Som 18-åring ble Nina Holden fra Oslo første jente som vant Niels Henrik Abels matematikkonkurranse. Etter dette tok hun mastergrad i matte ved Universitetet i Oslo.
Hun holder et meget høyt nivå innen faget. Likevel ble overgangen til doktorgradsstudier i matematikk ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) bråere enn ventet.
Les også: Nå skal det bli vanskeligere å få A eller B Fem studietips fra mattegeniene
Drivkraft
– Arbeidsmengden er høy, og det var spesielt tøft å venne seg til det høye nivået og tempoet det første semesteret. Det ble regnet som en selvfølge at man kjente til begreper jeg aldri hadde hørt om fra min tid i Oslo. Det gjaldt begreper innen teoretisk matte, særlig i geometri og algebra, forteller 27-åringen.
Nå har hun funnet seg godt til rette i Cambridge, som er nabobyen til Boston. Miljøet ved MIT preges av folk med stor interesse for matematikk. Holden forteller at de fleste bruker mye tid på studiet, også på fritida.
– Det er utrolig mange dyktige folk her. Jeg er imponert over hvor tidlig mange spesialiserer seg innen matte. Flere ganger har jeg opplevd at bachelorstudenter kan mer enn meg. MIT har programmer der elever i videregående skole og studenter på bachelornivå får delta i forskningsprosjekter med PhD-studenter og professorer, sier hun.
Les også: Unngå denne fellen hvis du vil ha matteflinke barn
Tidlig start
– Bør Norge gå for tidligere spesialisering innen fag som matematikk?
– Jeg er ikke tilhenger av tidlig spesialisering innen matte på bekostning av andre fag. Men jeg synes det er viktig å legge til rette for elever som ønsker å gå raskere frem enn det vanlige pensumet legger opp til. Jeg tror det hadde vært fint med mer nivådeling – det vil gi bedre undervisning for alle elevgrupper, sier hun, vel vitende om at dette berører en aktuell debatt hjemme i Norge.
For omtrent slik har omtalen av realfag i Norge vært de seneste årene: «Realfagskrise». «Norske elever ligger langt bak elever i andre land». «Norske jenter skyr realfag».
– Vil man komme på nivå med de beste internasjonalt, må man starte tidlig. I tillegg er det interessant å se at her i USA er det enda større fokus enn i Norge på å rekruttere kvinner til realfag. Her er det vanskelig for kvinner å satse på en akademisk karriere, siden årene før man får fast ansettelse (tenure) krever ekstremt hard jobbing og er vanskelig å kombinere med familieliv. MIT jobber med å rekruttere kvinner. Jeg synes særlig de månedlige lunsjene med de andre jentene på matte er inspirerende. Her får vi ofte besøk av kvinnelige professorer som forteller om hvordan de er kommet dit de er i dag, sier hun.
Les også: Så mye betyr karakterene for lønna
Tester og anbefalinger
– Jeg søkte meg til MIT for å få jobbe med noen av de beste forskerne innen mitt felt, og for å bli kjent med et nytt fagmiljø og et nytt land. Men jeg har ikke alltid visst at jeg ville gå denne veien, sier hun.
Etter masterstudiene på Blindern hadde hun nemlig et avbrekk i en «vanlig jobb» utenfor akademiske kretser. Hun jobbet tre år i Statkraft.
– Der jobbet jeg med mye annet enn matematikk – fra trading i Tyskland og Brasil, via energipolitikk i Brussel til markedsanalyse i Oslo. Dette var spennende år. Når man starter på en doktorgrad er det verdifullt å ha bakgrunn fra et ikke-akademisk miljø, sier Holden.
Les også:
