– Jeg vet datoen. Men jeg aner ikke hva som kommer til å skje, sier Per Sanderud, sjef i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
NVE-direktøren er en av 1000 personer som neste uke deltar i Øvelse Østlandet 2-4. desember, og er helt uvitende om konsekvensene av den fiktive stormen som kommer til å treffe deltagerne i neste uke. Til tross for at planlegging og gjennomføring av den regionale og nasjonale øvelsen skjer i regi av NVE.
Sanderuds kollega Kamilla Norvang, øvelsesleder for Øvelse Østlandet, er en av få som har full oversikt over effekten av den fiktive stormen som treffer deltagerne neste uke.
Mørklegging
– Det kommer til å bli mørkt. Noen steder. Vi legger opp til en 500-års-storm, med en vindstyrke opp mot orkan, avslører Norvang.
Øvelse Østlandet er den siste øvelsen i en øvelsesserie som NVE satte i gang i 2009, sammen med ekom- og vegsektoren.
Denne øvelsen skal avdekke hvor godt aktører som eier kritisk infrastruktur er forbered på en krevende krisesituasjon i det mest befolkningstette området av landet.
Tidligere har eiere av kritisk infrastruktur som kraft, ekom og vei gjennomført elleve øvelser hvor de har samarbeidet med fylkesmenn, kommuner og andre aktører.
Målet har vært å teste hvordan de håndterer ekstremvær som får konsekvenser for driften av infrastrukturen andre steder i landet.
Les også: Dette bølgekraftverket dukker unna stormen
Mer utsatt i dag
Det er vindkastene som gjør de største skadene på infrastruktur som vei og kraftnett, samtidig som uværet gjerne slår følge med mye nedbør.
Norvang trekker paralleller til stormkulene som traff Østlandet 16. oktober 1987, dagen som gikk inn i norsk historie som en av de verste uværsdagene noensinne.
Hundrevis av trær ble feid ned, veier ble sperret og svært mange mistet strømmen. Etterpå oversvømte en svært kraftig stormflo hundrevis av kjellere i Follo.
Hadde et tilsvarende uvær truffet i dag, kan konsekvensene bli langt mer omfattende enn de ble for 26 år siden, sier hun.
– I dag er det ikke alt vannet som utgjør det største problemet. Nå er det infrastrukturen som har blitt bygget siden 1980-tallet, og hvor avhengig vi har gjort oss av den, som er det største problemet. Vi har nye måter å kommunisere på, epost, sosiale medier og mobil, og er derfor mer sårbare. Trafikkregulering, veitunneler, alt er avhengig av strøm, illustrerer Norvang.
Les også: Kommuner undersøker ikke flomfaren, forstår ikke flomkart og lar folk bygge i utsatte områder
Munn til munn
Neste uke skal både satelittkommunikasjon og nødnettet tas i bruk som alternative kommunikasjonskilder, i tillegg til at selskaper selv sender ut egne kontaktpersoner og plasserer disse på bestemte steder.
– Kraftselskapene skal ha sine egne kommunikasjonsløsninger, de har tidligere vist at de har klart å kommunisere under rydding av krafttraseer etter storm, sier Sanderud, og viser til stormen Dagmar.
For første gang i denne øvelsesserien er også politisk ledelse i Olje- og energidepartementet involvert. Statsråd Tord Lien er forberedt på å måtte ta noen vanskelige valg.
– I krisesituasjonen kan det være nødvendig prioritere hvilke regionale områder og hvilke instanser som skal få strøm og ikke. En slik beslutning kan falle på mitt bord i løpet av neste uke, sier Lien.
Varsler svette
Øvelsen gjennomføres i to deler. 3-4. desember foregår en 32 timers kontinuerlig spilløvelse, hvor alle involverte aktører øver fra egne lokaler.
Del to av øvelsen gjennomføres 6. desember. Her skal sentrale ledere drøfter det som ble avdekket under spilløvelsen.
Neste år skal problemstillinger som blir avdekket under øvelsen blant annet munne ut i et erfaringsseminar.
– Dette er en spilløvelse, alle vil øve fra sine egne lokaler med de ressursene de har til rådighet. Men det vil vil være en del svette hos en krisestaber rundt om, varsler Camilla.
Les også:
Se hvordan Statnett kan se mulige strømbrudd før de skjer
