– Vi kan begynne med å slå sammen små kommuner, slik at det blir fler enn en person på hvert kontor. Deretter vil jeg oppfordre til en beslutningsmetodikk som gjør at man kan fatte avgjørelsene som kreves, sier Magnus Olsen, vinner av RIF-miljøteknikkpris for beste masteroppgave innen vann og miljø fra UMB og NTNU.
Analyse
Prisen ble utdelt av RIFs fagutvalg for vann- og miljøteknikk, og består av et diplom og 10 000 kroner.
Oppgaven hans var en analyse av klimaendringenes virkninger på avløpsnettet i Charlottenlund og Ranheim i Trondheim kommune.
Olsen mener at VA-bransjen må lære av kraftbransjen.
– Vi bør etablere en regulator, slik NVE gjør det for kraftbransjen, som måler kommunene og passer på at fellesskapets midler ikke sløses bort. Dessuten må vi sørge for at vi investerer nok. Hvis ikke forskyver man bare etterslepet til neste generasjon.
429 løsninger
Ifølge Olsen mangler det et beslutningsverktøy ved investeringer til drift og vedlikehold.
– Politikere har ofte en annen agenda, de skal bli gjenvalgt, og deres ønsker om lave gebyrer samsvarer ikke med den rollen VA-etaten skal fylle.
– Hvilket departemet er ansvarlig for vann- og avløp?
– Det ansvaret er lagt på kommunene. Det betyr at vi har 429 forskjellige VA-løsninger i Norge.
– Vi har 40 prosent lekkasje på vannledningene. Hvordan skal vi få dette ned?
– Vi kan kartlegge lekkasjene og bytte ut rør der lekkasjene er størst, sier Olsen, og legger til at han ikke er ekspert på vannforsyning.
Les også: – Vannet snikprivatiseres
Hygienisk risiko
Samtidig understreker Olsen at vannrør som lekker utgjør en betydelig hygienisk risiko, da forurenset vann kan lekke inn, så 40 prosent lekkasje er ikke akseptabelt utifra et hygienisk perspektiv.
– Tetting av vannrør kan dessuten føre til at belasting på vannkilder blir mindre, og dermed være miljømessig gunstig for kildene.
Han gjør også oppmerksom på at utlekket drikkevann ofte kommer inn i spillvannsledninger og fellesledninger, og har en fortynnende effekt på avløpsvannet.
– Dette fører til at mer forurensning når resipientene etter renseanleggene.
Beslutningsmetode
Olsen ønsker å etablere en beslutningsmetode som godtar det å investere under usikkerhet.
– Jeg er lei av at dimensjonene skal lages så små som mulig for å passe til et regnestykke. Jeg vil få inn en kultur hvor man er villig til å betale for sikkerhet i denne denne typen infrastruktur, akkurat som man dimensjonerer nye motorveier til 130 km/t, selv om fartsgrensen er lavere.
– Infrastruktur leverer de felles tjenestene vi har, og vann- og avløp gir femti prosent av luksusfølelsen vår, og strømmen er resten. Dette burde det være betalingsvilje for.
– Hvorfor lykkes danskene på VA?
– Danskene har stort press på vannressurser, de tar grunnvann og de er redde for at grunnvannet skal synke for mye. Da vil man ikke at rør skal lekke. Bergen har hatt litt lite vann, ironisk nok, men som regel har norske vannverk masse vann. Hvis man hadde sagt at man måtte betale ti kroner for hver kubikkmeter som lekker ville rørene blitt tette på et blunk.
Endre adferd
Siden vann er så billig i Norge, mener Olsen at det mangler økonomiske insentiver for å tette rør.
– På Kypros har de en helt annen holdning til vann. Vi mangler respekt for vann. Om sommeren kunne vi brukt gråvann til vanning og hatt tønner under taknedløp. Vi kunne hatt en holdningskampanje, men Norge er rikt og vann er billig.
Fremover vil Olsen se mer på hvordan økonomiske insentiver kan stimulere til riktig adferd. I tillegg har han noen konkrete forslag.
– Ved avkobling av takvann kan vi hindre at overvann kommer inn i avløpsnettet. Kjøpesentre kan håndtere overvannet på stedet ved å ha infiltrasjonsgrøfter på parkeringsplassen, og satse på grøntsoner og perforasjonsmagasiner. Man kan påby permeable dekker på parkeringsplasser. Kjøpesentre har ofte flate tak, så hvorfor ikke gjøre dem grønne?
KOMMENTAR: Hvem er VA-minister?
