40713_07_34%25201104011230.jpg)
Til tross for at bygg og miljøteknikk ved NTNU utdanner over 200 studenter i året, er det svært få av disse som velger å gå videre med marin byggteknikk.
I år har kun to norske studenter valgt denne retningen.
Det bekymrer bransjen, som frykter at Norge vil miste sin ledende posisjon innen det kysttekniske fagmiljøet.
– Norge kan sakke akterut, sier Onno Musch, leder for Pianc young professionals i Norge og kystingeniør i Norconsult, til Teknisk Ukeblad.
– Posisjonen må pleies
Musch påpeker at Norge er nødt til å konkurrere på grunnlag av overlegen kvalitet og kunnskap fremfor pris på verdensmarkedet.
– God kommunikasjon og samarbeid mellom universitetene og praksisen vil derfor være avgjørende for fremtidig vekst i markedet. Norge har i dag en ledende posisjon innen det internasjonale marinmarkedet, men en slik posisjon må pleies og forvaltes aktivt for å beholde fortrinnet, forklarer han.
Marin byggteknikk-studiet tar for seg infrastruktur for utvikling og bruk av kystsonen.
Det vil si alt fra havner og moloer, til mudring, forurensing, kystbølger, bølgekraft og vindmøller ved kysten eller ute i havet, konsekvenser av klimaendringer og teknologi for infrastruktur i kaldt klima.
Det omfatter bygg og forvaltning, transport, geoteknikk, geografiske informasjonssystemer og marin byggteknikk.
– Spesielt innenfor det som har med isproblematikk er Norge langt fremme i dag, og blant de ledende fagmiljøene. Men vi vil ikke fortsette å være det dersom den lave interessen vedvarer, poengterer Musch.
Laber interesse
Studiet ved NTNU er, etter det Teknisk Ukeblad vet, det eneste på fagområdet i Norge. I tillegg finnes et internasjonalt studieprogram, hvor undervisningen deles mellom fire universiteter i fire land, men svært få av studentene herfra blir værende i Norge.
Øivind Asgeir Arntsen, førsteamanuensis i Marin byggteknikk ved NTNU, forklarer at de ikke ville klart å opprettholde faget dersom det ikke var for interessen blant utenlandske studenter.
– I år er det to norske studenter som har Marin byggteknikk som fordypning. Vi har hele tiden hatt få studenter, det er ikke så nytt. Vi pleier å ligge på fire-fem i snitt. Men vi skulle gjerne hatt flere, sier han til Teknisk Ukeblad.
I tillegg er det gjerne rundt åtte til ti studenter som kommer utenfra Norge som velger fordypningen.
– Vi ser at det er større interesse for marin byggteknikk blant denne studentgruppen. Men det er også det som gjør at vi kan fortsette å tilby kurset, ettersom vi får midler basert på hvor mange studenter vi har, påpeker Arntsen.
- Flere nyutdannede mister retten til overtidsbetaling: – Frykter at mange utnytter den dårlige situasjonen
Mangel på nyutdannede
Det er ikke nytt at det er få som interesserer seg i marin byggteknikk-faget. Oljeindustrien har lokket til seg studenter i en årrekke.
– Allerede i dag ser vi at det er mangel på nyutdannede innen faget. Norconsult hadde en utlysning på en masteroppgave i fjor, men fikk ingen søkere. Kyst- og havanalyse er et voksende område hos oss, men det er vanskelig å finne nyutdannede med riktig kompetanse, forklarer Musch.
Han påpeker at med omstilling fra oljebransjen og over på andre bransjer burde andre kystnæringer stå sterkt.
– Men vi trenger studentene nå. Det tar noen år før de er ferdige. Det er mange andre land som er langt fremme i dette fagfeltet, og de vil tiltrekke seg de flinkeste folkene om ikke Norge klarer å beholde sin posisjon, understreker han.
Førsteamanuensis Arntsen tror årsaken til den manglende interessen kan skyldes at det er et lite fag.
– Dermed når det ikke opp i konkurransen om hvilke kurs som ikke kolliderer med andre på timeplanen. I tillegg virker det som om industrien ikke er så flinke til å flagge behovet for kompetansen, sier han.
For at det er behov for kompetansen er han ikke i tvil om.
– Norge har en kystlinje på 25.000 kilometer. Med andre ord, vi har mye hav og det skal bygges mye her. Da er det viktg at vi har fagpersoner med dypere grunnlag for de prosesser som skjer, som bølgekraft og tidevann. Det er det mange som mangler i dag, poengterer han.
- Mangler 500 ingeniører: Nå ser svensk bilindustri mot Stavanger
Vil trekke frem miljø og klimaendringer
I forrige uke arrangerte NTNU og Pianc, som er et internasjonalt forum for infrastruktur for sjøtransport, en fagdag for marin byggteknikk, for å diskutere fremtidens utdanning innen kyst- og havteknikk.
Alle studentene som skal velge fordypning til neste år ble invitert, men dessverre var det kun studenter som allerede fordyper seg innen marin byggteknikk som deltok.
Målet var å finne ut hva det er som gjør at unge velger vekk marin byggteknikk-faget, og hva som eventuelt må gjøres for å bedre situasjonen.
– Det var en god diskusjon, hvor vi var enige om at dette er et område som Norge bør være ledende på. Vi håper løsningen kan være å involvere fagmiljøene mer og tidligere, for tilbakemeldingene er tydelige på at dette er noe som inspirerer og motiverer studentene. Det vil vi gjøre gjennom praksisopphold, masteroppgaver, gjesteforelesninger og sommerjobber, så er det også mulig å vise studentene at vi er interessert i dem, forklarer Musch.
I tillegg vil de jobbe med å fremheve de områdene innen havteknikk de mener er spesielt interessante.
– Det er mye snakk om det å gjøre selve skipene miljøvennlige, men det er vel så viktig med selve havneplanleggingen. Og her vil det skje mye fremover. Også problemstillinger knyttet til klimaendringer og isproblematikk for infrastruktur i arktiske områder vil bli stadig viktigere, fremhever han.
