Alle som har fulgt med litt har en viss kjennskap til Klipsch og Onkyo, men har som oss hatt litt begrensede muligheter til å teste det sammen som en pakke.
Det forandret seg da Mono AS, som allerede sitter på rettighetene til Onkyo, overtok agenturet på Klipsch. Vi kjenner jo Onkyo som vellydende og kvalitetsmessig stødige saker, og Klipsch som veldig morsomme høyttalere med meget høy virkningsgrad.
Klipsch spiller veldig høyt selv med små forsterkere og kanskje kan de ganske så avslappede Onkyo-forsterkerne tone litt ned de av og til litt rå og direkte Klipsch-høyttalerne.
Pakken er ekstremt aggressivt priset, og ut fra spesifikasjonene burde dette kunne bli en ganske hyggelig opplevelse til prisen.
Men det vet vi jo ikke før vi har sett masse film, fått i oss litt popcorn og sølt brus på teppet foran kinostolen.
Klipsch
Klipsch bygger sine høyttalere med horn. Disse er kjent for høy effektivitet, og enestående dynamiske evner.
Etter hvert har de klart å få hornene til å skjøte skikkelig sammen med mellomtone/bassene også, og de har blitt mye mer raffinerte og velspillende.
Klipsch er fortsatt temmelig direkte og kan i enkelte kombinasjoner bli noe slitsomme å lytte til, men de er nesten alltid utrolig morsomme og engasjerende med film i spilleren.
Horn har også den fordelen at de har en veldig kontrollert spredning. Det gir veldig god fokus på instrumenter, stemmer og hendelser på film, og masse energi og smådynamikk som vanlige dome-diskanter sliter litt med å få til.
Til sammen lager dette en ganske unik scene og flotte opptaksrom med god 3D-virkning.
Det settet vi har tatt inn denne gangen er bygget opp med Reference RF-52 II foran, RC-52 II senter, og surroundhøyttalerne RS-41 II.
Effektiviteten til frontene er hele 96 dB! Det betyr i klartekst at de spiller like høyt med en 50-watter, som høyttalere med 89 dB effektivitet spiller med en 200-watter.
TEST: Lydplanker: Med disse får du bedre lyd fra TV-en
Onkyo
Jeg synes ikke det er så veldig moro med helt rimelige receivere som HT-R588, men i denne settingen kan det kanskje fungere. Årsaken til det er at receiveren ikke behøver å stresse spesielt mye for at det skal bli brukbart høyt.
Nå må vi ikke absolutt spille høyt hele tiden, men vi synes det er viktig at vi har mye dynamikk i reserve, slik at når et tog som i filmen «8 mm» først sporer av så skal det være veldig mye høyere enn i omtrent alle andre scener man opplever på film.
Det får man rett og slett ikke til når forsterkeren begynner å få pusteproblemer allerede ved helt vanlige lydnivåer. Er det ikke mer strøm, så er det ikke mer strøm, uansett hva kildematerialet krever av forsterkeren.
Denne receiveren stiller med 5 x 100 watt, og selv om det er å ta vel hardt i når man oppgir effekten, er det en ganske grei forsterker i forhold til den hyggelig prisen.
5 x 50 watt spiller jo faktisk temmelig heftig på disse lettdrevne Klipsch-ene.
Det merkes at receiveren er rimelig. Den er lett, det er klemterminaler til høyttalerne på baksiden, og det er ingen linjeutganger for ekstra forsterkere. Romkorreksjonen er også av det enkle slaget.
Musikk
Det er ikke mye som skal til for å puste litt i disse Klipsch-høyttalerne. Noen ganger virker det som om man nesten kan få høyttalerne til å spille brukbart høyt bare ved å koble de til hodetelefon-utgangen på en iPod.
Så enkelt er det heldigvis ikke, og det er faktisk ikke så enkelt som å koble på en hvilken som helst surround-receiver heller. Jeg sitter hele tiden med følelsen av at høyttalerne er en liten smule bedre enn forsterkeren, og faktisk har mer på lager enn det de klarer å vise akkurat nå.
Det er fortsatt mulig å få seg en hyggelig musikk-opplevelse, og sett opp mot pris er det vel knapt noen som ville finne på å klage.
