Hver arbeidende nordmann legger ned langt færre arbeidstimer per år i 2006 enn på midten av 90-tallet.
100 timer
I 1994 jobbet en gjennomsnittlig nordmann 1505 timer per år. Fram til 2006 sank antallet med nesten 100 timer. Siden 2003 har nordmenn jobbet rundt eller i overkant av 1400 arbeidstimer årlig, viser rapporten OECD Employment Outlook 2007.
Etter en oppgang fra bunnåret 2003, er tallet for 2006 1407 timer. Men med to virkedager færre enn året før, er det reelle timetallet vel 1420 timer, altså på samme nivå som året før.
Nedgangen siden 1994 er uansett formidabel.
Mer fravær
Roger Bjørnstad, forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB), peker på fire forhold som forklarer nedgangen.
– Nedgangen fra 1994 til 2006 skyldes i hovedsak fire forhold: To færre virkedager i 2006 enn i 1994, økt sykefravær som kun delvis har blitt motvirket av økt overtid, fire ekstra feriedager for de fleste i 2001 og 2002 og flere deltidsarbeidende. Jeg vil anslå at knapt ett prosentpoeng skyldes virkedagene og drøyt ett prosentpoeng skyldes ferieutvidelsen. Jeg har ikke regnet på hva sykefraværet, overtida og deltid har betydd. Men fra 1996 til 2006 har sysselsettingen økt med knapt 11 prosent og antall på deltid har økt med nesten 15 prosent, sier han.
Han legger til:
– Mesteparten av økningen i sykefraværet kan skyldes konjunkturendringer. Vi ser at sykefraværet øker når ledigheten går ned. I 1994 var ledigheten 5,9 prosent, i 2006 var den 3,4 prosent. I tillegg har det vært en økning i andelen eldre og kvinnelige sysselsatte. Disse har et høyere sykefravær enn gjennomsnittet for øvrig, sier forskeren.
Ulikheter
Gjennomsnittlig arbeidstid her i landet gradvis har sunket de siste 30 årene. Kontrasten er markant fra dagens nivå på vel 1400 timer til nivået i 1979. Da jobbet nordmenn i snitt 1580 timer per år, altså 173 timer mer enn i dag. Det utgjør vel 3,5 timer mindre per uke.
Tallene indikerer at nordmenn jobber lite i forhold til folk i andre land. Kun i Nederland jobber folk mindre enn oss. Der er tallet 1391 timer årlig.
Vi jobber mindre enn kollegene i Danmark (1577 timer), Sverige (1583 timer) og Finland (1691 timer). Desidert mest jobber koreanerne. De legger ned hele 2305 timer, som er rundt 900 timer enn det nordmenn jobber.
SSB-forskeren mener tallene viser større forskjeller enn det som er tilfelle i virkeligheten.
Trekker ned
– Tallene inkluderer arbeidstida til marginale grupper, som vi har vært flinke til å inkludere i arbeidslivet. I forhold til andre land er vi helt i toppsjiktet når det gjelder kvinnelig yrkesdeltakelse og yrkesdeltakelse blant eldre. Antall timer per ansatt ville antakelig vært høyere hvis tallene ikke inkluderte disse gruppene. Dessuten er fødselsraten høyere i Norge enn i mange andre land, og menn tar en stadig økende andel av permisjonstiden. Men jeg kjenner ikke til undersøkelser der det er kontrollert for disse forholdene, sier Bjørnstad.
Fafo-forsker Dag Olberg er enig i at marginale grupper trekker ned gjennomsnittlig arbeidstid.
– Jo flere som deltar, jo større er variasjonen i arbeidstid. Spesielt det vi kaller sysselsettingsfrekvensen, altså andelen som er i jobb, er viktig. I de nordiske landene er over 70 prosent av kvinnene i jobb, mens gjennomsnittlig andel i EU-landene er under 60 prosent, sier Olberg.
