Kystverket lanserer planene i innspill til ny Nasjonal Transportplan (NTP) 2018-2029. Forslaget blir svært godt mottatt i det maritime miljøet.
Det kan sikre norsk forsprang på enda et maritimt teknologifelt.
– Norge er sammen med Finland de mest framoverlente flaggstatene på dette området. Etablering av et fast geografisk område for test av skip og systemer er veldig positivt, sier programleder for maritim forskning i DNV GL, Bjørn Johan Vartdal, til Teknisk Ukeblad.
Lirket inn i NTP
Fungerende direktør for Sjøsikkerhetsavdelingen i Kystverket, Trond Langemyr, sier at ideen kom fram i møter med den maritime næringen, spesielt fra NTNU og Kongsberg Maritime.
– Vi synes dette er så viktig at vi klarte å få det med i NTP-innspillet vårt. Det er moro om Norge kan være ledende på autonome skip. Vi diskuterer med Sjøfartsdirektoratet hvordan vi kan realisere det så raskt som mulig, sier Langemyr til TU.
En realistisk tidsramme er et halvt år.
– Såpass trenger vi for å få alt på plass sammen med Sjøfartsdirektoratet, sier Langemyr.
De to myndighetsorganene trenger heller ikke trygle politikerne om penger. Etableringen av et slikt område og administrering av varslinger til øvrig skipstrafikk kan gjøres med Kystverkets eksiterende mannskap og systemer, deriblant VTS-er og rutinemessige navigasjonsvarsler.
Les også: Øvelsen skulle vise at Norges nye bergingssystem fungerer. Så gikk det helt galt
Trondheimsfjorden best egnet
Konserndirektør Walter Qvam i Kongsberg Gruppen foreslår i et intervju med Adresseavisen å definere Trondheimsfjorden og et område utenfor Trøndelagskysten som faste testområder.
På Kongsberggruppens hjemmesider utdyper han:
- Som teknologiselskap ser vi at økende grad av autonomitet og fjernstyrte operasjoner vil bli stadig viktigere. Når Kystverket trekker frem testing av autonome skip som en satsning i Nasjonal Transportplan er det svært gledelig. Det er viktig for Norge og utviklingen av norsk industri at man tar denne typen grep slik at man også i framtiden kan ta ledende posisjoner internasjonalt, spesielt innen områder der norsk industri har særlige forutsetninger for å lykkes. Tilrettelegginger som dette er et godt eksempel på hvordan man kan stimulere til utvikling av industrien for å møte morgendagens behov, sier Qvam.
Han påpeker at det i Trondheim er flere aktører som Sintef-selskapet Marintek, NTNU og forskningssenteret NTNU Amos (Senter for autonome marine operasjoner og systemer), samt andre relevante industriselskaper.
Trondheimsfjorden har i mange år fungert som testområde for flere selskaper i ulike perioder.
Trondheims-støtte
Professor Ørnulf Rødseth ved Marintek sier at det er svært interessant at myndighetene vil jobbe for dette og at Trondheimsfjorden trekkes fram.
Marintek og NTNU har en rekke prosjekter i ulike faser som dreier seg om autonome skip.
– Har vi et fast område, må annen trafikk respektere aktiviteten og ta hensyn til den. Det gir oss et trygt område der vi kan kjøre tester, sier Rødseth.
Marintek var blant annet med i EU-prosjektet Munin, som nylig er avsluttet. Der ble det konstatert at førerløse skip er mulig innen 2023.
Teknisk er det mulig før, men at det tar tid å få alle avtaler, lover og regelverk på plass.
– Der kom vi ikke så langt at vi fullskalatester kan kjøres, men det er en rekke andre prosjekter og selskaper i Trondheimsområdet som kan ha glede av dette, sier Rødseth.
Norge og Finland
DNV GL er med i to store prosjekter med autonome skip, Autosea (Sensor fusion and collision avoidance for autonomous surface vehicles) og Advanced Autonomous Waterborne Application Initiative (AAWA), ledet av Rolls-Royce I Finland.
Autosea er et Amos-prosjekt ved NTNU, der også Kongsberg Maritime og Maritime Robotics er med.
Sistnevnte selskap er flittig bruker av Trondheimsfjorden med testing av førerløses modeller.
Med et ferdig definert testområde, kan brukere slippe å søke og vente på tillatelse. Da er et bare å melde fra til Kystverket, og sette i gang.
Direktør for forskningssenteret NTNU Amos, professor Asgeir J. Sørensen, sier til Adresseavisa at Atmos vil oppgradere Trondheim biologiske stasjon i Bynesveien til et testsenter for førerløse undervannsfarkoster, og at både fjorden og havområdene utenfor kan brukes til tester med forskningsskipet «Gunnerus».
- Maritime Robotics i Trondheimsfjorden Ubemannet fartøy kan halvere tiden det tar å kartlegge havbunnen
Lytter til industriønsker
Kystverket er lydhøre overfor den maritime næringens ønsker om geografisk plassering.
Ulike funksjoner skal testes, både navigasjon og antikollisjon som må utføres i ulike lokaliteter, fra åpen sjø, til trange farvann, farleder med tett trafikk og inn og ut til havner og fortøying til kai.
– Det kan hende vi må definere flere områder ut fra de ulike testønskene fra næringen, sier Langemyr.
Finsk beundring
Leder for Blue Ocean Team i Rolls-Royce og dermed prosjektet AAWA, Esa Jokioinen, er veldig fornøyd med at Kystverket har så positiv holdning til testing og implementering av mannskapsløse fartøy.
– Vi trenger slike positive flaggstater som Norge for å komme videre med fullskalatester. Vi kan allerede nå kjøre simuleringer og mange mindre forsøk med blant annet sensorer uten å ha egne geografiske områder. Men et sted i nær framtid må vi foreta tester i fullskala og i realistiske omgivelser og ekte situasjoner, sier Jokioinen til TU.
Samspill førerstyrt - førerløst
Han tror det beste vil være å definere spesielle ruter eller områder slike tester kan gjennomføres, med mennesker til å overvåke og gripe inn ved behov.
– En viktig del av fullskalatester vil være å forstå hvordan autonome skip vil fungere sammen med konvensjonelle, bemannede skip og fartøy. Området må være stort nok til at vi kan oppleve ulike forhold og trafikkscenarier, for eksempel i en fjord, sier Jokioinen.
Tester med autonome biler viser at ulykker skjer fordi kjøretøy med sjåfører ikke følger trafikkreglene slavisk, slik en programmert bil gjør. Det samme vil antakelig gjelde for skip.
