Tallet kommer fram i bakgrunnsmaterialet i en undersøkelse rådgivningsselskapet Efector har laget for bransjeorganisasjonen Energi Norge.
De 85 prosentene mener det er sannsynlig at innføringen av AMS (avanserte måle- og styringssystemer) ikke utløser nok nytte i nettet til å forsvare investeringen.
28,8 prosent av de spurte mener det er sannsynlig at nytten ikke er stor nok, 40,7 prosent mener det er «meget sannsynlig», mens 15,3 prosent mener det er «svært sannsynlig» at innføringen ikke utløser tilstrekkelig nettnytte.
AMS-utrullilngen innebærer at nettselskapene må installere "smarte strømmålere" hos sine kunder innen utgangen av 2018.
Ni av ti nettselskaper i Norge har fortsatt ikke valgt leverandør for sine smarte strømmålere.
Les også: Kraftbransjen stoler ikke på moderne IT
– Samfunnsøkonomisk lønnsomt
Næringspolitisk rådgiver Ole Haugen i bransjeorganisasjonen Energi Norge understreker at innføringen av AMS kan være samfunnsøkonomisk lønnsom selv om den ikke gir nok nytte i nettet til å bli bedriftsøkonomisk lønnsom.
Med begrepet «nettnytte» menes nemlig hvordan AMS kan bidra til å gjøre det enklere for kraftnettselskapene å drifte nettet. AMS kan for eksempel gjøre det lettere å finne feil eller spenningsfeil, gjennom at det installeres måleutstyr i hvert enkelt hus som bidrar til å lokalisere disse feilene og rapporterer til driftssentralen.
Haugen understreker at det er andre positive effekter som ikke kraftnettselskapene vil se direkte nytte av, som bidrar til å gjøre AMS-investeringen samfunnsøkonomisk lønnsom.
– Mulighetene for økt energieffektivsering og utvikling av et enda mer kundevennlig sluttbrukermarked for strøm kommer i tillegg til nettnytten, og slår positivt ut på det samfunnsøkonomiske regnestykke, sier Haugen.
Det var også dette Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konkluderte med da de vurderte AMS-innføringen som samfunnsøkonomisk lønnsom i 2007.
– Ikke undervurder nettnytten
Haugen advarer mot å nedvurdere den potensielle nettnytten for de enkelte nettselskapene.
Bruk av stadig flere apparater og utstyr som påvirker leveringskvaliteten i nettet, mer småkraft som mater inn i nettet gjør at selskapene vil trenge mer sanntidsinformasjon om hva som skjer i distribusjonsnettet. Flere selskaper ser nå på hvordan AMS kan benyttes i slike sammenhenger, understreker han.
– For eksempel var Gudbrandsdal Energi og Eidefoss AS tidlig ute med å innføre AMS, og de rapporterer om større nytteverdier for nettet enn det man i utgangspunktet la til grunn. Nettnytte er ikke en statisk vurdering, men må også sees opp mot nye krav til kundeservice, avregning og utfordringer for nettdriften, understreker Haugen.
Selv om ikke AMS i utgangspunktet gir nok nettnytte, vil kraftnettselskapene kunne kostnadsføre utgiftene i sine nettariffer.
Drift av kraftnett er nemlig en monopolvirksomhet, og inntektene avgjøres av inntektsrammesystemet. Det gjør at de mest effektive selskapene får sitte igjen med størst gevinst, og nettselskapene konkurrere seg imellom om å være mest effektive.
Les også: Moderne bygg skal levere strøm og overvåkes med sensorer
– Mangler insentiver
Per Just Skaret i rådgivningsselskapet Efector, som har laget rapporten for Energi Norge, er ikke overasket over at hele 85 prosent av de spurte ikke ser nettnytte.
– Nei, ikke ut fra hva som er den generelle stemningen blant nettselskapene. Gevinstene er ikke tydelige nok til anspore til rask utrulling. De fremtidige kostnadene og gevinstene av mer avansert nettnytte er ennå ikke så håndgripelige. Det samme gjelder mekanismer som fordeler kostnader og nytte i samspillet mellom forbruker, strømleverandør og de ulike nettnivåene, og da vil slike effekter ligge utenfor regnestykkene, sier Skaret.
Han mener nettreguleringen gjør at selskapene ikke har nok insentiver til å være først ute.
– Så lenge det ikke er åpenbart at innføringen gir raske lønnsomhetseffekter, opplever mange at inntektsrammeordningen heller motiverer til å legge seg midt i feltet, sier Skaret.
Han understreker imidlertid at det også er noen som har kommet til at de kan oppnå bedre investeringsforutsetninger ved å være tidlig ute, og at det veier tyngre.
Les også: Skal bygge verdens største batteri
Avviser kritikken
Avdelingsdirektør Ove Flataker i understreker at AMS-teknologien har utviklet seg mye siden vi utredet kost-nytte i 2007, og han mener nettselskapene nå får mer funksjonalitet for pengene.
– Dette bør kunne omsettes i økt nyttevirkning for nettselskapene og resten av samfunnet. Det er ikke grunnlag for å hevde at inntektsreguleringen virker slik at det generelt er lønnsomt å vente lengst mulig med AMS-investeringene. Det kan synes som om man har en for enkel tilnærming til hvordan nettselskapenes inntekter og kostnader påvirkes av investeringene, sier Flataker til Teknisk Ukeblad.
Han understreker at desto lengre man venter med AMS-investeringen, desto nærmere kommer man fristen for å innføre AMS.
– Det kan føre til press i leverandørmarkedet og økt kostnadsnivå. Det kan av den grunn være økonomisk lønnsomt å være tidlig ute, sier Flataker.
Les også: Data fra landets strømkunder kan bli lagret i Danmark
Forsvarer AMS-reguleringen
Han mener det ofte fokuseres for mye på hvordan AMS-investeringene påvirker NVEs effektivitetsmålinger, og understreker at disse målingene bare er en av flere faktorer som har betydning for nettselskapenes inntekter.
– Man utelater ofte å ta hensyn til faktorer som påvirker nettselskapenes inntekter i positiv retning. Det ble blant annet innført en endring i reguleringen i 2009 som gjør at virkningen av effektivitetsanalysene de to første årene blir ”nullet ut”, og en endring i 2012 som gjør at nettselskaper som investerer mer enn andre, får en større andel av bransjens samlede inntektsramme. Den siste endringen gjør det isolert sett lønnsomt å være tidligere ute enn alle andre, og ulønnsomt å være senere ute, sier Flataker.
Les også: Datatilsynet har gitt opp kampen
