Europarådet kom før helgen med en foreløpig rapport om EUs forhold til EFTA-landene Island, Liechtenstein, Sveits og Norge.
Nøkkelpartner
Rådet skriver i rapporten at landene deler historie, kultur, språk og verdier med EU-landene, og er deres nærmeste naboer og partnere, selv om integrasjonen i det interne markedet varierer.
Norge anses som en nøkkelpartner på energispørsmål og en essensiell og pålitelig leverandør av gass og olje.
Vil ha direktiver
Rådet etterlyser imidlertid at Norge vedtar det såkalte takdirektivet, som omhandler utslippstak for stoffene svoveldioksid (SO2), nitrogenoksid (NO x), ammoniakk (NH 3) og for flyktige organiske forbindelser (VOC).
Dette direktivet ble vedtatt innad i EU i 2001, men EØS-landene har siden da ikke foretatt seg noe, skriver rådet i rapporten.
– Dette er direkte flaut, og det er ingen grunn til at Norge ikke skal vedta dette direktivet. Jeg vet imidlertid at EU-kommisjonen nå jobber med å få Norge til å implementere det, og det er selvfølgelig noe vi i Bellona ønsker at skal skje, sier Eivind Hoff, leder av Bellonas kontor i Brussel, til TU.no.
Bedre håndheving
Han henviser videre til sin kollega Konrad Pütz, rådgiver for miljøteknologi og transport, som sier at direktivet var en forlengelse av Gøteborg-protokollen fra 1999, men at det gir større muligheter for håndheving og sanksjonering.
– Ja, takdirektivet er noe vi absolutt oppfordrer norske myndigheter til å implementere. Dette er særlig viktig for Norge, i og med at vi sliter med å oppfylle NO x-forpliktelsene fra Gøteborg-protokollen, sier Pütz.
Kvotemiss
Europarådet reagerer også på at Norge behandler selskaper ulikt i tildelingen av nasjonale utslippskvoter, og etterlyser endringer i praksisen på området.
De ønsker også at Norge skal slippe fri handelen med jordbruksprodukter, som spesifisert i artikkel 19 i EØS-avtalen.
Rådet ber Norge ta en "konstruktiv tilnærming" til forhandlinger om artikkel 19-produkter.
Miljøverndepartementet har tatt juleferie, og har ikke ønsket å kommentere denne saken.
