– 3FY var norsk skoles flaggskip. Slik er det ikke lenger.
Det sier professor Svein Lie ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo.
Ned fra toppen
Norske elever har nemlig blitt markant dårligere i fysikk siden 1995, ifølge den internasjonale undersøkelsen TIMSS Advanced 2008 (Trends in International Mathematics and Science Study), som ble lagt frem i desember i fjor.
Elever som tok faget 3FY og dermed har full fordypning i fysikk på videregående skole hadde gjennomgående færre riktige på oppgavene som ble gitt i TIMSS Advanced 2008 enn på samme test i 1995.
Da var Norge på topp i undersøkelsen, med en gjennomsnittlig score på 583. På 2008-testen fikk de norske elevene i snitt 534 poeng. Vi er likevel fortsatt over gjennomsnittet internasjonalt, som er 500.
Verdt å merke seg er også at de norske elevene scoret dårligere på samtlige av de rundt 30 oppgavene som var beholdt fra prøven i 1995 til prøven i 2008.
I tillegg er det færre som velger full fordypning i fysikk nå, slik at prosentandelen av hele årskullet som har "høyt" eller "avansert" kompetansenivå i fysikk er halvert siden 1995.
Sosial sammenheng
Nå har ILS analysert resultatene fra TIMSS-undersøkelsen, og det har resultert i boka "Fysikk i fritt fall? - TIMSS Advanced 2008 i videregående skole", ført i pennen av Svein Lie, Carl Angell og Anubha Rohatgi.
De fant blant annet at elevenes sosiale bakgrunn, målt ved antall bøker hjemme og foreldrenes utdanning, har klar sammenheng med elevenes faglige prestasjoner.
Elevene fra hjem med mange bøker og høyt utdannede foreldre ("høy sosial bakgrunn") presterer markant bedre enn elevene fra hjem med lav sosial bakgrunn.
I tillegg er det sistnevnte gruppe som har hatt den største tilbakegangen fra 1995 til i dag.
Norskspråklige elever gjør det også bedre enn elever som snakker et minoritetsspråk, og guttene gjør det betydelig bedre enn jentene.
Suksesskriteriene er tilsynelatende disse:
- Gutt i språklig majoritetsgruppe.
- Mange bøker hjemme og høyt utdannede foreldre.
- Ikke bruke mye tid til betalt jobb utenom skolen.
- Ha positiv holdning samt høy selvoppfatning i faget.
- Se fram til realfagrelatert utdanning til yrke.
Tilbake
Svein Lie karakteriserer overfor Teknisk Ukeblad utviklingen som et langt skritt tilbake.
– TIMSS-undersøkelsen viser bare det som lærerne i videregående skole har sagt i flere år, nemlig at elevene kommer fra ungdomsskolen med dårligere kompetanse enn før.
Og det er nesten bare guttene som scorer så bra at de kommer i kategorien "avansert kompetanse". For å havne der, må du få mer enn 625 poeng på prøven.
– Det er nesten bare guttene som blir eksperter. Dette ser vi også i videreutdanningen i de teknologiske fagene, og på dette punktet har det vært liten forbedring den siste tiden, sier Lie.
Klar trend
Og det uten å være særlig overrasket over utviklingen, for konturene har nemlig vært klare etter tidligere TIMSS- og PISA-undersøkelser.
Her har de samme elevene blitt målt gang etter gang på forskjellige klassetrinn, og resultatgrafen peker stort sett i én retning: Nedover.
På den siste TIMMS-undersøkelsen, i 2007, var det imidlertid tydelige tegn til bedring, særlig i matematikk for de yngste.
Går av
Det største problemet i realfagsundervisningen, mener professoren, er at vi er i ferd med å gjennomgå et voldsomt generasjonsskifte blant lærerne.
Snittalderen blir høyere og høyere, og erfarne tungvektere går av og blir erstattet av ferskinger uten den samme kompetansen.
Eller som han litt fleipete beskrev det under presentasjonen: - For hver gang en lektor går av med pensjon, kommer det en førskolelærer inn.
I tillegg utdannes det generelt for få nye realfagslærere.
– Problemet når det gjelder fysikklærere blir i det hele tatt å skaffe nok fysikklærere, sier Lie.
Oppsummering og gjennomgang
Det er i tillegg en tydelig tendens til at de erfarne fysikklærerne som har de beste elevene, ifølge analysen.
De beste resultatene fikk de lærerne som brukte betydelig med tid på oppsummering og gjennomgang av hjemmearbeid, og mindre tid på elevenes gruppevise samarbeid med oppgaver.
I tillegg la disse lærerne mer vekt på å gi elevene utfordringer på å forklare og begrunne i besvarelsene sine.
TIMSS-undersøkelsen ble gjennomført av over 1642 norske fysikkelever. I tillegg svarte 99 rektorer og 129 fysikklærere på egne spørreskjemaer.
Les også: – Realistene har selv skylda
