Romvirksomhet er ikke bare et spørsmål om tapre astronauter og spennende astronomi.
Det rent praktiske nytteaspektet ved utnyttelsen av rommet blir stadig mer framtredende.
Norge har lang tradisjon som romnasjon – mye grunnet vår nordlige beliggenhet.
Kristian Birkelands berømte Terrella-eksperiment, der han i 1896 laget kunstig nordlys, medførte starten på moderne romvirksomhet.
Han forsto at det var sola som er årsaken til nordlyset og at den vekselvirker med jordas magnetfelt og atmosfære. Nordlys- og solforskning sto derfor sentralt i starten og ga startskuddet for byggingen av Andøya rakettskytefelt, der den første forskningsraketten ble skutt opp i 1962.
Forskere fra en rekke land bruker Andøya rakettskytefelt til utforskningen av nordlyset og studier av atmosfæren vår.
Blomster under sola
Det blomstret også opp et forskermiljø som studerte sola og Norge har i dag en av de sterkeste forskningsgruppene innen solforskning. Solobservatoriet på Harestua nord for Oslo ble åpnet i 1957, men i dag utføres observasjoner av sola fra store internasjonale observatorier og fra rommet.
Norske forskere var med på et solteleskop som var med romferja Challenger i 1985 og senere ble de sentrale i det store SOHO prosjektet, en stor solsatellitt som ble skutt opp i 1995. Dette var et samarbeid mellom ESA og NASA der også norsk industri leverte varer og tjenester for 60 millioner kroner.
I seks år var også nestlederen fra Norge. I dag er Norge også helt sentrale i den japanske solsatellitten Hinode der vi bidrar med nedlesing av data på Svalbard og et datasenter ved UiO.
Romdristig
Et av historiens dristigste romprosjekter var romsonden Huygens som i 2005 utførte en vellykket landing på Saturns mystiske måne Titan og sendte de første bilder fra overflaten. Huygens var montert på modersonden Cassini som fremdeles kretser rundt Saturn.
Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) leverte testutstyret som ble brukt under utviklingen og integrasjonen av Huygens. Videre har Forsvarets forskningsinstitutt bygget et av instrumentene på Cassini. De er også med på instrumenter til ESAs framtidige Mars prosjekt, ExoMars.
Romkamera, kreft og kontroll
NASAs satellitt SWIFT er bygget for å studere gammaglimt – universets mest voldsomme eksplosjoner. Røntgenkameraet på SWIFT er bygget i et samarbeid med IDEAS utenfor Oslo.
Teknologi fra dette kameraet benyttes nå også til medisinske formål som brystkreftskanning og kan oppdage mindre svulster enn ved vanlig mammografi.
Prinsippet er også brukt i sikkerhetskontroller på flyplasser. IDEAS og Universitetet i Bergen arbeider nå med et nytt røntgenkamera (ASIM) som skal plasseres under den internasjonale romstasjonen (ISS) for å studere de mystiske lynfenomenene i jordatmosfæren som kalles jetter og alver. Dette nye kameraet vil også gi legene enda bedre mammografibilder, og dermed øke muligheten for å finne kreftsvulster på et tidlig stadium.
Anita sjekker romlufta
På SINTEF i Oslo har de utviklet et instrument (ANITA) som overvåker luftkvalitetene på ISS. Instrumentet ble skutt opp med romferja sommeren 2007 og skal kontrollere at luften ikke inneholder gasser som er skadelige for astronautene.
Blomstring
På romstasjonen er det også et minidrivhus med en rekke plantekamre som er utviklet av Prototech i Bergen sammen med Plantebiosenteret ved NTNU i Trondheim. De koster 500 000 kroner per stykk og må sies å være norges dyreste blomsterpotter.
Her spirer det nå norske Vårskrinneblom. Alle eksperimentene i dette minidrivhuset styres fra ESAs bakkekontrollsenter N-USOC som ligger ved Plantebiosenteret og ble åpnet av næringsminister Odd Eriksen 31. mars 2006. Vann, næringstilgang, lys, temperatur – alt blir styrt ved hjelp av kommandoer fra dette kontrollsenteret.
