Nexans' fabrikk i Halden ser ut som en fornøyelsespark med berg- og dalbane hvor man snur og vender seg. Men berg- og dalbanen er transportlinjen som brukes til å flytte kabel mellom de ulike produksjonsenhetene på fabrikken. Og her er det ikke bare fornøyelig heller, etter at svenske myndigheter tidligere i år nok en gang ga planene om fordyping av innseilingen gjennom Ringdalsfjorden en kald skulder.
Problemet for Nexans er at skipene som frakter kablene fra fabrikken, er blitt så store at de ikke lenger får plass i innseilingen i denne grensefjorden mellom Norge og Sverige.
Dermed må kabelen ofte lastes om og fraktes ut på lekter, noe som gir store ekstrakostnader, opptil 15 millioner kroner per skipslast. Dette bidrar til at Nexans taper kontrakter.
200 ingeniører
Den franske kabelprodusenten Nexans har fem fabrikker i Norge og om lag 1500 ansatte. Den største fabrikken ligger i Halden. Der designes, testes og produseres selskapets sjøkabler. 850 personer jobber på fabrikken, 200 av dem er ingeniører. Nexans Norway hadde i 2014 en omsetning på 6 milliarder kroner.
En av Halden-fabrikkens største utfordringer er de tre undersjøiske tersklene i fjorden ved Svinesund (se kart). Høyden på disse må reduseres med ca. fire meter for at de store skipene skal komme ut uten problemer.
Den svenske miljøministeren Åsa Romson har imidlertid advart mot at dette kan skade revene ved fjordens munning alvorlig.
En rapport laget ved Universitetet i Göteborg i 2015 advarer også mot at utdypingen kan føre til endrede strømningsforhold slik at bunnsedimentene med giftige tungmetaller fra gammel industrivirksomhet vil virvles opp, og i verste fall flyte ut av fjorden. Der ligger nasjonalparkene Kosterhavet og Ytre Hvaler.
I sedimentene finnes det ifølge rapporten veldig høye forekomster av arsenikk, kadmium, kobber, bly, kvikksølv og sink.
Hjelp i begrepsjungelen: Dette er forskjellen på lumen, lux og candela
Risikabel omlasting
For at den svenske regjeringen skal si ja til utvidelsesprosjektet, krever de at det bevises at det ikke finnes noen andre alternative løsninger.
På bakgrunn av dette ba det norske Samferdselsdepartementet i høst Nexans komme med argumenter for hvorfor det er viktig å utvide farleden.
I sitt svarbrev gir Nexans en detaljert beskrivelse av hvordan den grunne innseilingen hemmer utviklingen av fabrikken.
De viser til at når kundenes fartøyer er for store, må de spole om kabelen til en lekter med en svingskive. Deretter må lekteren taues til Fredrikstad. Der blir kabelen spolt til fartøyet som skal frakte kabelen videre til kunden. Dette øker ifølge Nexans risikoen for personskader og forlenger leveringsoperasjonen med en til tre uker.
Levetiden på kablene forringes også på grunn av den ekstra spoleoperasjonen og håndteringen.
Fartøyene som brukes til kabelfrakt i det europeiske markedet er de siste årene blitt så store at det er «en kontinuerlig usikkerhet» om de kommer inn til fabrikken eller ikke.
«Situasjonen fordyrer derfor Nexans sine leveranser og svekker vår konkurranseevne i forhold til konkurrerende leverandører på verdensmarkedet», skriver Nexans.
Norsk gjennombrudd: Norsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder
– 15 millioner i ekstrakostnad
Som eksempel nevner Nexans et prosjekt i Nordsjøen der de måtte legge inn en ekstra kostnad på ca. 13 millioner kroner i kostnadskalkylen fordi kunden ikke kunne gå inn til Halden for å laste kablene.
«Høy pris på nettopp installasjon var en av hovedårsakene til at vi ikke vant denne kontrakten», skriver Nexans.
To kabler på ca. 5500 tonn hver som skulle til Abu Dabi, måtte fraktes i lekter til Fredrikstad og lastes om der. Det ga en ekstrakostnad på ca. 15 millioner kroner. Denne kostnaden måtte Nexans selv ta for å sikre leveransen.
Det samme måtte gjøres med en kabel på 7.300 tonn som skulle til Saudi-Arabia. Dette kostet ifølge selskapet også om lag 15 millioner kroner.
En annen kabel, som skulle til britisk sektor i Nordsjøen, ga av samme grunn en ekstrakostnad på ca. 12 millioner kroner.
Hvert enkelt av prosjektene har typisk en verdi på mellom en halv og én milliard kroner.
– Da blir disse ekstrautgiftene store med tanke på at de er ren kostnad, uten mulighet for fortjeneste. Hvis vi legger til kostnadene for risikoen, vil summene dessuten øke betydelig, sier assisterende prosjektdirektør Rune Støten i Nexans til Teknisk Ukeblad.
Det har også vært flere tilfeller der et ferdig opplastet skip har måttet ligge og vente i Halden fordi høytrykk har ført til at sjødybden blir for liten til å komme ut av fjorden igjen.
Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier: Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier og halverte strømregningen
60 millioner
I en utredning fra 2001 konkluderte Kystverket med at en utvidet farled vil gi plass til ti meter dype skip, og at det vil gjøres inngrep på ca. 820 meters lengde, over en strekning på i alt ca. 2880 meter.
Det ville omfatte mudring av ca. 40.000 kubikkmeter løs masse og sprengning av om lag 38.000 kubikkmeter fast fjell.
Utvidelsen av farleden ble i 2001 kostnadsberegnet til ca. 60 millioner kroner. Utredningen ble fulgt opp med en rapport fra Norconsult i 2010, som konkluderte med at det burde settes i gang en ny utredning.
Nexans understreker at en utbedring av farleden ikke bare kommer nordmenn til gode.
– Dette er veldig viktig for regionen vår. Det er ikke mye industrivirksomhet i nærheten på svensk side av grensen. Vi har ca. 85 svenske ansatte som daglig pendler over, og vi har 300 leverandører i Sverige som vi kjøper råvarer av for flere hundre millioner kroner i året. Så svenske myndigheter bør være interessert i at vår virksomhet utvikles, sier Støten.
– Hvilke konsekvenser kan det få hvis utbedringen ikke gjøres?
– Etter hvert som skipene stadig blir større, vil dette hefte ved oss i stadig større grad. Da vil utviklingen kunne stagnere og vi risikerer at investeringene her reduseres. Det vil hemme den sunne utviklingen vår, sier Støten.
Sprenger og borer: Her bygger de nytt kraftverk 1450 meter inne i fjellet
– Viktig sak
Nexans ønsker at det settes i gang en konsekvensutredning av prosjektets miljøkonsekvenser, og at utredningen skjer i samarbeid mellom Norge og Sverige. Selskapet ber om at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen hjelper til med å skape fortgang i prosessen.
Statssekretær Reynir Jóhannesson i Samferdselsdepartementet sier til Teknisk Ukeblad at saken er viktig for regjeringen, siden den handler om mange arbeidsplasser.
– Vi har også løftet fram for svenske myndigheter hvor mange svenske arbeidsplasser som berøres, og at det ikke bare er en norsk sak. Vi forsøker å bruke alle argumenter, men svenskene er ikke spesielt opptatt av saken, sier han.
– Hvorfor tror du de ikke bryr seg så mye om det?
– Det handler om naturvernet. Ett eller annet sted i systemet har de på et tidspunkt bestemt seg, og valgt å ikke bevege seg fra det standpunktet overhodet, uansett hvilke argumenter man har kommet med, sier Jóhannesson.
Siden fjorden flere steder er smal, vil det ikke være mulig å gjøre utvidelsen kun på norsk side, understreker han.
