Varme fra jordens indre kan gi enorme mengder energi. Faktisk kan jordvarme gi hundre ganger mer energi enn vannkraft.
Men da må det bores dypt, og det koster penger.
Starter boring
Det norske firmaet Rock Energy har tatt utfordringen, og håper å starte boring etter dyp jordvarme i løpet av året.
Planen er at varmen fra pilotanlegget skal distribueres inn i Hafslunds fjernvarmeanlegg.
– Vi tar erfaring fra Nordsjøen, og overfører teknologien til land, sier styreleder Jan Evensen i Rock Energy.
5500 meter ned
Selskapet planlegger å bore 5500 meter ned under Oslo. Der skal det etableres et system med brønner i jordskorpen på over 30 kilometer der vann skal sirkulere.
Vannet som kommer opp er ventet å ha en temperatur på 90 grader.
– Pilotanlegget vil bli på 5 MW, men planen er å utvide til 25 MW etter hvert, sier administrerende direktør Thor Erik Musæus.
Patentert teknologi
Teknologien de skal bruke er patentert, og går kort fortalt ut på å bore flere parallelle hull mellom anleggets injeksjons- og produksjonsbrønn.
Det vil si at vann distribueres ned til 5500 dyp, hvor det varmes og hentes opp for å brukes i et fjernvarmenett.
Prislappen på boring har foreløpig vært den største utfordringen for utvinning av geotermisk energi, men de ansatte i Rock Energy har tro på at deres anlegg skal bli lønnsomt.
– Jeg er sikker på at når vi er i mål med piloten, vil det åpne seg et enormt marked for denne type energi. Da vil dette få en skala og et omfang som gjør at vi får kostnadene ned, sier Evensen.
Lave driftskostnader
Selve anlegget vil koste mellom 70 og 100 millioner, men Evensen understreker at driftskostnadene er svært lave.
– Det er høye investeringskostnader, men når anlegget er etablert, er dette en energikilde som er nærmest utømmelig, sier styrelederen.
Fikk ikke FME-status
I februar startet Norges første senter for geotermisk energi, med Universitetet i Bergen som base.
Her har industri og forskningsmiljøer gått sammen om en norsk satsning på dyp jordvarme.
– Det har begynt å røre seg i Norge. Mye har skjedd de siste to årene, både i Europa, USA og Norge. Folk begynner å bli mer klar over at geovarme er et alternativ, sier koordinator for senteret, Inga Berre.
Ikke prioritert
I Europa og USA nevnes jordvarme i samme åndedrag som sol og vind.
Slik er det foreløpig ikke i Norge, og det nye senteret fikk avslag da de søkte om å bli et av de nye forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME).
Grunnen er at jordvarme ikke er ett av de prioriterte områdene i Energi 21, som er energiaktørenes strategi for forskning og utvikling innen energisektoren.
– Sett i lys av plassen geotermisk energi fikk i rapporten, er vi ikke overrasket. Vi hadde håpet geotermi skulle få en mer sentral plass, sier Berre.
Hun tror FME-status kunne vært et springbrett for det nye senteret.
– På en måte er det ganske rart at vi henger etter i Norge. I forhold til grunn geotermisk energi, det vil si på 100-150 meters dyp, er vi ganske gode. Her er vi på tredje plass når det gjelder installert kapasitet i forhold til folketall, bak Sverige og Island, I tillegg har vi allerede viktig kompetanse fra oljeindustrien, forteller Berre.
– Kan ta sentral rolle
Den dype geotermiske varmen ligger mer enn tusen meter under jordskorpen, og er krevende å ta i bruk. Utfordringen er å lage strøm av varmen, fordi det krever enda høyere temperatur. Berre mener Norge har gode muligheter for å være med på en slik satsning.
– Det er snakk om å tørre å satse på noe som ikke har vært konkretisert og forsket på i Norge tidligere, sier hun.
På verdensbasis er geotermisk industri fire ganger større enn vindkraft. Norske boreselskaper som Odfjell Drilling og StatoilHydro er allerede involvert i boring etter dyp jordvarme.
– Tyskland og Australia har kommersielle anlegg i drift, men i Tyskland skyldes dette at myndighetene lover fastpris på strømmen. Interessen internasjonalt er økende, og det nærmer seg et gjennombrudd. Vi må hive oss rundt i Norge. Dette er noe vi kan. Vi må ikke ligge for langt etter på et område der vi har muligheten til å ta en sentral rolle, sier Berre.
Boringen er bøygen
Hun mener det er mulig å hente mye erfaring fra oljebransjen.
– Det finnes mye god kompetanse i Norge. Mange prinsipper for opphenting av jordvarme er like som i oljeindustrien. Jeg mener Norge bør satse bare av den grunn. Vi kan tilpasse eksisterende kunnskap og teknologi til et nytt område.
Australia og Island er foreløpig lengst fremme på konstruerte geotermiske systemer.
– Boringen er bøygen, det er dyrt å bore så dypt. Å få ned prisen på boring i hardt fjell er viktig for å gjøre dette lønnsomt, sier hun.
– Norge utnytter ikke potensialet
En av dem som har jobbet med boreteknologi i mange år, professor Arild Rødland ved NTNU, mener dyp jordvarme er et tema som er mer enn modent i Norge.
