 2014/15.
Godtar ikke
Men i et brev til Statnett, som Teknisk Ukeblad har sett, setter Olje- og energidepartementet (OED) foten ned for planene.
«Departementet forutsetter at de to eldste reaktorene på Kola er stengt som planlagt før en eventuell tilknytning til det russiske kraftsystemet kan skje», skriver OED.
Dermed må Statnett endre sine planer.
– Det blir ikke mulig å komme i gang med noe før i 2018–2019, etter at de to eldste reaktorene på Kola er stoppet, bekrefter Statnetts programdirektør for nordområdene, Audun Hustoft.
Statnett forsøker nå å få til et møte med Inter RAO for å høre om russerne fremdeles er interessert i prosjektet.
Les også: Vil importere kraft fra Kola
Kraftlinje til Russland kan gi mer kjernekraft
Dårlig tid
Prosjektet består av to utbyggingstrinn. Trinn 1 skulle være på 100–150 MW.
Trinn 2 skulle omfatte ytterligere 100–150 MW. Det skulle komme så snart forbindelsen mellom Skaidi og Varangerbotn er ferdig bygget, slik at forbindelsen til sammen ville fått en kapasitet på 250–300 MW.
– Russerne var interessert i å etablere trinn 1 relativt raskt, i 2014/2015. Hvis dette ikke går, er det ikke sikkert russerne er så interessert lenger. Vi venter på tilbakemelding fra dem nå, sier Hustoft.
Redusert leveringssikkerhet
Hustoft understreker at Statnett selvfølgelig tar beslutningen fra sin eier og konsesjonsgiver til etterretning.
Men selskapet hadde håpet å få kraft fra øst til byggingen av forbindelsen mellom Balsfjord og Hammerfest.
– Da må vi ha en del utkoblinger i det bestående nettet, og spesielt da hadde det vært nyttig med litt ekstra effekt fra Kola. Den muligheten mister vi nå, det blir en mer anstrengt drift.
– Hvordan skal dere løse det?
.png){kind=logo}
– Vi må kjøre med redusert leveringssikkerhet i lengre perioder. Og vi må koordinere arbeidet mer.
– Statoil sier de ønsker å bruke kraft fra nettet til å utvide gassvirksomheten på Melkøya, men har samtidig stilt spørsmål ved forsyningssikkerheten. I den sammenheng er det vel negativt hvis forbindelsen til Kola ikke blir bygget?
– Ja, hadde vi hatt en sterk innmating fra Russland, ville det styrket leveringssikkerheten for hele nordområdet betydelig, ikke bare for Melkøya. For vi har ikke full reserve ved feil på den nye ledningen fra Ofoten til Hammerfest. Men nå vet vi jo ikke hva russerne vil si. Hvis vi får aksept fra Russland for en forsinkelse fra 2018, vil vi fortsatt ha ledningen fra 2018 og utover.
Les også: Kola: 100 ganger bedre sikkerhet på 20 år
Arbeidet fortsetter
Statssekretær Eli Blakstad i OED svarer slik på hvorfor forbindelsen utsettes.
– Selv om det er viktig å få på plass bedre forsyningssikkerhet i Finnmark raskt, tilsier hensynet til kjernekraftsikkerheten at de to eldste reaktorene må tas ut av drift før kraftsamarbeidet med Russland utvides. Dette betyr ikke nødvendigvis at arbeidet med prosjektet må stilles i bero inntil reaktorene legges ned. Dersom det arbeides videre med å klargjøre prosjektet før 2018, kan tiden mellom nedleggelse av kjernekraftreaktorene og ferdigstillelse av forbindelsen kortes ned betraktelig.
Betydelig forbedring
– Hvis russerne dropper Kola-prosjektet, vil ikke det gjøre kraftforsyningen til Melkøya mye dårligere, og gi Statoil et argument for å bygge nytt gasskraftverk på Melkøya istedenfor å basere seg på kraft fra land?
– Når Ofoten–Hammerfest- og Skaidi–Varangerbotn-forbindelsene er på plass, vil forsyningssikkerheten i Nord-Norge, herunder Melkøya, være betydelig forbedret, sier Blakstad.
Les også: Atomkraft stopper vindmøller i Finnmark
Denne reaktoren tåler en jumbojet
Kjernekraftstopp kan gi prisboom
