Tidligere i januar presenterte professor Karen Helene Ulltveit-Moe Arbeidstidsutvalgets konklusjoner og anbefalinger.
Blant forslagene i innstillingen er en utvidet bruk av stillinger hvor arbeidstaker er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene, som blant annet ikke gir rett på overtidsbetaling, såkalte «særlig uavhengige stillinger».
Mange ingeniører er allerede i dag er ansatt i slike stillinger.
Utvalget foreslår at personer ansatt i «delvis uavhengige stillinger» også skal unntas fra vanlig arbeidstid, og skal kun ha en begrensning på en samlet ukentlig arbeidstid som ikke kan overstige 48 timer i gjennomsnitt over 16 uker, og minimum åtte timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer.
– Etter våre beregninger vil det innenfor disse grensene være mulig å jobbe 16 timer hver dag i mer enn seks uker i strekk, sier advokat i Nito, Kirsten Rydne, til Teknisk Ukeblad.
- Har betalt skatt til Norge i flere år: Har betalt skatt til Norge i flere år, men får ikke et rødt øre fra Nav etter å ha mistet jobben
36 prosent uten overtidsbetaling
Dagens lovverk unntar arbeidstakere ansatt i såkalte «særlig uavhengige stillinger» fra arbeidstidsbestemmelsene. Dette er personer som ifølge lovverket skal være ansatt i stillinger med klare lederfunksjoner. Her finnes ingen rammer for arbeidstid.
Nito mener det allerede i dag er for mange som ansettes i slike stillinger, som ikke faller inn under bestemmelsene.
– Vi vet at det i dag er for mange som ansettes i «særlig uavhengige stillinger», og som dermed ikke har rett på overtidsbetaling. Det er nesten bare ledere med stort ansvarsområde og mulighet til å delegere oppgaver som burde være i denne kategorien, ikke nyutdannede. Man går jo ikke rett ut i en særlig uavhengig stilling, påpeker Rydne.
Tall fra Nitos lønnsstatistikk viser at det i 2015 var 36 prosent av deres medlemmer i privat sektor som ikke hadde rett på overtidsbetaling. Tallet for nyutdannede uten overtidstillegg var i 2014 23 prosent, og har trolig steget til over 30 prosent i 2015, men tallmaterialet er litt for lite til at Nito ønsker å slå det fast med sikkerhet.
Dersom det åpnes for at flere arbeidstakere skal unntas fra arbeidstidsbestemmelsene, vil dette ramme enda flere ingeniører.
- Arbeidsledig sivilingeniør studerte i fire dager: Arbeidsledig sivilingeniør studerte i fire dager: Mistet all Nav-støtte
– Forferdelig dårlig forslag
Utvalget skriver i sin innstilling at «en ansatt i delvis uavhengig stilling vil ha en arbeidstid som ikke fastsettes på forhånd eller kan fastsettes av arbeidstakeren selv.
Den ansatte vil videre ha en stilling som er ansvarsfull med noe selvstendig beslutningsmyndighet, i hovedsak bestemme når, hvor og hvordan arbeidet utføres, og i hovedsak bestemme omfang på arbeidet, enten direkte eller gjennom myndighet til å delegere.»
Nito mener forslaget åpner for at veldig mange av deres medlemmer kan ende med en avtale, hvor de kan måtte jobbe lange perioder med ekstremt lange arbeidsdager.
– Sett fra vår side er dette et forferdelig dårlig forslag. Det kompliserer et allerede komplisert regelverk og har stort skadepotensiale. Utvalget foreslår å utvide den gruppen som praktisk talt ikke har beskyttelse i arbeidstidsbestemmelsene. Med de begrensningene som foreslås for denne gruppen, så kan man ende med helt ekstreme arbeidstidsordninger, påpeker Rydne.
– Det vet man er helsefarlig. Åtte timers arbeidsfri gir deg ikke engang mulighet til nok søvn, spesielt ikke om man bor et stykke fra arbeidsstedet. Og ikke minst er 16-timersdager, uten rett til fri i helgen, vanskelig å forene med et vanlig familieliv, legger juristen til.
.png){kind=logo}
- «For pen» for yrket sitt: – Det er ikke slik en kvinnelig ingeniør ser ut
– Uheldig
Rydne mener det nye forslaget rigger til for ville tilstander.
– Vi vet at flere av de arbeidstakerne som er unntatt i dag lever med urimelig høye forventninger fra arbeidsgiver om leveranse. Det resulterer i at det jobbes urimelig og uforsvarlig mye, sier hun.
Juristen påpeker at dette er spesielt uheldig med tanke på et trangere arbeidsmarked for ingeniører, med stigende arbeidsledighet og stor usikkerhet.
I et arbeidsmarked hvor det er knapphet på jobber i noen sektorer, blir presset på arbeidstakere større, og da strekker man seg som arbeidstaker.
Hun fremhever at nyutdannede gjerne befinner seg i en spesielt sårbar stilling. Det er ofte snakk om deres første jobb, de vil ikke risikere å protestere på stillingstypen i frykt for å miste jobbtilbudet, og de har et behov for å vise seg frem, vise at de kan levere.
