BODØ: – To tredjedeler av våre uoppdagede ressurser befinner seg nord for 68. breddegrad, sier direktør i Oljedirektoratet (OD), Bente Nyland, under konferansen Arctic Dialogue i Bodø i dag.
– Nordområdene er viktige for fremtiden til norsk petroleumsaktivitet, sier Nyland, men ramser opp en rekke utfordringer knyttet til petroleumsaktivitet i området.
Mange hensyn å ta
Det er store miljøhensyn å ta, fiskerivirksomhet i området, det finnes lite eller ingen infrastruktur, store deler av Arktis er dekket av is og har mangel på dagslys.
– Ny teknologi er nøkkelen til utvikling av ressurser i Arktis. Vi trenger LNG-anlegg, subseainstallasjoner, og langdistanse frakt slik at all produksjon foregår under vann, sier Nyland.
Hun etterspør mer forskning og utvikling i området.
– Det tok 30 år før Snøvhit-funnet kom i produksjon. Man måtte finne en teknologi som kunne håndtere subseaproduksjon og LNG-anlegg med utskiping. Vi trenger nå ytterligere gassressurser i området for å fortsette fremtidig produksjon ved LNG-anlegget på Melkøya, sier Nyland.
Nye områder
Norsk sokkel viser stadig fallende produksjonskurver, og Nyland fortsetter ODs misjonering for åpning av nye områder.
– Vi kan hindre fallet i produksjon med økt utvinning fra eksisterende felt, men vi budsjetterer også i vårt ressursregnskap med uoppdagede ressurser. Der inn kommer debatten rundt åpningen av nye områder, sier Nyland.
Så snart den russiske Dumaen har ratifisert avtalen om det tidligere omstridte området i Barentshavet, vil OD sette i gang innsamlingen av seismikk i området.
Parallelle løp
OD har også blitt bevilget totalt 360 millioner kroner til innhenting av seismikkdata, hvorav 180 millioner er øremerket Jan Mayen. Tidligere har OD sagt at de vil prioritere Barentshavet foran Jan Mayen i datainnsamlingen.
– Det blir nå flere løp samtidig. Bevilgningen til Jan Mayen kommer først til neste år. Vi har søkt om ekstra ressurser siden vi ikke kunne gjøre begge deler for 180 millioner. Jan Mayen har stått høyt på listen, og når det blir skjøvet frem en konsekvensutredning er vi nødt til å gjøre dette arbeidet. Vi regner med å gjøre Barentshavet først, men det avhenger av russisk ratifisering av avtale, sier Nyland til Teknisk Ukeblad.
Snarlig ratifisering
Det er forventet en ratifisering av den såkalte delelinjeavtalen fra russisk side i løpet av våren.
Oljedirektoratet budsjetterer med 2,6 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) oljeekvivalenter i uoppdagede ressurser fra norsk sokkel. Disse er igjen fordelt mellom Nordsjøen, 845 millioner Sm3, Norskehavet, 780 millioner Sm3 og Barentshavet 945 millioner Sm3.
Det er knyttet stor usikkerhet til ressursene i Nordområdene, særlig Barentshavet. Det nyåpnede området i Barentshavet og Jan Mayen er ikke inkludert i anslaget.
