Regnet i sommer har fylt opp vannmagasinene og ført til rekordlav strømpris. Likevel måtte vi en dag i juli importere vindkraft fra Danmark.
– Norge importerte 23. juli 651 MW fra Danmark. Vi hadde en situasjon med bra vind og sterkt redusert kapasitet fra Danmark til Tyskland på grunn av tysk vind- og solkraft, sier Arne Festervoll, partner i Adapt Consulting AS.
Les også: Solkraft dekket halvparten av Tysklands energibehov
Kraftoverskudd
Norden er på vei mot et solid kraftoverskudd. Fornybardirektivet har som mål at EU i 2020 skal ha en andel fornybar energi som utgjør 20 prosent av den totale energibruken.
Vi har forpliktet oss til å øke vår fornybarandel til 67,5 prosent. Det skal skje gjennom å subsidiere fornybar energi gjennom den svensk-norske sertifikatordningen (grønne sertifikater).
Det betyr at Norge skal produsere 143,5 TWh fornybar strøm, mens vi samtidig kun skal forbruke 126,6 TWh. Hvis det blir tilfellet, må Norge eksportere 17 TWh.
– Noen mener at kraftoverskuddet i 2020 kan bli 1,5 ganger kraftintensiv industris forbruk i Norge, sier Festervoll.
Må eksporteres
Han reagerer på at regjeringen i planen som er levert til EU sier at fastlandsforbruket av kraft ikke skal øke frem til 2020. Det vil slå uheldig ut for fornybarregnskapet.
– Vi kan derfor verken bearbeide den nye, fornybare kraften eller importere fornybar overskuddsenergi.
Les også: – Skatteregler kan gi dyrere strøm
Grønt batteri
Norske kraftprodusenter har lenge ivret for at Norge skal bli et grønt batteri for Europa. Men selv om det kommer flere utenlandskabler, er det slett ikke sikkert at våre naboer ønsker å kjøpe vår fornybare kraft.
Det vil slå negativt ut for deres fornybarregnskap, og hvis solen skinner og vinden blåser, kan det være at de heller vil selge til oss.
– Fornybar energi øker så sterkt utenfor Norge at det i perioder blir overskudd på kraft i land som Norge ønsker å eksportere kraft til. Bare ett land i EU planlegger å bli nettoimportør av kraft i 2020. Det er Luxembourg, sier Festervoll.
Vindkraftsatsing
I dag har vårt naboland Danmark installert om lag 3,8 GW vindkraft.
– I 2010 utgjorde vindkraftproduksjonen 22 prosent av dansk kraftforbruk. I fjor kunngjorde den danske regjeringen at vindkraften skal dekke 52 prosent av forbruket i 2020. Hva skal Danmark gjøre når produksjonen er større enn forbruket? Som de alltid har gjort: Sende kraften til vannkraftmagasinene i Norge, sier Festervoll.
Han mener Norge satser på feil hest:
– Det vil være fortsatt høy utenlandsk etterspørsel etter effekt. Det er et problem at vi i Norge er så opptatt av bensintanken (kWh), mens resten av Europa er opptatt av motoren (kW). Vi innretter oss derfor egentlig ikke etter det markedet vil ha.
Les også: Nekter Statnett å importere russisk atomkraft
Taper milliarder
Heller ikke Torstein Bye, fagdirektør i Statistisk sentralbyrå (SSB), tror at utenlandskabler vil klare å ta unna kraftoverskuddet.
– Det legges opp til å bygge ut så mye kraft at prisen i markedet vil presses kraftig ned. Dette vil gå ut over de eksisterende produsentene i markedet, sier han til Teknisk Ukeblad.
SSB har i en analyse estimert at stat og kommuner risikerer å tape rundt 13–20 milliarder årlig på elsertifikatene.
– Årsaken er at man bygger opp et kraftoverskudd som fører til et prisfall i kraftmarkedet, og at kraftprisene dermed blir lavere enn de ellers ville blitt uten et elsertifikatmarked, sier Bye.
Les også: – Borten Moe gjør det umulig å nå fornybarmålet
Unge vil jobbe med fornybar energi