– Norge er ledende innen det boreteknologiske området. Vi har gode ressurser og et svært godt organisert cluster offshore. Det er en viss enhetlighet her som kan innrettes i nye retninger. Vi er ledende på menneskelige ressurser innen boring, men utnytter det ikke, sier Rødland.
Selv er han med på et internasjonalt utviklingsprosjekt som skal senke borekostnadene.
– Vi tar utgangspunkt i konvensjonell teknologi, men vil øke diameteren på hullene og redusere borekostnadene innen tre til syv år. Dette prosjektet er nå i testfase, sier Rødland.
Kritiserer Forskningsådet
Han mener det er feil å kun ta utgangspunkt i hvor mye varmen stiger når man borer seg nedover.
– Grader per meter må uttrykkes i sammenheng med kroner per meter, sier han.
Med det mener han at når borekostnadene synker, er det fullt mulig å utvinne dyp jordvarme også i Norge. Professoren kritiserer Norges forskningsråd, som han mener har tatt for lite hensyn til dette.
– Forskningsrådet avviser geotermisk energi, og deltar ikke i utviklingsarbeid på dette. Det er nærmest en skandale, sier han.
Ingen prosjekter
Spesialrådgiver Hans Otto Haaland i Forskningsrådet innrømmer at det ikke er noen prosjekter på dyp geotermisk energi for tiden.
– Det har vært åpent for det i våre utlysninger, men det har ikke vært spesielt prioritert. Interessen fra industrien har vært laber, selv om det har vært stor aktivitet fra forskningsmiljøene, sier Haaland til Teknisk Ukeblad.
Han merket imidlertid en økende interesse også fra industrien i forbindelse med søknaden om å bli FME-senter.
– Vi er opptatt av i hvilken grad dette er anvendt forskning. Hvis det er det, forventer vi at industrien er med på laget, sier spesialrådgiveren.
Tynt datagrunnlag
Professor Arild Rødland viser til prognoser som viser at varme fra geotermisk energi kan dekke 46 prosent av dagens elektrisitetsproduksjon innen 2020, slik at det vil bli mindre behov for elektrisitet til oppvarming.
– Disse indikerer oppstart i 2012, og deretter en bratt stigning, sier han.
Ett borehull kan i tilfelle gi varme til rundt 2500 husstander. Varme fra 70 - 80 grader kan brukes direkte, uten å gå via varmepumpe, noe som øker utnyttelsesgraden.
I Norge regner man at temperaturen nedover er litt under det globale gjennomsnittet, altså at den øker noe over to grader per kilometer.
– Men datagrunnlaget for dybder ned mot 6000 meter er svært tynt, slik at antagelsen om temperaturgradient er teoretisk utledet, sier Rødland.
100 grader
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har gjort målinger for å finne ut hvor mye temperaturen stiger nedover.
– Vi har målt temperaturen i borehull som er opp til 1000 meter dype, og har beregnet at temperaturen de fleste steder i Norge er over hundre grader på fem kilometers dyp, sier leder for sokkelgeofysikk Odleiv Olesen i NGU.
Oslo-området har størst potensial for jordvarme, fordi her finnes det bergarter som produserer varme.
Her kan det være mulig å finne områder med en temperatur på 150 grader på tilsvarende dyp.
– På begge sider av Oslofjorden og opp mot Hamar opptrer det bergarter som inneholder uran og thorium, og som er varmeproduserende, sier Olesen.
Best på Østlandet
NGU skal nå kartlegge potensialet på Østlandet nærmere, for å finne ut hvor det lønner seg best å bore etter jordvarme.
Organisasjonen har blant annet samarbeidet med StatoilHydro om kartleggingen. Oljeselskapet har et eget prosjektteam som er med og ser på mulighetene for jordvarme både i Norge og internasjonalt. StatoilHydro er også med på det nystartede senteret i Bergen.
– Vi kartlegger mulighetene for jordvarme. StatoilHydro har 35-40 års erfaring med utvinning av olje og gass i Nordsjøen og internasjonalt, og geotermisk utvinning har mange likheter med dette, blant annet seismisk tolkning, geologi, reservoarteknologi og boring. Dette er innen vår kjernekompetanse, sier prosjektleder Pål Edvard Andersen i StatoilHydro.
Ikke lenge til
Andersen tror at det å bruke jordvarme direkte i Norge er svært nært forestående i tid.
– Men det å generere elkraft ligger litt lenger frem i tid. Da må man bore dypere for å finne varmere vann og egnet bergart, sier prosjektlederen.
Må ha kompetanse
Geotermiske anlegg på Island, Filippinene og Indonesia har energikostnader som er konkurransedyktige.
Men her er temperaturforholdene også helt unike. Andersen mener at på sikt må det være mulig å få energikostnadene på konstruerte geotermiske systemer (EGS), som kan bore også under gjennomsnittlige temperaturforhold, lave nok.
– Men da må vi ha bedre kompetanse på denne type boring. StatoilHydro er med på å utvikle ny boreteknologi, som skal gi mer effektiv og billigere boring, sier Andersen.
Les også: Vil bygge industri på jordvarme