Med Kari Bremnes i spilleren viser høyttalerne seg fra sitt aller beste, og særlig når det gjelder scene og perspektiv. Stemmene er faktisk ganske godt gjengitt med mye detaljer og god tilstedeværelse.
Vi får også ganske så brukbar bass ut av høyttalerne, men hvis du vil ned under 45Hz er den eneste medisinen en subwoofer.
Rock av litt tyngre karakter går også greit, og lyden er både spenstig og underholdende.
TEST: 8 solide trådløse høyttalere
Film
Du verden som dette føles riktig på film! Tenk om det bare hadde hatt enda litt mer bass! På den annen side – da måtte man hatt en subwoofer, større forsterker og så hadde det helt sikkert begynt å balle skikkelig på seg.
Lyden er energisk og direkte, og så lenge jeg ikke overdriver det gjennomsnittelige volumet, blir det jo faktisk plass til litt stilig dynamikk også.
Klipsch låter tøft og ganske spenstig, men leverer også mye informasjon og masse detaljer. Særlig i arbeidsområdet til hornet.
Vi spiller våre vanlige test-filmer og jeg må faktisk innrømme at Avatar gnistrer av overskudd og energi.
Filmen har et lydspor som har enormt mye informasjon med en utrolig mengde detaljer, og da særlig i scenene som foregår et eller annet sted ute i skogen. Dynamikken er også bra på plass, og lydbildet er åpent og flott presentert.
Senterhøyttaleren er veldig bra med, men kan kanskje virker litt slankere i lyden enn fronthøyttalerne.
Forskjellen er ikke veldig stor, men den kan merkes hvis man lytter aktivt. På stemmer er det ikke mye å trekke, og med en SVS SB-Ultra13 subwoofer koblet til jevnet alt sammen seg pent og pyntelig ut.
Det er vanskelig å tenke seg at det er noen andre høyttalere enn de veldig lettdrevne Klipsch-ene som kan spille en såpass rimelig receiver som Onkyo HT-R588 god.
Resultatet er bra, og viser på en fortreffelig måte at hvis man bruker hodet og kombinerer med fornuft, kan sluttresultatet bli veldig hyggelig.
Jeg ville absolutt kjøpt meg en subwoofer til denne pakken, og ville nok sett meg litt rundt i prisklassen mellom 4 og 5 tusen kroner. Såpass må det være hvis den skal følge med de spretne fronthøyttalerne.
TEST: Seriøs lyd til datamaskinen
Mer forsterkerkraft
Jeg sitter og tenker på hvordan lyden hadde vært hvis Klipsch hadde hatt bass/mellomtoner med like mye informasjon og dynamikk som hornene de bruker. Det hadde blitt langt bortimot fantastisk.
Foreløpig får vi greie oss med det vi har, og det er jo egentlig ikke så rent lite hvis vi kikker bort på prislappen importøren har bestemt å sette på denne pakken.
Og hva hadde skjedd hvis vi hadde brukt en dyrere forsterker? Det måtte selvsagt prøves. Vi koblet like godt til McIntosh-forsterkerne i kinoen, og klinte til.
Resultatet er såpass gledelig at vi ble sittende å flire litt for oss selv. Maken til definisjon og bassprakt er det vanskelig å tenke seg at det kan blir i en høyttaler til denne nesten latterlige prisen.
Øvelsen viste også at Onkyo-forsterkeren sløver høyttaleren så vidt det er ned, og gjør Klipsch-ene mindre «farlige» og skjuler faktisk antydningene til å spisshet i diskanten.
Konklusjon
Dette systemet går ikke til himmels når det gjelder kvalitet, men er først og fremst en utrolig morsom og underholdende lydpakke sett opp mot den veldig hyggelige prisen.
Musikk er bra gjengitt, men skal du kun bruke det til musikk anbefaler vi nok heller en rimelig stereo-forsterker.
Der systemet virkelig glitrer er i hjemmekinoen. Film blir rett og slett veldig engasjerende, og jeg tror faktisk ikke det går an å få det mer moro i hjemmekinoen akkurat nå til denne prisen.
Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.
Les også:
TEST: Simple Audio: Endelig har Sonos fått en verdig konkurrent
TEST: Integrerte forsterkere: Topp lydopplevelse til overkommelig pris
TEST: TV-er mellom 55 og 65 tommer: Store bilder til en billig penge
