Etter terrorangrepet på Utøya 22. juli har det kommet mye kritikk mot Nødnettet.
Kritikken har i hovedsak vært av politisk karakter, ved at utbyggingen har tatt lenger tid enn først planlagt.
Havnet utenfor
Konsekvensen er at Nordre Buskerud politidistrikt, som omfatter Utøya, ikke er utbygget med det nye digitale sambanet for blålysetatene.
Dermed oppsto det problemer med med en samordnet kommunikasjon mellom de ulike etatene som rykket ut.
Les mer: Politiet sendte faks under redningsarbeidet
Teknisk fokus
22. juli-kommisjonen peker på det samme, men retter ikke direkte kritikk mot forsinkelsene i utbyggingen.
I sin rapport fokuserer den i hovedsak på hvordan det digitale sambandet fungerte teknisk.
Og her var det lite problemer.
Ledet av DNK
Denne konklusjonen er imidlertid ikke Kommisjonens selvstendige oppsummering.
Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har ansvaret for Nødnettet og foretok en egen gjennomgang av trafikken og sitt system på høsten etter ugjerningene på Utøya og i Oslo.
Kommisjonens gransking hviler for de meste på denne rapporten.
Terrorangrepet: Sju år gamle planer hadde holdt
Fotnote
Det kommer frem i en fotnote i rapporten:
"Kommisjonen har valgt å basere de påfølgende avsnittene i hovedsak på Direktoratet for nødkommunikasjons egen evaluering (DNK). Bruk av Nødnett 22. juli 2011. 8. november 2011."
Årsaken til at Kommisjonen ikke har gjort et selvstendig arbeid kommer ikke frem.
Utnyttet ikke alt
Det som kommer frem, er at nettet hadde høy trafikk og taklet denne situasjonen.
Derimot var det en rekke funksjoner som ikke ble utnyttet og som kunne gitt ennå bedre utnyttelse av kapasiteten.
Det gjelder blant annet muligheten til å utveksle tekstmeldinger gjennom Nødnettet.
Les også: Slik blir det nye nødnettet
– Kraftselskapene bør bruke nødnettet
Rapporten
Her er et utdrag av Kommisjonens, eller DNKs, evaluering av hvordan Nødnettet fungerte 22. juli 2011:
Nødnettet fungerte som forventet under hele innsatsperioden.
I Oslo sentrum var nesten 1000 Nødnett-radioer i bruk, og ved Sollihøgda ble det registrert i underkant av 300 radioer.
Samtaletrafikken ble mer enn tredoblet umiddelbart etter eksplosjonen i regjeringskvartalet og holdt seg høy ut dagen.
Det ble ikke meldt om vesentlige feil verken i nettet eller nødmeldesentralenes Nødnett-utstyr, og driftsstatistikken viser at det var lite kødannelse i nettet sett i forhold til de mange samtalene.
Det var imidlertid så stor trafikk i talegruppene at noen brukere opplevde at de måtte vente på tur for å slippe til med sine meldinger. Trafikkstatistikken viser også at felles talegrupper mellom nødetatene i liten grad ble benyttet under innsatsen.
Funksjon med tekstmeldinger i terminalene, som sikrer rask og effektiv distribusjon av informasjon med bruk av lite kapasitet, ble lite brukt.
Tilbakemeldingene som Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) innhentet, viste at brukerne mente Nødnett fungerte godt. Enkelte av basestasjonene hadde svært høy belastning.
DNKs egenevaluering peker også på at beredskapen rundt Nødnett fungerte godt. Alle driftsaktørene høynet sin beredskap kort tid etter bombeeksplosjonen, og det var løpende kontakt mellom DNK og driftssentrene.
Tilstanden til nettet ble overvåket, og forberedelser ble iverksatt for å kunne håndtere eventuelle feilsituasjoner med nettet og utstyr i nødmeldesentralene.
Nødnett er satt i drift i første utbyggingsområde på det sentrale Østlandet, som omfatter politidistriktene Østfold, Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum og Søndre Buskerud.
Utøya ligger i Nordre Buskerud politidistrikt, som faller utenfor nåværende dekningsområde for Nødnett. I dette området var det kun begrenset dekning via mastene på Sollihøgda.
Flere politidistrikter var involvert i aksjonen. De involverte hadde ulikt sambandsutstyr, og aksjonene skjedde i områder med og uten dekning for Nødnett.
Dette betydde at de som kom inn i området rundt Utøya, og som hadde Nødnetterminaler, måtte benytte alternativt samband, for eksempel analogt helseradionett, politiradio eller mobiltelefon.
Mange av helseressursene som kom til området ved Utøya, hadde Nødnett, men fikk beskjed om å benytte en bestemt kanal på det analoge helsenettet.
Enkelte av aktørene som ikke hadde Nødnett, benyttet sitt ordinære samband slik som politiet ved Nordre Buskerud, noen ambulanser, deler av det lokale brannvesenet, Forsvaret, Hovedredningssentralen på Sola og luftambulansene.
Når det gjelder Utøya-aksjonen, så påvirket de ulike sambandsløsningene aksjonen. Oslo, Asker og Bærum og Søndre Buskerud, samt flere aktører innen helse, hadde Nødnett som sin primære og eneste sambandsløsning.
De ulike sambandsløsningene vanskeliggjorde kommunikasjonen mellom operasjonssentralen og mannskapene fra disse distriktene, mellom de involverte mannskapene og mellom nødetatene.
For mange ble mobiltelefon den eneste tilgjengelige sambandsløsningen under sentrale deler av redningsarbeidet.
