I lille Alta, nesten helt på toppen av Norge, holder lille North Energy hus.
Det nordnorske oljeselskapet, som sitter på flere potensielt interessante lisenser i Barentshavet, Norskehavet og i Nordsjøen, prøver fremdeles å finne ressursene de store oljeselskapene ikke klarer å finne.
Selskapet har siden starten i 2007 vært med på ni leteboringer. Selv om det har vært gass i alle gassprospektene, var det kun den første brønnen som fant kommersiell gass og ga penger i kassen.
Ingen av de neste åtte bar frukter med tanke på produksjon. Slikt koster.
Les også: 40 prosent av Norges oppdagede olje kan ikke tas opp
Dårlige tall
Regnskapene gjennom årene har vært preget av røde tall, og selv om 360 millioner kroner kom inn på konto gjennom en emisjon og et obligasjonslån tidligere i år, gikk selskapet i minus med 27,9 millioner kroner i årets første kvartal.
– Vi har hatt litt stang ut, men at vi er på sporet av hydrokarboner hele tiden er det ikke tvil om. Vi har vært uheldige. Man må ha litt flaks. Og jo mindre flaks man har, jo mer penger må man ha, sier administrerende direktør Erik Karlstrøm til Teknisk Ukeblad.
Stor skuffelse
Bortsett fra Fogelberg-funnet, der selskapet riktignok solgte sin andel til Centrica Resources for drøye 70 millioner kroner, har det vært skralt med funn for selskapet.
Norvarg, et gassfunn selskapet egentlig så på som drivverdig og aktuelt for utbygging, ble i fjor foreløpig lagt på is av operatør Total E&P Norge på grunn av for dårlig lønnsomhet.
Igjen satt skuffede ansatte som ikke visste helt hva de skulle gjøre. Endelig, etter flere år traff de blink, men «glem det», fikk de høre. Nettopp denne delen av å være et lite selskap er utfordrende, innrømmer Karlsen.
– Norvarg var en stor skuffelse for oss. Et selskap som Total har mange andre ting å holde på med. Jeg vil ikke snakke om hva som skjedde i lisensen, vi fant ikke produksjonsrater som genererer tilstrekkelig med penger i de to første brønnene. Det viktigste i denne bransjen er at man lærer seg reglene fra OED, Petroleumstilsynet og alle de andre instansene som passer på oljevirksomheten. Det er også noen regler som ikke står noen plasser som det tar litt tid å lære, sier han.
– Vi må jo innse at store selskaper har andre strategier, og vi må finne oss i at man ser ulikt på ting. Det er på et vis slik verden er, og det aksepterer jeg. Men dette er et funn som kunne gjort mye for oss, sier Karlstrøm.
Les også: Statoil-direktør «nappet» av omstridt gassturbin fra Sverdrup-modell
Hentet ny inspirasjon
Selskapet ristet likevel av seg skuffelsen. Frisk kapital ble sikret, blant annet gjennom trykking av nye aksjer.
Samtidig ble avtaler undertegnet, både med TGS for å få seismikk fra Barentshavet og EMGS for å få tilgang til 3D-data fra samme område. Sistnevnte selskap byttet for øvrig inn North Energys utestående lån med aksjer i det nordnorske oljeselskapet.
Samtidig ble flere ansatte skyflet ut dørene, mens flere geologer og geofysikere kom inn. Det var en god, gammeldags snuoperasjon.
Resultatet, sier Karlstrøm, er at man nå har et «tightere» lag som kjører hvert enkelt prospekt gjennom en kvern med fem-seks prosesser for å sikre høyest mulig sjanse til å treffe med en leteboring.
Samtidig har selskapet gått bort fra å lete etter olje og gass. Nå er det kun olje som gjelder.
Viktige boringer
Fem prøveboringer er planlagt gjennom 2014 og 2015, og den det kanskje knytter seg mest spenning til er det Statoil-opererte Pingvin-prospektet i Barentshavet.
Pingvin ligger vest for Johan Castberg-feltet og kan med hell gi Statoil bedre insentiver til å bygge ut Castberg, et felt oljeselskapet ikke helt finner ut hva det skal gjøre med.
Boringen på Pingvin startet 19. august og skal være ferdig om litt under to uker.
I tillegg er det fire andre boringer på gang:
- Det Maersk-opererte Tvillingen Sør-prospektet i Norskehavet (første kvartal 2015),
- Det Tullow-opererte Zumba-prospektet i Norskehavet (første kvartal 2015),
- Det Lundin-opererte Ørnen-prospektet i Barentshavet (første halvdel av 2015),
- Det Edison-opererte Haribo-prospektet i Nordsjøen (tredje kvartal 2015).
Les også: 25 prosent av all uoppdaget olje i verden kan ligge bak iskanten
Må finne olje
– Den korte konklusjonen er at vi ser etter olje. Det må være olje, og gjerne nær infrastruktur. Vi bør ha et oljefunn de neste to årene, ellers ser det svært utfordrende ut. Vi tror de fleste prospektene ligger på mellom 40 og 50 prosent treffsannsynlighet, og klarer vi å redusere andelen vi har i hver enkelt lisens kan vi være med på et sted mellom syv og ti brønner. Det burde gi gode odds, sier Karlstrøm.
– Vi får aldri hundre prosent treff, men det ligger an til at vi kan gjøre ett til tre funn i løpet av de neste to årene. Det skal ikke mer til for at alt blir annerledes for oss. Når det skjer noe i Barentshavet, og jeg sier ikke hvis det skjer noe, har vi en svært solid posisjon vi ikke vil gi fra oss. Når man vedtar å bygge ut infrastruktur, blir vi verdt mer som selskap, slår han fast.
– Klarer du å se spenningen med skattejakten etter syv år som leder?
– Hehe, vi trenger ikke mer spenning nå. Jeg eier jo også en del av selskapet, så privat er også forskjellen på en vellykket og tørr brønn stor. Det er fryktelig spennende, og spennende hele tiden, sier han.
Les også: Barentshavet var oljeindustriens nye lekeplass. Nå utsettes prosjekter og funn leveres tilbake
Får ikke en sjanse til
Analytiker Christian Yggeseth i finansselskapet Arctic Securities er enig i at selskapet må gjøre drivverdige funn i løpet av de neste 18 månedene hvis det skal ha håp om å overleve.
– Jeg vil påstå at selskapet er finansiert for fire-fem brønner til. De har nå fått en sjanse av kapitalmarkedet, men de får ikke en til. Blir det ikke funn nå, kan det blir spikeren i kista. I løpet av 2015-programmet bør de ha gjort ett eller to funn for å ha livets rett. Gjør de det, kan de raskt snu seg rundt og kapitalisere seg på dette. Spørsmålet er om det skal fortsette å være et leteselskap, sier han til Teknisk Ukeblad.
– Gjør North Energy ett godt funn er det mye de kan bruke det til. Det kan bli en totalforvandling for dem. Selskapet har en interessant lisensposisjon i et område hvor større utenlandske selskaper ønsker å styrke sin tilstedeværelse. Wintershall og Maersk har blant annet signalisert dette. Uroen i resten av verden gjør at mange ser mot politiske stabile områder, så der kan North Energy ha en fordel, sier Yggeseth.
Les også:
Sverdrup blir 8 ganger så tung som Gudrun og får flere senger enn Stavangers største hotell
Verdens første flytende LNG-anlegg skal ikke trenge vedlikehold på 25 år
Dette ville Tesla-sjefen gjort dersom han ledet et oljeselskap
