Norge bør ta ansvar for å utvikle teknologien for flytende havvind og gjøre den billigere, mener forskere fra NTNU og Institutt for Energiteknikk (IFE).
Men det krever en innsats fra politikerne, for teknologien blir trolig like dyr å utvikle som ”månelandingsprosjektet” for CO2-fjerning på Mongstad.
– Man må ta havvinden i bruk for å få læringseffekt, sier doktorgradsstipendiat Thomas Martinsen ved NTNU til Teknisk Ukeblad.
– Norge bør lede vei
Sammen med sin veileder, professor i industriell økologi Edgar Hertwich, har han engasjert seg i spørsmålet om Norge bør bli ledende innen havvind.
De to har sendt et innlegg til Teknisk Ukeblad hvor de argumenterer for at Norge bør ta ledelsen innen flytende havvind.
Martinsen har levert en doktoravhandling (Ph.D) ved NTNU/IFE med tema energisystemer. Avhandlingen heter ”Teknologilæring i et globalt lokalt perspektiv”.
– I forhold til flytende offshore vind har jeg gjort et spesialcase på dette fordi det er interessant for Norge. Hvis Norge bestemmer seg for det, kan vi alene gjøre dette konkurransedyktig på det globale markedet, hvis vi bare gjør store nok investeringer. Dersom den globale kvoteprisen for CO2 er mer enn 300 kroner per tonn er 15 GW installert effekt nok, sier Martinsen.
– Du mener at det ligger en stor mulighet for Norge her?
– Vi synes at Norge bør bidra til teknologiutvikling. Norge kan sitte og vente til kineserne og andre har gjort kraften lønnsom, eller vi kan si at vi vil bidra til læringen selv om det koster, sier Martinsen.
– Må kutte kostnader
Professor Edgar Hertwich mener det vil bli nødvendig å kutte kraftig i fossil energiproduksjon framover. Men da trengs det betydelige reduksjoner i kostnadene for fornybar energi.
– Det er ikke mulig med fortsatt bruk av fossil energi til strømproduksjon. Klimapanelet sier vi må redusere utslippene til 1-2 tonn CO2 per person årlig. Det er lettere å fjerne CO2 fra elektrisitetsproduksjon enn fra transport, landbruk og industrielle prosesser. Vi kommer til å trenge CO2-kvotene til andre ting enn elektrisitetsproduksjon, sier Hertwich til Teknisk Ukeblad.
Han mener vi ikke kommer unna storskala fornybar energi som havvindmøller.
– Spørsmålet er hvordan vi får til dette innen 2050, som er det klimapanelet har definert som ramme. Norge har en stor styrke og store muligheter til å kunne ta ledelsen. Vi sitter på kompetanse til å gjøre det, og det er havområder i Norge som er mulige lokaliseringssteder, sier Hertwich.
– Norge har muligheter
Forskere fra Sintef la nylig fram en mulighetsstudie for offshore vindklynger i Norge, på oppdrag fra Elektroforum. Sintef understreker blant annet behovet for å etablere testområder hvis man ønsker å gi drahjelp til innenlands leverandørindustri.
Les rapporten her.
Det skjer mye innen europeisk havvindindustri, og andre land har en ledelse på Norge. Sintef ser også et mulig motiv for Norge til å satse på havvind. Oljeproduksjonen vår faller, og deler av offshorevirksomheten kan på sikt trenge flere bein å stå på.
– God ingeniørkompetanse
– Norge bør bidra mer til teknologiutvikling enn det vi gjør per i dag. Det området hvor Norge er aller best stilt for å kunne bidra er nettopp på offshore flytende vind. Vi har gode vindforhold og mye god ingeniørkompetanse, her ligger vi i forkant, sier Thomas Martinsen.
Han viser til at teknologiutviklingen innen mobiltelefoni har gjort at utviklingslandene slipper å bygge telenett, og kan gå rett til billigere mobilnett.
Dersom de også kunne hoppe over skitten kraftutbygging til fordel for vind, vil klimaet tjene stort på det, mener han.
– For utviklingslandene er det utenkelig å bygge opp telenett med kabel. Mobilsystemene er billigere. Hvis vi skal forvente at de skal gå direkte til nye teknologier og ikke bygge gammeldags og forurensende kraft, så må vi være villig til å betale læringsinvesteringene slik at teknologien blir billigere, sier Martinsen.
Penger å tjene
I tillegg kan Norge tjene penger på å være tidlig ute.
– Potensialet for gevinst er at de som er først ute får industriutvikling og kan eksportere elektrisitet, og på lang sikt kan det bli lønnsomt. Spørsmålet er hvem som skal betale.
– Du mener staten bør være med på dette?
– Jeg tror det er helt nødvendig at staten bidrar. Perspektivet er såpass langt og investeringsbeløpene såpass store at det trengs.
– Like dyrt som CO2-fjerning
Martinsen anslår at behovet for læringsinvesteringer innen havvind er omtrent det samme som nivået for å utvikle karbonfangst- og lagring. Statoil har anslått kostnadene for CO2-renseprosjektet på Mongstad til rundt 25 milliarder kroner.
Spørsmålet er om Norge har råd til flere slike store ”månelandingsprosjekter”.
– Spørsmålet er hvor store kostnader man er villig til å ta på seg. Jeg skjønner argumentet, det finnes teknologilæringskostnader, og spørsmålet er hvordan disse skal fordeles mellom ulike land. Egentlig mener jeg Norge har mer å tjene på havenergi enn på CO2-fangst og -lagring, sier professor Edgar Hertwich.
– Vi har få fossile kraftverk selv?
– Nei, hvor i Norge er leverandørindustrien til fossile kraftverk? Men vi har mye leverandørindustri til offshore.
Teknologien vil endres
Doktorgradsstipendiat Thomas Martinsen tror at teknologien innen havvinden kommer til å endre seg kraftig.
I dag er mye av teknologien basert på hvordan vindmøller fungerer på land. Men det kan utvikles helt andre løsninger.
– Vi tror ikke at offshore flytende vind vil fortsette å være en sammenkobling av en vindmølle som er lik dem som brukes på land og så et understell utviklet for oljeindustrien. Vi tror dette vil utvikle seg til en egen teknologi. Offshore flytende teknologi kommer til å bli driveren i utviklingen av ny teknologi. Det er større krav til vektreduksjoner, for eksempel, sier Martinsen.
– Må teste mer
Men for å få til den læringen som trengs, er det ikke nok å forske. Det er nødvendig også å teste ut forskningen i praksis.
– For å få til læring, må du installere vindkraft. Svenskene og tyskerne forsøkte å utvikle en stor vindmølle ved å forske seg frem til det. Det slo feil, kan man si. De har mye vindmøller i dag, men det var Danmark som tok vindmøllene i bruk og lærte. De utnyttet teknologilæringsprosessen. Du må gjøre noe for å lære, sier Martinsen.
– Må eksportere strøm
Ett av argumentene mot å satse på havvind i Norge er at vi allerede har nok strøm. Særlig hvis vi i tillegg tar i bruk tiltak som strømsparing og energieffektivisering.
– Hvis vi gjennomfører energieffektivisering så har vi ikke bruk for denne strømmen. Dette blir ganske store mengder, så vi er avhengige av å kunne eksportere den. Det er usikkerhet i mine beregninger, spesielt hva kabelsystemer og eksport angår, sier Thomas Martinsen.
Forskerne framhever likevel at Norge kan bidra til klimakutt over hele verden ved å bidra til å gjøre denne teknologien billigere.
– Har vi råd til å la være? spør de.
