Utdanningen er for teoretisk, slik at studentene ikke er forberedt på yrkeslivet.
Det har vært essensen i flere medieoppslag den siste tida.
Grunnlag
Liv Anne Støren, utdanningsforsker i Nifu Step, viser i rapporten 'Høyere utdanning og arbeidsmarked i Norge og Europa' at dette slett ikke stemmer.
Et representativt utvalg på 2000 norske studenter gir fem år etter siste eksamen uttrykk for at studiene ga dem et godt grunnlag for å gå ut i jobb.
– Norske studenter sier at de får et godt grunnlag for å gjøre sine oppgaver når de går ut i jobb. Tre av fire sier at studiene gjør dem godt forberedt på karrieren, sier Støren.
Næringslivet: Utdanningen er for teoretisk
På topp
Bakgrunnen for rapporten er en storstilt EU-initiert forskningsprosjekt der den samme undersøkelsen er gjennomført i 13 europeiske land.
Her troner Norge på topp. De norske studentene var nemlig aller mest tilfreds med studiene som grunnlag for å begynne yrkeskarrieren.
Det gjelder 82 prosent av studentene med hovedfag (mastergrad) og 76 prosent av studentene med lavere grads eksamen (bachelorgrad).
Unikt
Til sammenligning er tallene for utdanningsvinneren Finland henholdsvis 63 og 60 prosent. I Storbritannia er andelen 48 og 61 prosent, mens andelen i Tyskland er 66 og 48 prosent.
– Norge skiller seg ut siden nytten av utdanningen ser ut til å være så høy. Dette kan også henge sammen med at situasjonen på arbeidsmarkedet har vært så bra. Uansett absorberer arbeidsmarkedet studentene relativt raskt, sier forskeren.
En undersøkelse fra arbeidsgiverforeningen Spekter viste nylig at seks av ti toppledere mener studentene ikke er klare for arbeidslivet når siste eksamen er unnagjort.
Studentene: Studiene ER for teoretiske
For enkelt
Støren er ikke enig.
– Arbeidsgiverne har nok opplevd enkelte negative tilfeller, men å generalisere og si at norske kandidater er dårlig forberedt, virker rart. Ut fra mine data stiller jeg meg tvilende til at det norske utdanningssystemet ikke forbereder studentene på relevante jobber, sier hun.
Hun legger til:
– Det vil alltid være rom for forbedringer i en utdanning, og det kan sikkert være behov for mer praksis og bedre samarbeid mellom læresteder og arbeidslivet. Men man kan ikke vente at en nyutdannet person ikke trenger opplæring og oppfølging i en jobb. De fleste jobber dessuten ved siden av studiene, som ofte gjør det enklere å gå fra studier til jobb. Å si at studentene er uforberedt på arbeidsmarkedet, er for enkelt, sier Støren.
Bra med deltidsjobb
Per Bergerud, administrerende direktør i rekrutteringsselskapet Proffice, er enig i at deltidsjobbing er positivt.
– Studenter som jobber ved siden av studiene får nyttig arbeidserfaring. Det gjelder også selv om jobben ikke er direkte relevant for studiene. All arbeidserfaring gir innsikt i hva næringslivet forventer, sier han.
Han mener studieretningen ofte avgjør om studentene er klare for arbeidslivet. Variasjonene er store.
Varierer
– Særlig studenter på fag med lite praktisk innretning, som enkelte universitetsfag og mer sære fag, vil ha godt av å jobbe ved siden av studiene. Slike studier kan være veldig akademiske og lite praktisk rettet, sier han.
Sivilingeniør- og ingeniørstudier har som regel et mer praktisk fokus enn mange andre studenter.
– Revisorstudier er eksempel på fag som legger opp til praktisk arbeid gjennom case, reelle oppgaver og praksis i bedrifter, sier Bergerud.
