VINDKRAFT

Nordmenn jobber med å reise verdens første flyvende vindpark. Nå kan de bli slått på målstreken

Blir et av verdens første dragekraftverk.

KPS' drager løftes med vinden, og driver en turbin på bakken som genererer strøm.
KPS' drager løftes med vinden, og driver en turbin på bakken som genererer strøm. Bilde: © Kite Power Solutions Ltd 2015/tu.no
13. okt. 2016 - 19:14

Alle gamle barn husker hvor spennende det var å leke med drage ute på vindfulle dager. Armene dine ble dratt i ulike retninger mens fingrene gjorde sitt beste for at ikke gi slipp på lina som kontrollerte dragen.

Det er nettopp denne energien Skottland skal utnytte, når de nå bygger et av verdens første kraftverk drevet av flyvende drager. Det skriver blant andre The Independent.

Etter planen skal kraftverket åpne i mars 2017 på det skotske flyvåpenets base i West Freugh, Stranraer, sørvest i Skottland. Ifølge The Independent blir dette det andre dragekraftverket i verden av en viss størrelse, det første var et forskningsprosjekt i Italia.

KPS&#039; system består av to drager i ulik høyde. Dragenes oppdrift og bevegelser driver en turbin på bakken. Dette genererer strøm. Når den ene dragen er kommet til maksimal høyde, rundt 450 meter, dras den ned igjen. Samtidig er den andre dragen på vei oppover. Det gjør at strømmen genereres nesten kontinuerlig. <i>Foto: © Kite Power Solutions Ltd 2015</i>
KPS' system består av to drager i ulik høyde. Dragenes oppdrift og bevegelser driver en turbin på bakken. Dette genererer strøm. Når den ene dragen er kommet til maksimal høyde, rundt 450 meter, dras den ned igjen. Samtidig er den andre dragen på vei oppover. Det gjør at strømmen genereres nesten kontinuerlig. Foto: © Kite Power Solutions Ltd 2015

500 kW effekt

Britiske Kite Power Solutions (KPS) står bak systemet, som skal ha en effekt på 500 kW. Hvis vi går ut ifra at en gjennomsnittshusholdning har et årsforbruk på 20.000 kWh, vil kraftverket potensielt kunne levere strøm til 219 husholdninger. Dette forutsetter dog at dragene, som også kalles kiter, produserer 500 kW hver time, 365 dager i året. Det vil de trolig ikke klare.

– Antallet dager vi ikke vil produsere strøm er svært få, færre enn ti i året, sier David Ainsworth, utviklingssjef i KPS, til The Independent.

Slik virker det

Strømmen genereres ved at to drager, hver med en bredde på inntil 40 meter, festes til en turbin. Etter tur beveger dragene seg oppover i sirkulære bevegelser, løftet av vinden. Dette genererer kraft.

Når en drage har nådd maksimal høyde – rundt 450 meter, minimerer dragen luftmotstanden, og trekkes ned av vinsjen. Mens den ene dragen senkes, er den andre dragen på vei oppover. På den måten genereres strøm nokså kontinuerlig.

Dragene vil utnytte mer stabil og sterkere vind som befinner seg ved større høyder.

Les også: Hawaii kan få Hywind-møller

– Avhengig av konkurranse

Teknisk Ukeblad har flere ganger tidligere skrevet om norske Kitemill, som også utvikler drager, eller kiter, for å utnytte vindkraften.

– Vi synes det er veldig positivt at Kite Power Solutions setter opp dette anlegget. Vi forsøker å løfte en ny energiteknologi, og da er vi avhengig av å skape konkurranse. Vi deler ofte erfaringer med andre i bransjen, sier Thomas Hårklau, daglig leder og medgründer i Kitemill.

Det norske selskapets løsning er nokså lik Kite Power Solutions’, men med enkelte forskjeller. Kitemill har én kite per generator, i tillegg til at kiten lages i rigid materiale, sammenliknet med KPS’ myke materiale. Begge systemene plasserer turbinen på bakken, og bruker en enkel line mellom dragen og vinsjen.

Her har norske Kitemills 30 kW kite vært ute til testflyvning på Lista. <i>Foto: Jon Gjerde, Kitemill</i>
Her har norske Kitemills 30 kW kite vært ute til testflyvning på Lista. Foto: Jon Gjerde, Kitemill

– De rigide kitene har lengre levetid, i tillegg til at de kan trekkes kjappere ned enn myke kiter. Når det er sagt, er det ikke noe poeng for oss å sette løsningene opp mot hverandre. Vi tror absolutt KPS kan få det til, sier Hårklau. 

Bygger dragepark på Lista

Kitemill tester nå et pilotanlegg med én kite på Lista. Denne har en effekt på 30 kW, sammenliknet med KPS-kraftverkets effekt på 500 kW. Kitemills plan er å sette sammen fem kiter i en park på Lista til neste år. Pilotprosjektet er blant annet finansiert med 6,5 millioner kroner fra Innovasjons Norges miljøteknologiordning.

– Det viktigste for oss nå er å akkumulere driftstid, for å se hvordan kiten fungerer. Da er det bedre å ha flere små enn en stor kite. Vi kan skalere opp etter hvert, sier Hårklau.

Her er to av Kitemills kiter i lufta på Lista. <i>Foto: Ron Holan, Kitemill</i>
Her er to av Kitemills kiter i lufta på Lista. Foto: Ron Holan, Kitemill

– Ny, norsk eksportindustri

KPS mener de vil kunne produsere strøm så billig at de ikke vil ha behov for subsidier for å kunne konkurrere på det åpne markedet.

– Vi skal bygge systemer som har kapasitet til å produsere hundrevis av megawatt med kraft innen tiåret er omme, sier Ainsworth til The Independent.

Hårklau i Kitemill fremhever at dragene reduserer materialbruken kraftig sammenliknet med en vindturbin med samme effekt, i tillegg til at det åpner opp et større geografisk marked. Et av formålene med teknologien er at utviklingsland skal kunne forsyne seg selv med klimavennlig energi.

Hårklau i Kitemill mener dragene kan skape en ny, norsk eksportindustri.

– Det er ikke nødvendigvis i Norge vi trenger mer energi. Vi er verdens fremste vinsjeksportører, og her kan vi etablere en ny eksportindustri, sier han.

Her ser du en video av KPS' kiter i aksjon:

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.