Russisk gass utgjorde 27 prosent av forbruket i EU i 2013, ifølge nye tall fra organisasjonen Eurogas. Oppgangen fra året før var på 4 prosentpoeng.
I 2012 var Norge for første gang EUs viktigste utenlandske gassleverandør , ifølge tall fra oljeselskapet BP.
Nå er vi altså igjen på andreplass, men også Norges andel av gassmarkedet øker.
Norsk gass utgjorde 23 prosent av EU-landenes forbruk i fjor, og oppgangen var på 1 prosentpoeng fra 2012.
Vil kjøpe av USA
Selv om både Norge og Russland økte sine andeler i markedet, minket EUs totale gasskonsum for tredje år på rad. Forbruket sank 1,4 prosent til 462 milliarder kubikkmeter.
EU har lenge ønsket å gjøre seg mindre avhengig av russisk gass, og krisen i Ukraina har ikke lagt noen demper på denne målsettingen.
Ett av botemidlene er å prøve å øke importen av flytende naturgass (LNG) fra USA. Til nå har denne importen vært strengt regulert og svært begrenset.
– Det som skjer i Ukraina, kan bidra til større politisk vilje i USA, sa sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets til NTB nylig.
Hun tror salget av amerikansk LNG til EU vil begynne å ta seg opp fra 2016.
Usikker utvikling
Norge vil kunne øke sitt gassalg, men ikke nok til å erstatte Russlands rolle som en viktig energieksportør.
Eksperter ser for seg en kortsiktig økning i gassprisen som følge av uroen i Ukraina. Det vil Norge åpenbart tjene på, men utviklingen i årene framover er mer usikker.
Ukraina-krisen har gitt EU nye grunner til å utvikle og utvinne egne energiressurser. Skifergass kan gjøre europeerne mer selvforsynte, noe som vil kunne senke behovet for gassimport både fra Russland og Norge.
Satsing på fornybar energi som et tiltak for å bekjempe klimaendringene kan også redusere EUs gassimport. At EU har begynt å kjøpe betydelige mengder billig, klimafiendtlig kull fra USA, kan få samme effekt.
Les også:
Så mye olje og gass er det igjen på norsk sokkel
Fyrte opp Rev for å sende Varg-gass til utlandet
Ekspert mener verdens største gassfelt til havs kan bli liggende urørt
