Geim fikk nylig Teipet seg til Nobelprisen sammen med kollega Konstantin Novoselov.
Forskerne fikk prisen for å ha isolert og vist de unike egenskapene i nanomaterialet grafén, som er opptil 500 ganger sterkere enn stål og kan lede strøm bedre enn kobber.
Endringer
Han svarer med et sukk når han tar telefonen på kontoret ved University of Manchester. Dagene har sannelig forandret seg siden Kungliga Vetenskapsakademien for vel tre uker siden slapp nyheten om årets nobelpris i fysikk.
– Ja, det er hundrevis av journalister som ringer og vil snakke om hvor travelt jeg har fått det. Og ja, tilværelsen har definitivt endret seg. Nå er jeg visst blitt en gallionsfigur for flere miljøer og institusjoner. Jeg har mottatt enkelte priser før dette, men jeg har jo ingen erfaring med å motta nobelpriser. Nå forsøker jeg å bli vant til oppmerksomheten. Forhåpentligvis vil interessen svinne hen etter hvert, men det er vanskelig å forutsi hvordan livet blir etter dette, sier han.
– Blir det mindre tid til forskning etter dette?
– Ja, det blir det utvilsomt. Jeg har fått et sett med nye plikter jeg må ta hensyn til, og det er noe jeg må akseptere når jeg har fått denne prisen. Nå har jeg nylig gått tilbake til å utføre to - tre timer normalt arbeid per dag. Men jeg tror forskningen vil lide hele det kommende året, sier han.
Imponerende CV
Geim er født i den kommende vinter-OL-byen Sochi i Russland. Hans tyske foreldre var begge ingeniører, noe som gjorde at han fikk interessen for teknologi inn med morsmelka.
Denne interessen førte ham til Russlands hovedstad, der han tok mastergrad ved Moscow Institute of Physics and Technology Institute of Solid State Physics og doktorgrad ved Institute of Solid State Physics.
Etter dette hadde han post. doc-stillinger ved universitetene i Nottingham, Bath og København, før han ble førsteamanuensis ved Radboud University Nijmegen i Nederland.
Der fikk han etter hvert nederlandsk statsborgerskap.
– Er ikke fysikk et fag der det meste allerede er oppdaget?
– Det ble sagt allerede under de gamle grekernes tid for 2500 år siden. Da mente mange at det meste nå var oppdaget, og at det ikke hadde noen hensikt i å drive mer med fysikk. Jeg mener vår kunnskap ekspanderer omtrent som en eksplosjon. Hoveddelen - så og si eksplosjonens sentrum - utgjør det meste av kunnskapen. Så sprer kunnskapen seg gradvis.
Pigger
Geim sammenlikner det med piggene til et pinnsvin.
– Noen av piggene strekker seg veldig langt ut, for eksempel kompetanse innen partikkelfysikk. Der vet vi svært mye. Men andre pigger strekker seg ikke så langt ut, noe som betyr at vi vet lite. Materialet grafén er et eksempel på en slik "pigg" der det fortsatt er mulig å få ny viten. Fysikk handler mye om å finne nye slike "pigger", sier 51-åringen.
– Blir du rik av arbeidet med grafén?
– Nei, det blir jeg ikke. Jeg og kollega Konstantin Novoselov er ikke de eneste som jobber med grafén. Denne forskningen blir drevet av flere hundre forskere over hele verden. Vårt bidrag har vært å vise til at dette materialet er unikt og hvilke egenskaper det har. Jeg har ikke patenter knyttet til materialet grafén, kun ett patent knyttet til flour-graphene - som ser ut til å egenskaper vi ellers finner i teflon. Jeg tror ikke noen vil bli rike av grafén. Jeg er mer opptatt av at materialet kan komme til nytte på ulike områder, sier han.
– På hvilke områder tror du materialet først vil komme i bruk?
– Hm - jeg har hørt mange lovnader og planer de siste fem - seks årene. Ingenting har ennå ført til noe konkret. Men de seneste månedene har jeg jobbet med aktører som ser ut til å ha konkrete planer for bruk av grafén. Jeg var nylig i Korea og snakket med representanter for Samsung. De ser ut til å ville bruke materialet til gjennomsiktige strømledende elementer i sine LCD-skjermer, og det er planer som virker lovende. De første skjermene som inneholder grafén vil komme om to - tre år.
Transistorer
I tillegg har han tro på grafén i telekommunikasjonsindustrien.
– Amerikansk forsvarsindustri - og da snakker vi om den snille delen av denne industrien - vil bruke materialet i ultrahøyfrekvente transistorer som brukes nær antenner. Det virker som dette kan øke frekvensområdet til tele- og satelittsignaler. Nå er det maksimale frekvensområdet 300 GHz. Med grafén kan dette øke til 1 THz. Det er altså snakk om en tredobling av frekvensområdet, sier professoren.
Dekadente nordmenn
Medprisvinner Konstantin Novoselov var for noen år siden en av Geims studenter.
I dag underviser han unge studenter ved University of Manchesters School of Physics and Astronomy.
Rekrutteringen til realfag er moderat også i Storbritannia, men ikke fullt så dårlig som i Norge.
– Hvorfor tror du få vil studere realfag i et land som Norge?
– Norge har en velutdannet befolkning, men den nasjonale rikdommen fører med seg en viss dekadanse. Folk er tilfredse med livet og er mer opptatt av å leve det gode liv enn å gå i gang med intellektuelle utfordringer. Å studere realfag generelt og fysikk generelt er krevende og man må jobbe hardt for å lykkes, sier Geim. Han antyder at vi er litt late her til lands.
– Jo tryggere folk er, jo mindre interessert er de i utfordringer, sier nobelprisvinneren, som ser et klart mønster verden over: Det er i land som er i en utviklingsfase folk er mest interessert i realfag.
– Ta for eksempel et land som Sør-Korea, som har gått fra å være et bondesamfunn til et industriell gigant. Der er folk svært interessert i slike fag. Det samme gjelder land som opplever en lignende utvikling, sier han. Oljerike land representerer den andre ytterligheten.
– Vi ser det i oljerike land over hele verden, både i nord og for eksempel i Midtøsten lenger sør. Der vil mange jobbe innenfor banksystemet og med finans, og heller kose seg enn å jobbe med å løse universets store spørsmål. sier Andre Geim.