Hvis mennesker skal kunne reise langt ut i rommet, må de kunne produsere maten selv. Derfor er det nødvendig å lære hvordan planter oppfører seg i fravær av tyngdekraft.
Svalbard er et av de stedene på jorda der miljøet ligner mest på forholdene på Mars. Området rundt Bockfjorden er et unikt vulkansk miljø med varme kilder, is og permafrost. Geologien ligner forholdene slik de kan ha vært på Mars i planetens barndom for fire milliarder år siden. Det norskdrevne prosjektet AMASE, Arctic Mars Analog Svalbard Expedition tilbyr NASA og ESA unike muligheter til å teste framtidige Mars-rovere og instrumenter før de sendes til Mars. Selv romdrakter er blitt testet på Svalbard.
Norsk romindustri
Den norske romvirksomheten omsatte for nærmere seks milliarder kroner i 2006. Det gjør den til en større næring en skogbruket. Mange forbinder romindustri med det å lage deler til satellitter og raketter, men den største omsetningen i Norge er knyttet til overføring av TV, telefon, bilder, data over satellitt.
Norge var et av de første land som tok i bruk satellittkommunikasjon. Grunnen var ønsket kommunikasjon med vår store handelsflåte, offshorevirksomhet og Svalbard. En av de første rombaserte tjenestene i Norge var derfor også bruk av satellitt for å lokalisere nødpeilesendere ved skipsforlis. Telenor var en av verdens ledende innen satellittkommunikasjon. Telenor Satellite Services bøe solgt i høst og heter nå Vizada Satellite Services.
Norsk industri har også vært ledende innen satellittelefoner og utviklet i 2006 verdens første bredbånds-satellittelefon. Og Norspace i Horten har funnet en nisje – de bygger filtre som skiller signal fra støy i satellitter og Prototech bygger de gullbelagte boksene som elektronikken sitter i. De fleste kommunikasjonssatellitter har dermed 100 kg med elektronikk fra Norge og selv Kina kjøper avansert elektronikk i Norge til sine satellitter.
Når ESA skyter opp sine 59 meter høye Ariane 5-raketter nær ekvator i Fransk Guyana, holdes de to store sidemonterte faststoffrakettene på plass av feste- og separasjonsmekanismer fra KDA og med deler fra Prototech. De store boltene kostet 100 millioner kroner å utvikle og slike lager en ikke på metallsløyden.
To minutter etter oppskytingen har faststoffrakettene brukt opp drivstoffet. Små sprengladninger i boltene knekker disse med kirurgisk presisjon i løpet av femtusendels sekund. Faststoffrakettene skyves deretter vekk fra hovedraketten med små rakettdyser som er utviklet av NAMMO.
Flere av ESAs forskningssatellitter har komponenter fra Norsk industri, og norske mekanismer til styring av solcellepaneler eller antenner er nå i bane rundt både Venus og Mars.
Er romvirksomhet nyttig for oss?
Bruken av rommet er i dag innvevd til det nesten usynlige i dagens samfunn. Satellittjenester brukes hver dag av de aller fleste av oss, enten direkte eller indirekte. Uten de tjenestene som utnyttelsen av rommet gir ville ikke vårt kommunikasjonshungrige og teknologibaserte samfunn fungere. Dette gjelder alt fra fjernsyn, data- og telenettverk, redningstjeneste og navigasjon, til værmelding og miljøovervåking.
Norge med sine 4,6 millioner mennesker er Europas nest største land i utstrekning – dersom en tar med våre utstrakte havområder. Her finner vi store mengder verdifulle ressurser som olje, gass og fisk. Med slike store områder og med relativt få mennesker gir dette geografiske og klimatiske utfordringer som bare kan løses tilfredsstillende ved utstrakt bruk av satellitter. Satellittene kan overvåke klima, is, skipstrafikk og oljesøl. Satellitter distribuerer også fjernsynssendinger, telefonsamtaler og datatrafikk.
