STAVANGER/OSLO: Både regjeringen og Statoil misjonerer hardt for norsk gass blant europeiske beslutningstakere.
Diffust
Flere langsiktige gassavtaler skal reforhandles de nærmeste årene.
– Når vi vurderer fremtiden for norsk gass, er vi avhengige av klare signaler fra europeiske beslutningstakere. Det har vært svært diffust her, og vi har ikke fått tydelig tilbakemelding, sa olje- og energiminister Ola Borten Moe under en energikonferanse i Oslo nylig.
Det krever nemlig store investeringer i gassrør og feltutbygginger for at norsk gass skal kunne få den viktige rollen det håpes på.
Ikke nok gass
– Det er avgjørende hvilke signaler vi får. Med unntak av Snøhvit går nesten all vår gass i eksport til EU. Men det vil kreve store beslutninger og investeringer i fremtiden med for eksempel gassrør. Da må vi ha en sikker mottaker i andre enden, sier Moe.
For å bygge ut nye gassrør til flere hundretalls milliarder kroner, må man ha stødig forsyning av gass. Norske myndigheter har lagt til grunn at vi er på vei til å bli en gassproduserende nasjon, snarere enn en oljeprodusent. Men i dag er det ikke funnet nok gass til å opprettholde produksjonsnivået.
Ifølge Rystad Energys alalyser vil total gassproduksjon fra norsk sokkel ha sine toppår fra 2012 til 2021, og deretter falle. Toppårene innebærer en produksjon som er ca 115 milliarder kubikkmeter gass per år, for deretter å falle ganske raskt. Av denne produksjonen vil Troll utgjøre 26 proesnt og Snøhvit tre til fem prosent.
Påvirker EUs strategi
– For å transportere gassen til Europa er et gjennomført store investeringer i infrastruktur. Skal Norge kunne oppfattes som en seriøs leverandør av gass for Europa etter 2020 og samtidig kunne utnytte infrastruktur som er bygd opp, er det svært viktig at man finner mer gass. Dette påvirker Europa sine strategiske vurderinger for å skaffe nok energi utover 2020, sier Jan G. Norstrøm, analytiker i Rystad Energy.
Foreløpig har ikke Norge funnet nok gass som kan settes i produksjon og tilbys Europa utover 2020, ifølge Norstrøm. Dette kan tvinge Europa til å orientere seg mot nye eller andre tilbydere av gass, for å erstatte produksjon i norske leveranser.
– Produksjonskurvene fremover viser at gassproduksjonen ikke lenger ser ut til å overstige oljeproduksjonen. Kurvene «kysser» fra 2015, men fra 2020 vil oljeproduksjonen stige mens gassproduksjonen faller. Dette viser at det er viktig å gjøre nye store gassfunn på sokkelen, sier Jarand Rystad i Rystad Energy.
Gassen i Barentshavet er stengt inne: Ikke Støre-rør uten Lofoten
Kritisk periode
Gassco, som opererer og drifter gassrørene til Europa, regner også med et betydelig fall i gassproduksjonen fra norsk sokkel etter 2020.
– Basert på de innmeldingene vi har fått om fremtidsprognosene for transportbehov fra selskapene, ser vi en tendens til fallende utnyttelse av gasstransportsystemet etter 2020, sier informasjonssjef i Gassco, Kjell Larsen.
Den britiske professoren og gasseksperten Jonathan Stern er bekymret over fallet i norsk produksjon.
– De neste årene vil bli en kritisk periode for norske gasseksportforhandlinger. Flere langsiktige avtaler er i ferd med å løpe ut, og vi får se om de blir fornyet og dermed også om volumet på norsk gasseksport vil holde seg på dagens utover 2020, sier Stern. Han mener Statoils nylig inngåtte gassalgsavtale med Centrica er akkurat den typen kontrakter Norge trenger flere av.
Europa diskuterer gass
Statoil viste tydelig lettelse etter at kontrakten med Centrica ble inngått. Ledelsen har ikke lagt skjul på at uklare signaler fra EU-landene har gjort dem bekymret. Nå håper de at andre EU-land vil følge etter Storbritannia.
– Reforhandlinger av kontrakter gjøres med jevne mellomrom. I Europa diskuteres det nå hvilken rolle gass skal ha i framtidens energimiks, og vi tror gass vil spille en viktig rolle i dette bildet, sier Eldar Sætre, konserndirektør for markedsføring, prosessering og fornybar energi i Statoil.
