Fornyingsminister Rigmor Aasrud framhever i en pressemelding offentlige digitale tjenester, generelle IKT-relaterte formål og statlige IKT-prosjekter som en av statsbudsjettets vinnere (se fakta).
– Dette vil øke kvaliteten på offentlig forvaltning, og frigjøre tid som blant annet kan brukes til raskere saksbehandling og oppgaver som krever tilstedeværelse og personlig kontakt, uttaler Aasrud.
Ros til helsesatsing
Og på deler av budsjettet høster it-ministeren ros fra it-næringen.
– Vi er fornøyd med at regjeringen holder det de lover når satsingen på kjernejounal nå får 85 millioner. Vi i registrerer også at Helsedepartementet vil komme med en stortingsmelding om eHelse neste år, noe vi applauderer, sier Fredrik Syversen i IKT-Norge.
– Ingen offensiv satsing
Samtidig vanker det ris bak speilet fra Samlet bruker altså regjeringen om lag 500 mill. på ulike ikt-fornyingstiltak, hvor Nav og Politiet framstær som vinnerne.
Stockholm by bruker til sammenligning om lag 20 mrd. på denne type tiltak de neste fire årene, påpeker IKT-Norges generalsekretær Per Morten Hoff.
– Det er positivt at man viderefører igangsatte fornyingsprosjekter i bl.a. NAV, politiet og helsesektoren, men vi savner de store nye digitaliseringsprosjektene, sier Hoff.
Han mener størrelsen på satsingen ikke reflekterer Statsrådens uttalte ambisjon om et digitalt førstevalg.
– De grepene man gjør nå, gjør ikke at digitale løsninger blir førstevalget – noe som må være målet, sier han.
Frykter utflagging av softwareselskaper
IKT-Norges største skuffelse er at det fortsatt ikke er kommet noen avklaring rundt situasjon for norske softwarebedrifter, som over lang tid gjennom IKT-Norge har kjempet for endrede skatteregler for avskrivning av FoU-investeringer.
– Vi er svært skuffet over at Regjeringen ikke har rettet opp den uheldige forskjellsbehandlingen norske softwarebedrifter opplever knyttet til avskrivningssatser for FoU. Vi frykter utflytting av norske softwareselskaper hvis dette ikke rettes opp, sier Hoff.
Han mener regjeringen viser at den prioriterer landets solnedgangsnæringer, når avskrivningsreglene for produksjonsinnretninger i industrianlegg og husdyrbruk i landbruket samtidig bedres.
– IKT-Norge har lenge vært svært bekymret for at selskaper som driver softwareutvikling i Norge kan komme til å flytte virksomheten ut av landet. Norske programvareselskaper omsetter for om lag 28 mrd. i året og det er ca. 20 000 ansatte, sier han.
Langvarig og komplisert kamp
Tradisjonell industri har kunnet forholde seg til fastsatte satser for avskrivning.
Selskaper som produserer immaterielle verdier – som jo programvare vitterlig er – må derimot selv argumentere for, og dokumentere, at avskrivning/utgiftsføring er skattemessig korrekt.
I tillegg til at reglene er uklare, gjør dette at programvareselskaper må bruke store ressurser på skatteadvokater og rådgivere, påpeker Hoff.
– IKT-Norge har tidligere tatt opp denne problemstillingen med Finansdepartementet og foreslått en regelendring. Vi er svært skuffet over at dette ikke er tatt til følge og hadde forventet at dette kom nå, sier Hoff.
Forskning må prioriteres
Også IKT-Norge er skeptisk til at Regjeringen kutter forskningsfondet, et kutt Hoff mener vil kunne bidra til å svekke den langsiktige forutsigbarheten i forskningspolitikken.
– Vi forutsetter at Regjeringen nå følger opp med økte bevilgninger til forskning i hvert budsjett framover, sier Hoff.
IKT-Norge er samtidig fornøyd med at man styrker næringsrettet forskning – ved at Forskningsrådet prioriterer mer midler til BIA og at Investinors kapital øker med 1,5 mrd.
– Forutsatt at man også åpner for IKT som satsingsområde – noe Næringsdepartementet indikerer i sin pressemelding, sier Hoff.
