Til tross for at Enova stadig lanserer nye tiltak for energieffektivisering i boligene, faller andelen som planlegger å gjøre tiltak.
Mens hele 30 prosent i 2013 planla energisparetiltak i boligen sin de nærmeste fem årene, har dette tallet i år sunket helt ned til 18 prosent i år, viser TNS Gallups Klimabarometer. Det største fallet har skjedd siden i fjor, da andelen var 24 prosent.
Lave strømpriser
Den dalende interessen for enøk-tiltak kan ifølge TNS Gallup skyldes «en lang periode med lave strømpriser eller at boligmassen etter hvert kommer opp på et bra nivå og at det vil gå noen år før det er behov for nye tiltak».
Kraftprisen ligger nå og vaker like over 20 øre per kilowattime, og aktørene i kraftmarkedet venter ingen stor oppgang de nærmeste årene. Dermed kan det for mange friste mer å sitte på gjerdet enn å gjøre enøk-tiltak.
29 prosent av de som ikke har planer om energitiltak i boligen, sier nemlig at de ville ha iverksatt tiltak dersom de hadde fått økonomisk støtte.TNS Gallup skriver at bedre offentlige støtteordninger må til for å få flere til å gjennomføre enøk-tiltak.
Les også: Riksrevisjonen: Enøk-tiltak kun en femtedel så effektive som Enova hevdet
Klima mindre viktig
Lavere strømregning er viktigste motivasjon for å gjennomføre enøk-tiltak, ifølge undersøkelsen. 62 har dette som hovedmotivasjon, mens bedre komfort i boligen kommer like bak, med 61 prosent.
Kun 43 prosent sier de vil energieffktivisere for å bidra til å løse klimaproblemene.
54 prosent av de som planlegger å gjennomføre enøk-tiltak i egen bolig vil skifte vinduer. 44 prosent vil etterisolere vinduer eller dører, mens 33 prosent har planer om å installere varmepumpe.
Les også: Politikerne har misforstått hvorfor folk vil spare energi
Ubrukte penger
Den dalende interessen for enøk-tiltak i hjemmet gjenspeiles i Enovas
resultater. Enova-tilskuddet for private husholdninger, som ble lansert i januar 2015, hadde en ramme på 250 millioner kroner. I revidert nasjonalbudsjett i år kom det imidlertid fram at kun om lag 65 millioner kroner ble utdelt.
I januar i år inkluderte Enova tilskudd for oppgradering av bygningskroppen til listen over støtteberettigede tiltak. Husholdninger kan få mellom 100.000 og 150.000 kroner i støtte til oppgradering til TEK 10-, lavenergi- og passivhusnivå. Dette kan kombineres med andre tiltak under ordningen.Den labre interessen for støtteordningen gjorde at Enova iverksatte flere tiltak, blant annet gjennom markedsføring i aviser og sosiale medier.
Les også: Nå kan du få støtte til å installere solceller på taket
– Må nesten rive huset
Fagansvarlig for fornybart i miljøstiftelsen Zero, Einar Wilhelmsen, er ikke i tvil om at strømprisen påvirker folks vilje til å gjøre enøk-tiltak.
– Høye strømpriser vil selvsagt være en motivasjonsfaktor for å gjennomføre enøktiltak, så når strømmen er billig, så tjener du ikke inn oppgraderingskostnaden like raskt, sier Wilhelmsen til Teknisk Ukeblad.
Han synes det er bra at Enova gir støtte til enkelte tekniske oppgraderinger, som å kjøpe en stor vannbåren varmepumpe eller solceller.
– Men støtten er satt så lavt at den ikke utløser handling. Enova gir dessverre ikke støtte til vanlige enøktiltak, som å skifte vinduer eller isolere kjellergulvet. Slik Enova-støtte forutsetter totaloppgradering, som i praksis innebærer at du nesten må rive ned hele huset å bygge det opp på nytt. Når man må gjøre alt på en gang for å få støtte, blir det for dyrt og altfor omfattende til at folk flest benytter seg av tilskuddet, sier Wilhelmsen.
