Nettdebatt har fått et ufortjent dårlig rykte, og det er medienes skyld.
Norske journalister, redaktører og andre medieledere har alle gjort sitt for å ødelegge nettdebatten, og har dermed aktivt undergravd sin egen virksomhet.
Journalistikken beskrives som regel som den fjerde statsmakt, makten som skal stille makthaverne til ansvar. Det er viktig, men journalistikken er mer enn det.
Journalistikken er også samfunnets nav, et informasjonsnav for hva som skjer i samfunnet, og en plattform for samfunnsdebatten.
En matematisk ligning
Nettdebatt = Samfunnsdebatt
Samfunnsdebatt = Nettdebatt
For noen er dette uforståelig, og for de er dette fremtiden. For andre er det opplagt, og for de er dette nåtiden. For noen er dette skremmende, og det er fordi de fortsatt lever i fortiden. De må våkne.
Sabotasje
Medie-Norge har sabortert nettdebatten på flere måter, men først og fremst gjennom to ytterliggående holdninger på hver sin ende av skalaen: forhåndsmoderering og ansvarsfraskrivelse
Norsk Journalistlag (NJ) kalte sitt krav om forhåndsmoderering av nettdebatt et "barrikadekrav". De krever at nettdebatt skal være forhåndsmoderert, og har til og med vært i åpen konflikt med redaktøren for sin egen fagpublikasjon om kravet.
Det vil for alltid bli stående som et av mange historiske feilgrep fra en bransje som tilsynelatende forsøker å ta et kollektivt selvmord. Slik det ser ut nå, er de godt på vei til å "lykkes".
Det andre ytterpunktet er Hegnar Online, og i litt mindre grad mange av de andre store riksdekkende nettavisene.
De erklærer høyt og tydelig at de ikke tar ansvar for innholdet i nettdebatten på artikler eller i forum. Her får enhver idiot lov til å boltre seg fritt og uredigert, og med mindre de beviselig bryter norsk lov trenger de ikke å frykte reaksjoner.
Begge "strategiene" sender et utvetydig signal til leserne og deltagerne i nettdebatten om at de er uvesentlige, ubetydelige og noen som mediene helst skulle sluppet å måtte forholde seg til.
Det slipper de ikke. Det eneste som oppnås er å forsinke en naturlig utvikling, og gjøre mediene irrellevante.
Irrelevante medier
En nettavis uten nettdebatt er irrelevant. En nettavis som ikke tillater sine lesere å si sin mening om saken, om artikkelen, eller om journalisten, bidrar ikke til samfunnsdebatten.
En journalist som ikke bidrar til samfunnsdebatten er uvesentlig, irrelevant og dessuten feig.
Hva er vitsen med journalistikk som ingen bryr seg om, som ingen har interesse av å diskutere?
Jeg jobber i mediebransjen fordi jeg tror samfunnet vårt trenger god journalistikk og god samfunnsdebatt. Ingen har noe godt alternativ til journalistikken som plattform for samfunnsdebatten, og jeg ivrer derfor for en journalistikk som tar ansvar for fremtiden.
Nøkkelen til denne fremtiden er en integrasjon mellom nettjournalistikken og nettdebatten.
Marginaliserte idioter
Vi blir ikke kvitt idiotene. Det er for mange av dem.
Det at mange av de har funnet veien til nettdebatten for å si sin mening er en positiv utvikling for samfunnet vårt, så lenge vi ikke lar de ta over samfunnsdebatten. Det er de iferd med å gjøre, og det sier kanskje litt om de som lar det skje...
Forhåndsmoderering er feil vei å gå, fordi det sender både idiotene og de oppegående bort fra den journalistiske plattformen og over til "noe annet". Der, hvorhen det måtte være, er det "helt Texas", "Vill Vest" og totalt anarki.
Noen av disse debattmiljøene vil vokse frem og bli seriøse, takket være verten som vet hva han driver med når han inviterer til stor fest.
Andre debattmiljøer vil vokse opp som ugressplantasjer, og med utspring som får sofistikert uvitende forståsegpåere til å utbasunere "kloakken" som fellesbetegnelse på alle som deltar i nettdebatt.
Sistnevnte ønsker ingen av oss, men er en direkte konsekvens av besserwissernes nedlatende holdning til alt de ikke forstår. Førstnevnte er journalistikkens fremtid, og oppskriften er enkel. Det dreier seg om oppdragelse.
Oppdragelse
Nettdebattanter har mye til felles med unger. Hvis de følges opp og gis en god oppdragelse, blir de fleste lovlydige og gode samfunnsborgere. Hvis de ignoreres, blir de ikke det.
Når mine barn bruker ord og uttrykk som de har plukket opp fra andre, så påpeker jeg det og gjør det klart at de ikke får lov til å bruke slike ord. Jeg lærte forøvrig mine første banneord fra min far da han monterte flatpakker fra Ikea, og må innrømme at mine barn trolig har plukket opp noen upassende uttrykk fra meg. "Ape se, ape gjøre", og slik er det også i nettdebatten.
Litt eldre unger, ungdom, nøyer seg ikke med banneord. Når de står og kjeder seg kan de fort finne på noe tull. Foreldre som ser ungdommen samle seg og bli urolige, kan ikke trekke for gardinene, late som ingenting, og vente til hærverket starter for så å ringe politiet. De må ta grep før det utvikler seg i gal retning. Det samme må nettavisenes redaksjoner gjøre med nettdebatten.