Enorm optimisme i oljenæringen
Hard konkurranse
Han innrømmer at det må bli gjort nye store gassfunn for å opprettholde nivået på norsk gasseksport.
Han legger heller ikke skjul på at det blir hard konkurranse om posisjoneringen i det fremtidige europeiske gassmarkedet.
– Russland har bygget en ny rørledning i Østersjøen, det planlegges flere rørledninger i den sørlige korridor, blant annet Nabucco som vi er med på. I tillegg bygges det ut mottaksterminaler for LNG. Men alt dette er viktig for EUs energisikkerhet, og det vil bidra til å gjøre gass mer attraktivt, sier Sætre.
Usikkert for Støre-rør
Norske myndigheter har signalisert at de ønsker et gassrør fra Barentshavet til det eksisterende nettverket i Norskehavet for å sikre utbyggingen av flere små gassfelt i området.
Men Gassco påpeker at med de funnene som er gjort, og prognosene som ligger inne for fremtidige funn, ikke nødvendigvis er nok til å rettferdiggjøre utbyggingen av et nytt rør.
– Ser man bort i fra Snøhvit, trenger man mer ressurser for å bygge et slikt rør fra Barentshavet. Man må selvsagt ha gass for å rettferdiggjøre utbyggingen, sier Varlo Larsen.
Ifølge Statoil kommer det ikke på tale å bygge et gassrør fra Barentshavet dersom ikke Lofoten og Vesterålen åpnes for oljeboring.
Skifergass en bombe
Ifølge professor ved Universitetet i Oslo (UiO) og ekspert på internasjonal energipolitikk, Dag Harald Claes, er den norske gass-strategien nå preget av tilbakeslag i de alternative markedene, som ukonvensjonell gass.
– Det har vært en liten bombe, og har endret premissene totalt. Se for eksempel på Snøhvit-feltet, som var designet for det amerikanske markedet. Dette markedet er nå helt borte. USA er selvforsynt med gass, og kan til og med komme til å eksportere gass, sier Claes.
Mer krevende
Statoil hevder at skifergassrevolusjonen ikke gjør dem bekymret, selv ikke om Polen og Tyskland skulle begynne å produsere sine skifergassforekomster.
– Det vil være veldig hyggelig om man lykkes med å produsere skifergass i Europa. Alt som kan støtte opp om at gass blir tatt i bruk, er positivt for oss. Men vi ser også at det kan bli mer krevende å produsere skifergass i Europa enn i USA, sier Sætre.
Norge nekter å hjelpe Israel med gassfunn
Snudd opp ned
Ifølge Claes var den norske planen å ha en salgsportefølje i Europa, men at USA skulle komme sterkt inn på banen.
– Premissene er snudd helt opp ned, og man faller tilbake på det tradisjonelle gassmarkedet. Da er man avhengig av dette markedet ekspanderer, og det er det OED nå prøver å gjøre noe med ved å misjonere for norsk gass mot Europa, sier Claes.
Norge er viktig
Han mener også det er naturlig at Statoil og OED forsøker å få EU til å importere mer gass.
– Å sitte med masse gass som man ikke får avsetning for, er ikke bra. Norge er viktig for EU som energileverandør. Det har gjort at Norge kan ha politiske dialoger og ha en viss innflytelse. I bunn av det ligger energiressursene. Det ville likevel overrasket meg dersom EU besluttet å ta ut både kjernekraften og gassforsyningene. Det er mer et spørsmål om at man ser fremover. Problemet er at før man bygger ut et gassfelt må man vite hvor gassen skal, og at noen vil kjøpe den med å inngå langsiktige kontrakter, sier Claes.
Shtokman viktigste signal
Professoren mener politisk lobbyvirksomhet ikke må overvurderes i betydning.
Han tror snarere at den mest tydelige signaleffekten på markedssituasjonen for gass vil være beslutningen for å bygge ut, eller ikke bygge ut, det gigantiske Shtokman-feltet på russisk side av Barentshavet.
– Shtokman vil være en signaleffekt for hvordan russerne via Gazprom og Norge via Statoil vurderer den kommersielle situasjonen for videreutviklingen av gassressursene, sier Claes.
Kraftig fall i gassetterspørselen i EU
Gassrør til Barentshavet i 2020