– Når det da knapt er noen rammer for hvor mye de kan jobbe, så er overbelastning en reell fare.
- På jobbjakt? Dette er Googles formel for den perfekte CV
Tror problemet vil øke
Juristen mener at å presse arbeidstakerne kun gir en kortvarig gevinst, og er bekymret for at flere skal bli utbrent.
Allerede i dag mottar Nito flere henvendelser fra medlemmer som jobber mye og som vil vite hva slags rettigheter de har, når de har rett på å si nei. Disse kommer også fra nyutdannede ingeniører som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene.
– Vi ser at flinke folk slutter i jobben fordi presset blir for tøft. Vi får tilbakemeldinger om at folk er tynnslitt. Vi ser at mange sykemeldinger er direkte arbeidsrelatert, med både psykiske og kroppslige plager på grunn av stress, sier hun.
– Hensikten med dette lovforslaget er at gruppen som kan unntas fra vanlig arbeidstid skal økes. Så dette problemet vil øke. Vi får et helsefarlig arbeidsliv, hvor det legges til rette for en kultur for grenseløs jobbing, for i praksis er det så vide rammer at det ikke er noe vern, understreker Rydne.
– Dagens lov er for rigid
Leder for Arbeidstidsutvalget, Karen Helene Ulltveit-Moe, mener det er viktig å se forslaget om delvis uavhengige stillinger i sammenheng med innstramminger for bruken av særlig uavhengige stillinger.
– Dette unntaket brukes i dag til langt flere stillinger enn det som egentlig ligger i loven. Derfor bør loven presiseres, slik at vi tydeliggjør hvem som kommer inn under kriteriene. Samtidig er det andre som har behov for større grad av selvstendighet enn det loven legger opp til i dag, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Ettersom forslaget om delvis uavhengige stillinger inneholder rammer for arbeidstid, innebærer de en reell innstramming fra bruken av særlig uavhengige stillinger, hvor det ikke finnes begrensninger i det hele tatt.
De foreslåtte rammene tilsvarer dem som ligger inne i EUs arbeidsdirektiv.
– Mange arbeidstakere i dag er avhengig av å kunne jobbe mer i perioder. Eller de ønsker å bryte opp arbeidsdagen i to økter, i stedet for en lang. Det får de ikke lov til med dagens bestemmelser om arbeidstid og hviletid. Vi mener loven er for rigid i dag, det er enten eller. Dette er en oppmykning som vil komme begge parter til gode, og handler like mye om å ivareta arbeidstakernes behov som arbeidsgivernes, utdyper hun.
– Og skulle noen jobbe 16 timer om dagen i seks uker, så må de jobbe i under seks timer om dagen de neste ti ukene. I motsetning til de særlig uavhengige stillingene skal det for denne gruppen registreres arbeidstimer, det er ikke fritt frem, legger hun til.
80 år gammel lov
Ulltveit-Moe understreker at sammen med forslaget om delvis uavhengige stillinger kommer også et forslag om en rekke strenge kriterier for hvem som kan ha slike stillinger som skal nedfelles i loven.
Det blir også krav til at arbeidstaker skal samtykke til å ha denne typen stilling og at det må skrives inn i kontrakten.
– Det er ikke slik at halve arbeidsstyrken skal inn i denne kategorien, det er snakk om noen få prosent. Dette er myntet på personer med så stor grad av selvstendighet at de selv er i stand til å ivareta sitt vernebehov, sier utvalgslederen.
Hun poengterer at den nåværende loven for arbeidstid har vært uendret i 80 år, og at den ikke er tilpasset nye arbeidsformer.
– Vi snakker mye om et nytt arbeidsliv i kunnskapssamfunnet. Det er stadig utvikling, og da må vi ha en lov som er tilpasset at arbeidslivet endrer seg, at vi jobber på andre måter. Jeg mener selv det er et gode å kunne ha stor selvstendighet i jobben. Frihet over egen arbeidsdag er bra, sier hun.
- Behovsundersøkelse: Dette legger de som ansetter ingeniører mest vekt på
Ønsker diskusjon fremfor negativitet
Lederen for Arbeidstidsutvalget forklarer at de har tenkt mye på hvordan de skal sørge for at loven ikke skal misbrukes, og at det ikke skal være en ulempe for arbeidstakerne.
– Det er klart at vi er opptatt av helsefarene ved høy arbeidsbelastning. Derfor har vi også gått inn for at vi ikke vil røre på de generelle bestemmelser i loven. Det handler om at vi ikke ønsker at arbeidstakere skal føle press til å jobbe mer. Og så er det slik at det fortsatt er arbeidsgivers ansvar å sørge for en ansvarlig arbeidstid. Det gjelder for ledere også. Det er ikke noe de har lov til å bryte, presiserer hun.
Ulltveit-Moe understreker dessuten at innstillingen fra utvalget ikke er en ferdig spikret løsning.
– Dette er en skisse til en løsning. Så hadde det vært veldig fint om vi kunne få en diskusjon om hva som kan eller bør gjøres på andre måter, snarere enn at representanter for arbeidstakerne bare er negative, sier hun.
- Øystein (50) har en CV få kan matche: Øystein (50) har CV få kan matche - blir ikke invitert på intervju
