NHO har for første gang sendt en klage på et stortingsvedtak til ESA, EØS-avtalens overvåkingsorgan, melder Aftenposten.
Nye bedrifter får ikke
Klimakvoteloven ble vedtatt i juni, og pålegger kvoteplikt for CO2-utslipp for store deler av norsk industri. Stortingsvedtaket var et ledd forberedelsene for Norge om å bli en del av EUs indre kvotemarked.
Stortinget vedtok at norske bedrifter får færre gratis klimakvoter enn bedrifter i EU. I tillegg får norske industribedrifter som er etablert etter 2001 ikke tildelt gratiskvoter.
Flere norske industribedrifter har reagerer kraftig på dette.
Kjemper mot kvoteplikt for miljøprosjekt
At nye bedrifter med utslippskilder ikke får gratiskvoter, og dermed må kjøpe alle kvotene selv, er punktet NHO reagerer skarpt på.
Færre nyetableringer
- Å sette et slikt skille innebærer forskjellsbehandling av eksisterende bedrifter i Norge uten at det får noen miljømessig effekt. Bedrifter som har investert i ny og moderne teknologi blir straffet ved at de blir nødt til å kjøpe kvoter. Vi mener dette strider med EØS-avtalen, sier NHO-sjef Finn Bergesen til Aftenposten.
Bergesen mener også vedtaket er konkurransevridende mellom norske bedrifter og tilsvarende bedrifter i EU.
Resultatet av forskjellsbehandlingen vil være færre nyetableringer i Norge, fordi bedrifter med vesentlige utslipp ikke vil investere i Norge. Dermed blir det også færre arbeidsplasser i Norge, mener Bergesen.
Ikke utslippskutt
I tillegg mener NHO at Regjeringens forsøk på å gå lenger enn EU på dette området ikke fører til reduksjon i utslippene av klimagasser.
- Mye tyder på at forskjellsbehandlingen i klimakvoteloven heller kan gi høyere globale utslipp, sier Bergesen. Så lenge forskjellsbehandlingen ikke har positive miljøvirkninger er den uforenlig med EØS-avtalen, og Norge er dermed forpliktet til å likebehandle nye og etablerte utslippskilder ved kvotetildelingen, sier Bergesen i en pressemelding.
