Nødnettet, slik vi og andre land bygger det ut, er i praksis en teknologi som slekter litt på det vi kaller 2G. Men i motsetning til 2G i mobiltelefoner har ikke nødnettet på langt nær det samme brede frekvensområdet.
Bare 5 MHz er tilgjengelig hver vei. Fra 380 til 385 MHz opp og 390 til 395 MHz ned.
Det er greit nok for tale og små mengder data, men ikke for noe som kan omtales som bredbånd.
Hvor skal det brede nødnettet være
Alle er enige om at nødnettet trenger bredbåndskapasitet. Selv om talekommunikasjonen er alfa og omega, så kan hverdagen for brukerne blir mye bedre om man f.eks. kan overføre video fra et åsted, en brennende bygning, en ambulanse eller andre dataintensive tjenester.
I Norge kom vi så sent i gang med utbygging av nødnettet at vi i det minste fikk med oss siste teknologigenerasjon på datasiden, TEDS – Tetra Enhanced Data Service.
TEDS har teoretisk en hastighet på opptil 691 kbit/s. Ikke mye å rope hurra for, når de fleste i samfunnet ellers nyter godt av betydelig høyere hastigheter over 3G og etter hvert LTE.
Les også: Slik blir det nye nødnettet
Ikke mye ledig
Problemet alle nødnettene står overfor er at det ikke er mye ledig kapasitet i den utnyttbare delen av frekvensområdet. Og man trenger en løsning som blir standardisert.
Utstyret til nødnettet er ikke masseproduksjon slik som mobiltelefoner, og hvis hvert land skulle ha sine egne frekvenser ville det blitt fryktelig kostbart.
Dessuten er en av fordelene med Tetra at man kan koble sammen nødetater i naboland, slik som vi har gjort med svenskene, og da må de snakke på samme frekvens.
Ekstra frekvenser til nødnettkommunikasjon er derfor høyt på agendaen i CEPT (samarbeidsorgan for europeiske teletilsyn) for å finne de ressursene som trengs.
– Dette arbeidet er ikke ferdig ennå og det vil nok ta tid før det eventuelt blir enighet som et nytt frekvensbånd. Det er ikke flust av bånd som gir både kapasitet og rekkevidde. Det noen peker på er deler av det som av og til omtales som digital dividende 2. Dette er frekvenser rundt 700 MHz som i dag benyttes av bakkenettet for TV. Frekvensbåndet ble aktuelt som et bånd for mobilt bredbånd under World Radiocommunication Conference tidligere i år. Men det vil uansett ta tid før frekvensene eventuelt kan frigjøres. I Norge har NTV konsesjon i området 470-790 MHz frem til sommeren 2021, og situasjonen er liknende i mange land. Det vil bli jobbet med frekvenssituasjonen i tre år, til neste World Radiocommunication Conference, sier underdirektør i Post- og teletilsynet, John-Eivind Velure.
Han understreker også at det ikke er tatt noen avgjørelser om hva 700 MHz-båndet skal benyttes til i fremtiden, både mobilt bredbånd og kringkasting er aktuelle tjenester.
Les også: – Telenor leverer dårligst nett i Norge
Trangt
Man skulle tro at frekvensspekteret var stort nok for å tilfredsstille kravene til litt nødnettbredbånd, men det meste er opptatt og mye er dårlig egnet.
Det såkalte L-båndet fra 1452 til 1492 MHz, som har vært avsatt til digital radiokringkasting de siste 20 år, er ikke tatt i bruk. Problemet er at så høye frekvenser ikke har den samme gjennomtrengningsevne i bygninger, og kortere rekkevidde enn lave frekvenser.
Skulle man ta i bruk disse frekvensene vil det kreve langt flere basestasjoner enn de rundt 2000 nødnettet vil ha når det er bygget ut.
– Et bra frekvensspekter er det mellom 240 og 380 MHz. Det benyttes i dag av NATO, og vi får neppe applaus fra de militære om deler av dette båndet skulle bli tildelt til andre brukere, sier Velure.
Mellom 400 MHz og opp til TV-båndene som begynner på 470 MHz er det en del muligheter, men det er mange små bånd og noen er i bruk av private Tetra-nett, slik som på Gardermoen.
Samarbeid
Det er også en mulighet å gi nødnettene en fortrinnsrett i de LTE-nettene som er i ferd med å etableres.
Mange land tenker på dette som en mulighet, men det vil ta kapasitet bort fra det vi har i telenettene.
– Slike muligheter diskuteres nå i IMT – International Mobile Telecom – som inkluderer alle de store teleoperatørene. De er ikke spesielt fornøyd med at samfunnet vil pålegge en slik bruk av deres nettverk, sier Velure.
Les også:
Om ett år får du raskere nett på t-banen