Det vil alltid være noen drittunger som finner på faenskap, og noen ungdommer som knuser en rute. Det må reageres mot de som går så langt, men med litt oppdragelse og deltagelse i ungenes oppvekst, kan vi redusere antall farlige pøbler til et håndterbart mindretall. Det samme kan vi gjøre med deltagerne i nettdebatten.
Det er derfor nødvendig at journalister, redaktører og andre medieledere går foran med et godt eksempel, og sender et tydelig signal om hvordan man oppfører seg i norske nettdebatter.
Vi må ta ansvar for samfunnsdebatten, og vi må delta i nettdebatten.
Hvordan?
Journalister skal ikke bry oss med å diskutere innholdet i artiklene sine. Profesjonelle journalister skal ha et distansert forhold til det de skriver om, uavhengig av sin egen ideologi, politiske overbevisning eller annen personlig grunn til å påvirke en artikkels vinkling i favør av egen sannhet.
Når jeg sier at journalistene skal delta, så er det i en begrenset form og med konkrete hensikter.
Journalistene skal vise at de tar ansvar for det de skriver ved å rette opp eventuelle feil, samt svare på spørsmål når hele eller deler av innholdet misforstås.
Meninger om selve saken bør de holde unna egen artikkel, og heller skrive om i en separat kommentar eller på en egen blogg.
Alle må delta
Alle, absolutt alle, bør delta i samfunnsdebatten, og nettdebatten er nøkkelen til deltagelsen.
Takket være internett kan vi idag delta i nettdebatter rundt om på internett gjennom PC-en og mobilen. I tillegg er det mulig gjennom andre nettilkoblede enheter som for eksempel spillemaskiner som Xbox og Playstation, og etterhvert kommer det også mange nye internettilknyttede systemer som gjør det mulig å delta på egne premisser tilpasset egne preferanser.
Jeg mener at vi ikke bare må tilate alle å delta, men at vi også må oppfordre til det, og legge tilrette for at nettdebatten, og dermed samfunnsdebatten, går i riktig retning.
"Vi har ikke tid"
Det er et generelt paradoks at de som har mest å gjøre, er de som får gjort mest. Jeg håper at vår statsminister er en av de...
Jens Stoltenberg bør delta i nettdebatten.
Ikke gjennom en PR-rådgiver eller en sekretær som skriver på hans vegne, men på egenhånd. Han bør sette seg ned, lese innlegg som kommer, og gi ett (1) svar, på gode journalistiske artikler som omhandler han og regjeringen.
Statsministeren, toppledere og andre "viktige personer" har en travel agenda, og alle vil ha en bit av deres timeplan. Unnskyldningen om at det tar for mye tid å delta i nettdebatt er forståelig, selv om den bygger på manglende forståelse.
Slik deltar du
Det er ikke nødvendig å delta i alle nettdebatter, eller å svare alle som spør om noe, eller som kommer med kritikk. Det holder å lese det viktigste, og å svare en eller to ganger.
Hva som er viktigst å lese er enkelt. Det er den beste journalistikken.
Følg gjerne følgende debattoppskrift hvis du er Jens Stoltenberg eller en annen VIP:
- Gå inn på den beste artikkelen til den beste journalisten i det beste journalistiske miljøet som skriver om deg, din bedrift, din regjering eller hva det måtte være du er øverste ansvarlig for.
- Les de beste kommentarene.
- Svar på det beste innlegget, og skriv under med fullt navn.
- Les de beste svarene på ditt innlegg, men vurder selv om de er gode nok til at du bør skrive et innlegg til.
Kvalitetsjournalistikk
Journalistikken trenger samfunnsdebatten for å overleve, men ambisjonene bør være mye høyere enn det.
Mens Sutreklubben Greis mange medlemmer i medie-Norge vandrer hvileløst rundt med dommedagsplakaten i hånden og proklamerer journalistikkens død, er vi mange som jobber med å fremskynde fremtidens kvalitetsjournalistikk. Dere vil se oss hvis dere setter dere ned, holder kjeft, og lukker opp ører og øyne.
Det blir en turbulent periode i tiden fremover, men vi står på startstreken for journalistikkens gullalder.
Nettdebatten er bare en av flere grunner til det, men den er en kritisk ingrediens. Hvis vi medier fortsetter å rote til nettdebatten slik vi har gjort til nå, vil noen andre ta over vår rolle som samfunnsdebattens plattform. Isåfall blir det vanskeligere å lykkes med våre andre journalistiske initiativer.
Du og Jens bør bidra
Hvis du er interessert i journalistikken og/eller samfunnsdebattens fremtid, bør du bidra ved å delta i nettdebatten.
Hvor du deltar er ikke så farlig. Vi jobber med løsninger som vil få nettdebatten til å flyte på tvers av norske nettaviser, blogger og andre norskspråklige nettsteder. Systemer for å luke ut, og marginalisere de useriøse er også på vei.
Hvis du vil bli hørt i fremtidens samfunnsdebatt bør du starte nå, og opparbeide deg et godt navn og rykte gjennom å skrive seriøse debattinnlegg med fullt navn eller med et alias/nick/brukernavn som du vil identifiseres med.
Fremtidens samfunnsdebatt belønner kvalitet og seriøsitet. Den vil også fremtvinge bedre journalistikk.
Nettdebatt = Samfunnsdebatt
Samfunnsdebatt = Nettdebatt
Torsdag 2. april 17:00 arrangerer nystartede NONA (Norway Online News Assosciation) Den seriøse debatten om nettdebatten i lokalene til Aftenposten. Undertegnede vil innlede debatten sammen med representanter fra Edda Media, Origo og Underskog, samt redaktør Helge Øgrim i journalistenes fagblad. Deretter blir det åpen debatt, både i salen og på nett. Vel møtt!