Norges første moderne «offgrid»-hus: Her bor de helt avkoblet fra både strømnett, vann og avløp
Beskyttet av EU-direktiv
Miljøminister Åsa Romson har overfor norske myndigheter understreket at området er «særskilt sårbart fra et økologisk synspunkt», og at det er viktig for fiske, naturvern og friluftsliv.
Saken har også vært tatt opp i den svenske Rikdsdagen, og Romson har der forsikret om at hun vil fortsette å sikre en langsiktige beskyttelse av de verdifulle naturmiljøene i grensetraktene.
Samtidig har hun understreket at om prosjektet skal gjennomføres, må det få tillatelse både av lensstyrelsen, av mark- og miljødomstolen og av regjeringen.
Kystverket i Norge har ikke hatt særlig tro på at svenskene vil endre mening og gi sin tillatelse til prosjektet. De har vist til at Ringdalsfjorden og den indre delen av fjorden, Iddefjorden, er en del av et såkalt Natura 2000-område, et nettverk av beskyttede naturområder i EU i henhold til art- og habitatdirektivet.
Ifølge Länsstyrelsen vil en utdyping fjerne revområder som skal beskyttes gjennom Natura 2000. Økt vannutskiftning som følge av utdypingen kan dessuten påvirke Natura 2000-området Koster-Väderöfjorden, med ett av få levende Ögonkorallrev i Singlefjorden.
Vekket oppsikt: Nå hagler det inn med forespørsler om den nye superkrana
«Svært lite realistisk»
Kystverket understreket i et brev til Samferdselsdepartementet i januar 2015 at det i Sverige ikke var avklart om samfunnsnytten for Norge var et relevant hensyn å legge vekt på.
Kystverket vurderte det da som «svært lite realistisk» å få gjennomført utdypingen av utseilingen.
Rune Støten svarer slik på om han tror utdypingen av fjorden kan skade revene ved fjordens utløp og virvle opp giftig bunnslam.
– Det er nettopp konsekvensene av tiltaket vi vil få klarhet i. Vi ønsker å få på plass en grundig og uavhengig konsekvensutredning slik at alle fakta kommer på bordet. Først når dette foreligger vil man ha grunnlag for å ta avgjørelser om hva som eventuelt kan gjøres. Jeg ønsker ikke å synse rundt eventuelle miljømessige konsekvenser av tiltaket, men det er viktig å huske på at vi bare snakker om å ta vekk toppen av tersklene, uten å røre bunnsedimentene, sier Støten.
Mitt skip er lastet med... Mitt skip er lastet med...skip
– Svenskene er utydelige
Reynir Jóhannesson synes brevene fra svenske myndigheter er upresise.
– Det er litt uklart hva de mener. Jeg er litt skuffet over hvor utydelige de er. De viser til gamle vedtak og alle tingene som er gjort og sagt. Nå må vi finne ut om de ikke har noen vilje til å gjennomføre saken, eller om det dreier seg om at de ikke har prioritert den. Altså om det er mulighet for at de synes en utvidelse av farleden er interessant og fornuftig.
For dette berører arbeidsplasser både i Norge og Sverige. Begge landene er i en situasjon hvor vi bør gjøre alt vi kan for å bevare arbeidsplasser og skape nye, sier han til Teknisk Ukeblad.
Statssekretæren understreker at det ikke vil være noe poeng å lage nok en utredning av saken kun fra norsk side.
– Man kan jo ensidig gjøre alle undersøkelser man vil. Men poenget må være å bruke penger på noe som er realistisk. Vi bestemmer over norsk territorium, men har ingen rett til å gjøre noe på svensk territorium. Vi har fått opp alt vi kan av faktainformasjon om dette. Men om noe skal skje, må vi ha med svenskene, sier Jóhannesson.
Teknisk Ukeblad har ikke lyktes å få kommentar til saken fra den svenske miljøministeren.
Her er planene: Slik vil ekspertene bygge Stad skipstunnel
