Statoil har lenge slitt med å oppfylle kravene om hvor raskt de må avdekke oljeutslipp fra Troll-feltet. Derfor søkte de Miljødirektoratet om å få mindre strenge krav til hvor raskt oljeutslipp måtte oppdages, slik E24 tidligere har omtalt.
Statoil ønsket at de skulle ha opptil fire uker på seg for å oppdage oljeutslipp på mellom 0,1 og 1 kubikkmeter per time.
For utslipp over 1 kubikkmeter per time ville de ha krav om at det skulle oppdages innen et døgn.
Strengere krav
Store rørledningslekkasjer eller utblåsninger foreslo Statoil skulle oppdages innen 2 timer.
Nå har Miljødirektoratet fattet avgjørelse i saken. De stiller langt strengere krav enn Statoil ønsket på både Troll og Fram. Feltene ligger 65 kilometer vest for Kollsnes ved Bergen.
Direktoratet krever at store utslipp må oppdages innen to timer. Mindre utslippsmengder må oppdages innen 28 timer, eller innen 1 uke for de laveste utslippsmengdene dersom værforholdene gjør at den såkalte primære deteksjonsmetoden ikke fungerer.
Det er nærheten til land og sårbare naturtyper som gjør at det er så viktig å oppdage eventuelle akutte utslipp så raskt som mulig.
Sjefingeniør Kirsti Natvig i Miljødirektoratet sier understreker overfor Teknisk Ukeblad at det ikke er noen automatikk i at andre felt får de samme strenge kravene til deteksjon, men at søknadene fra feltene behandles individuelt.
- Les også: Regnskapets time - marerittet fra Korea
Radar-problemer
Fram til nå har Statoil benyttet en kombinasjon av radar montert på skip og plattformer og spesiell programvare tilknyttet radaren (Oil Spill Detection, OSD), i tillegg til overvåkning av produksjonsprosessene, for å oppdage mulige utslipp.
Men rekkevidden og påliteligheten til OSD-systemene tilknyttet de skips- og plattformbaserte radarene har ikke vært god nok, og det er for krevende å tolke målingene korrekt.
Statoil ønsker derfor å gå over til satellittbasert radar (SAR) som primær deteksjonsmetode, i kombinasjon med prosessovervåkning. SAR-bildene dekker store områder og det er etablerte systemer for å tolke bildene. Denne teknologien har vært i bruk på norsk sokkel siden slutten av 1980 tallet, og har vært under kontinuerlig utvikling.
Svakheten er imidlertid at det vil kunne gå opptil et døgn mellom hver gang satellitten gjør registreringer.
I tillegg vil det ikke være mulig å foreta målinger med radar, verken fra satellitter eller fartøyer, når det er vindstille eller sterk vind ettersom radarene kun gjenkjenner forskjeller i strukturen på vannflaten.
Krever alternativt system
Miljødirektoratet har fått Norconsult til å gjøre en tredjepartsvurdering av søknaden og opplysningene fra Statoil. Nå konkluderer direktoratet med at satellittbasert radar kombinert med prosessovervåkning er best tilgjengelig teknologi.
Regelmessige målinger med radarsatellitt vil ifølge direktoratet styrke mulighetene til å oppdage akutte utslipp på norsk sokkel fordi rekkevidden er stor.
Men på Troll og Fram, som er felter med relativt høy miljørisiko, er det ifølge direktoratet ikke tilstrekkelig med et primærsystem som gir målinger kun en gang i døgnet, selv om det i tillegg brukes prosessovervåking.
Miljødirektoratet stiller derfor krav om at Statoil også etablererer et system for bruk av andre metoder som supplement til radar og prosessovervåkning.
Må rapportere
Direktoratet mener at fly- eller helikopterbasert overvåkning kan være egnet som sekundærmetode når satellitt ikke kan brukes. De mener OSD-radar i noen tilfeller brukes som sekundærmetode når flyvning ikke er mulig.
Natvig sier direktoratet legger til grunn at Statoil bidrar til at OSD-teknologien videreutvikles i samarbeid med andre operatører. Selskapet må også årlig rapportere om framdriften i arbeidet.
Vedtaket fra direktoratet kan påklages innen tre uker. Pressetalsmann Morten Eek i Statoil sier til Teknisk Ukeblad sier det er for tidlig å si om selskapet vil klage. Han kan heller ikke si hvor store ekstrakostnader vedtaket påfører Statoil sammenlignet med om de hadde fått søknaden innvilget.
– Vi har mottatt direktoratets svar på søknaden, og vi ser fram til å gå gjennom det. Vurderinger og detaljer knyttet til svaret får vi komme tilbake til senere, sier han til Teknisk Ukeblad.