Videre gir satellitter både båter, biler og folk nøyaktig posisjon slik at vi kan navigere trygt. For få år siden var det sensasjonelt at taxiselskapene monterte GPS i sine drosjer. I dag selges privatbiler med GPS ferdigmontert og mange har skaffet små GPS-mottakere for bruk i bil, i båt eller i skogen. De første mobiltelefonene med innebygd GPS er på markedet.
Norge har verdens største nedlesestasjon for polarbanesatellitter på Svalbard. Både den amerikanske og europeiske værvarslingen har Svalbard som sin hovedstasjon.
Satellittdata
Kongsberg Satellite Services eier de store satellittantennene på Svalbard, og har også antenner i Tromsø, Grimstad og på Troll stasjonen i Antarktis. Dette gjør dem til verdens ledende innen nedlesing av satellittdata fra polare satellitter – d.v.s. lavbane satellitter som går i bane over polene.
Norge er første ute til å ta i bruk radarsatellitter til varsling av oljesøl på havet. Radarsatellitter kan "se" gjennom skyer og om natten slik at båter som slipper ut olje i smug vil kunne oppdages umiddelbart slik at kystvakten kan varsles.
Radarsatellitter kan også brukes til å overvåke skipstrafikk langt til havs. Og om noen år vil Norge få sin første egne satellitt som skal overvåke all skipstrafikk i våre havområder. I dag kan Kystvakten bare følge skip som går langs kysten vår.
Våkent øye
Satellitter overvåker naturfenomener som vulkaner, jordskjelvsoner, havstrømmer og ekstrembølger. Bilder fra rommet kan være svært viktige når redningsinnsatsen skal organiseres etter et kraftig jordskjelv.
Særlig når katastrofeområdet ligger vanskelig tilgjengelig kan satellittbilder være til stor nytte. Bilder fra rommet brukes til å kartlegge algeoppblomstring i havet – noe som kan være nyttig for fiskeflåten. I dag er vi alle vant til å få nøyaktige og raskt oppdaterte værmeldinger, både på nett og via mobilen. Værmelding uten satellitter er i dag utenkelig.
Klimaendringer og miljø står høyt på den internasjonale dagsordenen. Satellitter blir mer og mer viktig for overvåking av miljøet på jorda, siden de har evnen til å gi enhetlige målinger over store områder.
Satellitter måler utbredelsen av is i arktiske strøk, og mengden av ozon og andre klimagasser. De måler havnivåøkning, vanndampinnholdet i atmosfæren, mengden skyer og forandringer i vegetasjon. Sist, men ikke minst, er det viktig å holde øye med solas utstråling av lys og partikler i retning jorda. Historisk sett har sola vært årsak til mange klimaendringer her på jorda og mye tyder på at sola også har bidratt til klimaendringer de siste 150 år.
Norges Visjon
Siden Norge ligger så langt nord, har vi bedre muligheter til å bruke rommet enn de fleste andre land. Dette skyldes at de satellittene som samler inn den mest nøyaktige informasjon om jorden, går i bane over polene.
Norsk Romsenter har som mål at Norge i 2015 skal være det land i verden som har største nytte av rommet. Det betyr at tjenestene fra rommet blir stadig viktigere for nordmenn flest, selv om de ikke tenker over det. Det er først når GPS-en faller ut, eller Tv-skjermen går i svart under den direktesende cupfinalen, eller minibanken mister kontakt med satellitten som synkroniserer tidskoden, eller værsatellitten ikke lenger ser stormer på vei inn fra Norskehavet, at man merker hvor innvevd rommet er i hverdagen.
De fleste forbinder romvirksomhet med realfag. Men i framtiden vil også romvirksomhet angå jurister, økonomer, journalister, miljøvernere og bistandsarbeidere. Og hverdagen for folk flest.
