BREVIK: Sementproduksjon står for fem prosent av verdens klimagassutslipp. I Norge pågår et pionérprosjekt som viser lovende takter. Norcem kan bli først med anlegg for CO2-fangst.
Det ryker av pipene ved Norcem i Brevik. Det kommer det også til å gjøre selv om eierselskapet, tyske Heidelberg Cement, har en nullvisjon: Sett i livsløpsperspektiv skal ikke betong fra 2030 føre til utslipp av CO2.
– Sementfabrikken i seg selv vil ikke bli 100 prosent utslippsfri. Karbonfangst er energikrevende, men med tilgjengelig overskuddsenergi, kan vi fjerne 50 prosent med dagens CO2-fangstteknologi fra Aker Solutions. I tillegg jobber vi med en rekke andre tiltak for å redusere utslipp av CO2, sier Per Brevik, direktør for alternative brensler og bærekraft.
Kald fusjon: – Hvis dette er sant, blir oljen verdiløs
Knusing og oppvarming
Norcem og den tyske eieren Heidelberg-Cement, jobber med alle ledd i produksjonen for å få ned utslippene.
Kalkstein er den viktigste bestanddelen i sement. Når den knuses, vil den i en kjemisk prosess alltid gi fra seg CO2. Dette utgjør ca. 2/3 av de totale CO2-utslippene.
Den siste tredelen stammer fra oppvarming av sementovnene der temperaturen er helt oppe i 2000 grader.
I samarbeid med ECRA (European Cement Research Academy) og med støtte av Gassnova gjennom Climit-programmet, skal CCS-teknologi (carbon capture and storage) testes ut i Brevik.
Prosjektet løper fra 2014–2017 og er på totalt 93 millioner kroner.
Norsk Petter Smart-duo: Norsk Petter Smart-duo kan gjøre om ørken til matjord på syv timer
Fire piloter
I to år har Brevik-fabrikken vært prøvekanin for fire ulike leverandører av teknologi for å fange klimagassen CO2 fra avgassene.
- Aker Solutions – flytende aminløsning
- RTI – aminer i fast form
- NTNU/DNV GL/Yodfat Engineers – membranteknologi
- Alstom – kalkstein som absorbent
Norcem-direktør Per Brevik er ikke i tvil om hvem som har kommet lengst av de fire.
– Aminteknologien til Aker Solutions er mest moden. Vi har testet den over lang tid på våre avgasser og vet at den fungerer, sier Brevik.
For Norcem er det viktig å satse på en teknologi som allerede er testet over tid og vist seg å fungere.
Patentstrid: Patentstrid: Vil ha disse skiene ut av norske sportsbutikker
Umodne
Amerikanske Research Triangle Institute (RTI) har også testet aminteknologi, men i fast form. Piloten er rigget ned, men de kommer tilbake i begynnelsen av 2016 med en større og modifisert rigg.
– De har et stykke igjen, men lærte mye i forrige runde. De ville veldig gjerne komme tilbake og teste i større skala, sier Brevik.
Han sier at prosjektet med membranteknologien slet både med tekniske forhold og med organiseringen.
Dermed fikk de ikke vist hva de er gode for. En ny konstellasjon med NTNU og Air Products er i gang med et nytt membranprosjekt støttet av Climit.
Norsk teknologi: Se hvordan kloakk fra 4,5 millioner amerikanere forvandles til gjødsel og strøm
Framtidas teknologi?
Brevik sier at Alstoms teknologi er kommet kortest, men kan på sikt være svært lovende.
– Utfordringen er at teknologien må bygges inn i prosessen. Det er ikke økonomisk og praktisk forsvarlig å bygge om en fabrikk som produserer hver dag, sier Brevik.
Testen av de fire teknologiene har vist Norcem det viktigste:
– Teknisk er det mulig å fange CO2. Med dagens teknologi fra Aker Solutions kan vi ved bruk av overskuddsvarmen fange 400.000 tonn CO2 årlig, det vil si cirka halvparten. Skal vi opp i 85 prosent fangst, må vi tilføre mer energi. Da går ikke miljøregnskapet opp, sier Brevik.
Hexagon Regasco: De mener de er Norges smarteste bedrift
Kjedereaksjon
Da gjenstår det et par-tre ting: Transport og lagring og – ikke minst – finansiering.
– Vi kan ikke gå videre før vi vet hva vi skal gjøre med CO2-en vi fanger. Hele kjeden må på plass - fra fangst, transport til lagring, påpeker Brevik.
Gassnova vil ha Norcem med på en mulighetsstudie for å slå fast hva som skal til rent praktisk på Norcems anlegg, integrering med fabrikken, lagertank og utlasting ved kaikant til skip.
CO2-transport med skip er ingen heksekunst. Det gjør allerede Yara, som produserer CO2 for blant annet matvareindustrien.
Norge etter oljen? I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring
Målestokk for nye teknologier
– Dette vil være et «benchmark»-prosjekt. Vi setter en standard. Vi vil vise at det er mulig. Andre vil følge etter med bedre og bedre og kanskje ny teknologi. Men en må være først ute, sier Brevik.
Staten må på banen. Organisering og finansiering må på plass. Det er flere små utslippspunkter i landet.
En mulighet kan være å lage en hub, et sentralt sted CO2 kan samles fra flere utslippskilder før de sendes til sluttdeponi – eller som trykkstøtte for økt oljeutvinning.
Dersom CCS-prosjektet skal realiseres, må det inn i statsbudsjettet. Budsjettet for 2016 vil vise om vi kan starte en mulighetsstudie.
Den kan i så fall være på plass til våren 2016 så regjeringen kan rekke å få det med til budsjettarbeidet for året etter.
Norsk gjennombrudd: Norsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder
