Suksessen Norge har hatt med utvikling og bruk av ubemannede farkoster til sjøs kan gjentas i lufta.
Storsatsing
Det er iallfall budskapet fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som nå maner til en nasjonal satsing på ubemannede systemer:
– Innenfor utvalgte nisjeområder er det mulig å bli verdensledende. To eksempler på dette er Hugin fra Kongsberg Maritime og PD-100 fra Prox Dynamics, sa FFI-direktør John-Mikal Størdal på forrige FFI-forum.
– En nasjonal sivil og militær satsing på ubemannede system i en videre forstand er veien å gå. Her er det muligheter for norsk industri samt et stort potensial for Forsvaret til å løse oppgaver på bedre måter, redusere kostnader og spare liv, sa Størdal.
Fra olje til forsvar
Ofte er det slik at militært utstyr på et senere tidspunkt også kommer til sivil anvendelse. Når det gjelder den autonome undervannsfarkosten (AUV) Hugin, gikk ferden i motsatt retning.
Utviklingen av Hugin startet på tidlig 90-tall av Kongsberg Maritime, Statoil og FFI, og hovedoppgaven var kartlegging av havbunnen og inspeksjon av rørledninger. Noen titall slike AUV-er har operert for oljeserviceselskap i tolv år nå.
Les mer om Hugin hos FFI og hos Kongsberg Maritime
– Hugin, i tillegg til Remus og Sea Glider, er produkter fra øverste hylle som har gjort Kongsberg Maritime til en dominerende aktør på det internasjonale AUV-markedet. Her har vi gått teknologisk fra bunn til topps i løpet av 25 år, der toppen er representert med anskaffelsen til Sjøforsvaret, sa forskningssjef for maritime systemer i FFI, Nils J. Størkersen.
Sjøforsvaret har operert en Hugin-prototyp i snart ti år og er internasjonalt i tetsjiktet når det gjelder bruk av AUV til minerydding.
Men på ubemannede luftfarkoster (UAV/UAS), også kalt droner og RPAS, er situasjonen en helt annen: Mens naboer vi ofte sammenligner oss med, Sverige, Danmark og Nederland, har operert UAV-er i sine forsvar siden årtusenskiftet, var det først for et par år siden at den norske hæren tok i bruk sin første - den taktiske UAV-en Raven.
Les også: Ubemannet helikopter kan bli et industrieventyr
Trepartsamarbeid
Slik Norge er en stormakt på autonome undervannsfarkoster, er det noe vanskelig å se at nasjonen blir ledende på autonome fly - et teknologiområde hvor konkurransen er enda større.
Svaret kan være å satse på grunnkompetanse og nisjer, slik askerselskapet Prox Dynamics har gjort med sin PD-100 Black Hornet.
– De er verdensledende på de minste UAV-ene og er en ny suksesshistorie fra norsk industri, påpekte fungerende avdelingssjef Stein Grinaker i FFI.
Slik forskerne ser det, er potensialet for kostnadsreduksjoner den viktigste årsaken til at Forsvaret skal satse mer på ubemannede systemer. Det å utrette mer med mindre ressurser. Imidlertid fordrer det at funksjonaliteten er minst like god som på de bemannede systemene. Skal man sikre seg teknologikomponenter som er tilpasset Forsvaret og norsk klima og terreng, må norsk industri være med.
– Et bredt samarbeid mellom Forsvaret, industrien og akademia kan gi effekt for forsvaret og i neste omgang det sivile samfunn, sa Grinaker på forumet.
Les også: Britene lovpriser norsk UAV, men Norge venter
Bedre minejakt med Hugin
Sjøforsvaret har nå startet hovedanskaffelsen av tre Hugin-systemer som skal gi full kapasitet i løpet av 1-2 år.
Stig Rekdal, sjef for minevåpenets treningssenter, understreket på forumet at minerydding er meget komplekse, tidkrevende og statiske operasjoner.
Det er flere teknikker som benyttes i minejakt: Sonar, influenssveip som simulerer akustisk signatur fra et fartøy, mekanisk sveip og dykking. Men det er vanskelig i etterkant å gi en sikker evaluering på hvor godt utbytte jakten ga.
– Vår erfaring med Hugin og dens sensorer er at den møter mange av disse utfordringene. Den gir vesentlig økt effektivitet og mye bedre kvalitet på dataene som samles inn. Sannsynligheten for at vi faktisk finner noe er mye større. Det samme er evnen til å evaluere resultatene etterpå. Hugin reduserer risikoen for fartøy og personell, forklarte Rekdal.
Må erstattes
Rundt 2025 må minerydderfartøyene i Alta- og Oksøyklassen erstattes. Det utredes ulike konsepter, men det er ingen tvil om at ubemannede systemer blir en helt sentral komponent.
Størkersen fortalte at det fortsatt er FoU-arbeid pågående på Hugin for å sikre at den kan operere framskutt og autonomt.
Det handler først og fremst om overvåking og styring, altså videreutvikling på navigasjon, autonomi, sensorer - i hovedsak syntetisk aperture sonar (HISAS), samt strømkilder/batteriteknologi.
Les også: Her starter Hærens største prosjekt
Skal erstatte Raven
Det finnes eksempler på UAV-arbeid i det norske forsvaret som ble lagt ned like fort som det ble etablert. For eksempel en konseptstudie fra 1998 der Saab Safir ble benyttet som plattform, og materiellprosjektet UAV til ISTAR fra 2002. UAS ble første gang nevnt i forsvarsstudien fra 2000.
Forsvarets første UAV, Raven, har vært til nytte i Afghanistan, dog med noe beskjeden kapasitet. Disse flyene skal i løpet av to-tre år erstattes med noe mer kapabelt.
ISTAR-kapasitet for landdomenet har vært etterspurt lenge. Enten flere mindre farkoster som dekker hvert sitt område, eller noen få store som dekker større område. For overvåking av Norges store havområder er ubemannende fly ett alternativ når P-3 Orion skal erstattes.
Forsvaret ser også på UAV-støtte til kystvaktskip og fregatter i samspill med NH90-helikoptrene, på samme måte som UAV-er er en integrert del i det pågående kampvognprosjektet, altså modernisering av CV90.
Det som ligger først i løypa fra norsk side, er tidligere nevnte nano-UAV PD-100, der også FFI har vært involvert i utviklingsarbeidet.
I andre enden av størrelsesskalaen er Norges bidrag til Natos nye bakkeovervåkingssystem (AGS), altså Global Hawk.
Les også:
Norge får se lite til dette superflyet
Statoil bruker fjernstyrte helikoptre for å inspisere fakler