Les også: «Tar ikke hensyn til forbrukerne i energimeldingen»
– Må gjøre det enklere
Zero mener derfor at Enova bør gi tilskudd til enkelttiltak, som trinnvis utskifting av vinduer og ekstra isolasjon av vegger og tak.
– Vi frykter at mange fortsatt lar være å etterisolere når de først skifter kledning, fordi støtteordningen i dag er for streng, sier Wilhelmsen.
Rådgiver for energieffektivisering i miljøstiftelsen Bellona, Lene Elizabeth Hodge, sier de manglende planene om å energieffektivisere ikke bare skyldes lave strømpriser, men også at Enova-tilskuddet ikke støtter det folk etterspør.
– Myndighetene bør sørge for at det er enkelt for folk flest energieffektivisere hjemme, både i privatboliger og boligselskap. Dette er ikke tilfellet i dag, sier Hodge.
Les også: Mener vi kaster bort energi på altfor kraftige varmeanlegg
Bokomfort viktig
Markedsdirektør Audhild Kvam i Enova er ikke overasket over funnene.
– Dette bekrefter vårt inntrykk av at økt bokomfort er en like viktig motivasjon bak energitiltak som reduserte energiutgifter. Det er også motiverende å se at en så stor andel oppgir klima som en viktig årsak til at vil gjøre energitiltak i hjemmet, skriver hun i en epost til Teknisk Ukeblad.
Hun kan opplyse om økt interesse for Enovatilskuddet.
– Så langt i år vi utbetalt 40,5 millioner til totalt 2.382 prosjekter. Dette er en vesentlig økning sammenlignet med tallene fra samme tid i fjor, skriver Kvam.
Hun påpeker samtidig at andelen som mener mer offentlig støtte må til for å energieffektivisere, har gått ned, fra 33 prosent i fjor til 29 prosent i år. Dermed blir andre tiltak som skal til for at man skal energieffektivisere, nesten like hyppig nevnt i undersøkelsen, for eksempel at det må passe med annen oppgradering (24 prosent).
Les også: Elbilforeningens visjon: Ladestasjoner med 10-15 ladeuttak på 350 kW hver
Har blitt lettere
Kvam understreker at det nå er blitt lettere å få støtte til energioppgradering av boligen sin.
– Responsen på endringene har vært god både fra bransjen og boligeiere. Vi har støttet nesten 70 slike prosjekter i år, og en stor del av disse prosjekter har oppgradert til TEK 10-standard. Undersøkelser viser at energioppgradering også nedprioriteres ved større rehabiliteringer, når det er virkelig mulig å få gjort noe med energibruken i norske boliger.
– Med vår støtte håper vi å endre markedet slik at energioppgradering blir en naturlig del av større rehabiliteringer og at rehabiliteringstiltak gjennomføres som et helhetlige prosjekt. Det er mulig å gjøre rehabiliteringen i løpet av en toårsperiode, skriver Kvam.
Vil ikke støtte alt
Hun avviser at det blir mulig å støtte «alt»
– Å støtte alt som kan defineres som Enøk-tiltak, ville kreve enorme midler. Når vi forvalter Energifondet, er vår oppgave å prioritere slik at vi oppnår et best mulig klima- og energiresultat for pengene. Det investeres nesten 70 milliarder kroner i året i rehabiliterings-, ombyggings og tilbyggsmarkedet for boliger, og vi tror vi fort ville gått tom for penger hvis vi skulle støtte alle enkelttiltak som har en eller annen Enøk-gevinst.
– Vi tror også vi ville fått lite Enøk igjen for pengene sammenlignet med andre tiltak vi kan bruke Enovas midler på. Da har vi mer tro på å støtte de prosjektene som er mer ambisiøse enn det som er normalt, og dermed kan føre til en positiv endring i byggmarkedet på sikt, skriver Kvam.
Les også: Ingen ville ha jobben: Oslos nye ladegarasje forsinket igjen
