Usikkerhet om fremtiden gir katastrofalt dårlig arbeidsmiljø i Nødnett-prosjektet, viser en arbeidsmiljøundersøkelse Teknisk Ukeblad har fått tilgang til.
Spesialdirektorat
Det digitale og avlyttingssikre nødsambandet for blålysetatene brann, helse og politi ble med klar margin tidenes norske offentlige it-investering i 2006.
Med en estimert prislapp på 3, 6 milliarder 2004-kroner er Nødnett også blant de få prosjektene som har nødvendiggjort et eget direktorat for å håndtere prosjektet – nærmere bestemt Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK).
DNKs snaut 50 ansatte skal holde felles framdrift i et virvar av private og offentlige aktører (klikk på oversikten til høyre om du er interessert).
Dette har DNK bare delvis klart, og nå kommer også slitasjen i organisasjonen til overflaten.
Les også: Tidsnød-nettet
Refser sjefen
Det er særlig toppledelsen i DNK, med direktør Tor Helge Lyngstøl i spissen, som får gjennomgå.
Svarene knyttet til«øverste leder» danner et knusende bilde:
- Nesten 2 av 3 ansatte opplever «liten grad» av sosial støtte.
- 7 av 10 opplever «liten grad» av utviklende ledelse.
- Over halvparten opplever «liten grad» av rettferdig ledelse.
Undersøkelsen ble foretatt av Arbeidsforskningsinsituttet i oktober i fjor, og er senere unntatt offentlighet – blant annet i frykt for at resultatene kunne svekke DNKs posisjon i forhandlinger.
Teknisk Ukeblad er også kjent med at svarene fikk DNKs etiske råd til å anbefale ledelsen å fjerne formuleringen «godt arbeidsmiljø» fra framtidige stillingsannonser.
Brutal omstilling
DNK-sjef Tor Helge Lyngstøl tar delvis selvkritikk.
– Undersøkelsen er gjort midt i en stor omstilling mot et nytt DNK der noen skaffer kunder, noen bygger og noe skal omstilles til drift. Dette skjer mens man ikke vet om det skal bygges videre, og dermed er også budsjettet uklart. Samtidig har jeg ansvar for å holde bemanningen så lavt som mulig for spare statens utgifter, sier Lyngstøl.
Omstillingen har gitt en skjev arbeidsbelastning, der lederne dropper lederoppgaver for å steppe inn som saksbehandlere, ifølge Lyngstøl.
– Det er helt riktig at ledelsen har vært, og vil være, mindre tilgjengelig enn det som er ønskelig på sikt. Med drift fikk vi et ansvar vi ikke hadde hatt før, og vi må forvente en ny omlegging idet vi når fase 2 – antakelig også før, sier han.
Leter etter nye jobber
Direktoratets ansatte gir riktignok god score både for utfordringer i arbeidet, faglig mestring og sosialt klima. Undersøkelsen har også kun 35 respondenter av en samlet stab på beskjedne 46 ansatte.
Likevel dannes det en kraftig slagside:
- Nær 1 av 3 oppgir «lav tilknytning til organisasjonen».
- 31 prosent vil søke ny jobb det neste året.
- 47 prosent «tenker ofte på å slutte».
– Da vi var veldig små, kunne alle gå ut og inn min dør, og vi hadde et nært forhold. Nå er omstendighetene annerledes. Det er ikke hyggelig å ansette folk før du vet om det blir en videreføring, sier Lyngstøl.
Lever i evaluerings-limbo
Det var da investeringsbeslutningen ble tatt i 2006, at settestatsråd Trond Giske (Ap) samtidig varslet at utbyggingen skulle skje i to faser.
Landsdekkende digitalt nødnett skulle først vedtas etter grundig evaluering av prosjektets første del – det sentrale Østlandet.
Les også: Vil ikke ha halvveis nødnett
Etter mye negativ oppmerksomhet rundt spesielt forsinkelser fra leverandøren Nokia Siemens Networks, er nå denne fasen ferdig.
Den politikerstyrte evalueringspausen, med omfattende omorganisering som biprodukt, bidrar i mellomtiden til følgende dystre tall:
- 14 prosent av de DNK-ansatte føler seg utmattet «i meget stor grad».
- 1 av 3 er usikre på hva som ventes av dem i jobben.
- Like mange er usikre på hvordan de kan være sikret jobb to år fram i tid.
IT-utvikling skaper forsinkelsene: Tidsnød-nettet
