Tidligere i dag la Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Miljødirektoratet fram en rapport som peker på hvilke av de 430 eldre vannkraftkonsesjonene som bør revideres.
103 vassdrag foreslås prioritert, og det samlede produksjonstapet ved å revidere disse vassdragene anslås til mellom 2,3 og 3,6 TWh i året.
Mer fornybar
Men det reelle tapet kan vise seg å bli betydelig lavere enn anslått fordi rapporten har lagt standardiserte modeller til grunn for å beregne krafttapene, opplyser NVE.
Til sammenligning anslås normalproduksjonen i Norge til rundt 130 TWh.
– Vi er veldig bekymret for at revisjonene vil redusere produksjonen av fornybar energi med opptil 3,6 TWh. Dette skjer kun to dager etter at den nye regjeringen setter på papir at utbyggingen av fornybar energi skal øke, sier direktør Sigrid Hjørnegård i bransjeorganisasjonen Energi Norge til Teknisk Ukeblad.
Les også: Vil bygge kraftverk for å dempe flommen
Taper fleksibilitet
Hun understreker også at det ikke bare er mengden energi som er avgjørende, men at mye av produksjonstapet vil komme i kraftverk med regulerbar kraftproduksjon.
– Dette er veldig verdifull kraftproduksjon som ikke enkelt kan erstattes med andre typer produksjon. Denne fleksible produksjonskapasiteten er viktig for forsyningssikkerheten i det norske kraftsystemet, sier Hjørnegård.
Hun mener også at kraftproduksjonen som fases ut, vil måtte bygges ut igjen på annen måte på grunn av fornybarkravene fra EU.
– Kraften som bygges ut som erstatning vil antakeligvis ha minst like store miljøkonsekvenser som den som fases ut. Så dette blir veldig halvveis, man mangler vesentlige deler av miljøvurderingen, sier Hjørnegård.
– Helt feil
Hun er glad for at direktør for Miljødirektoratet Ellen Hambro og NVE-sjef Per Sanderud har understreket at hvert enkelt vassdrag skal vurderes konkret.
– Men myndighetene må avklare rammene for dette arbeidet. Vi skal også være til stede og diskutere de ulike hensynene opp mot hverandre. Denne rapporten må for all del ikke bli en fasit når vi vet hvilke virkelig store utfordringer som skal løses på klimasiden, sier Hjørnegård.
Les også: Vil bygge verdens største vannkraftverk
– Liten reduksjon
Leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet har imidlertid ingen forståelse for Energi Norges bekymring.
– 3,6 prosent er en veldig liten reduksjon. Dessuten slår jo rapporten fast at det reelle tapet kan bli betydelig lavere. Dette synes jeg er unødvendig syting fra Energi Norge. De burde isteden gå inn for å få fortgang i revisjonsarbeidet slik at vi kan få tilbake livet i elvene som har blitt ødelagt av hardhendt utbygging gjennom mange år. Med dette kan vi få til store forbedringer og få tilbake mye av livet i elvene, sier Haltbrekken til Teknisk Ukeblad.
– Skremsel
– Men en reduksjon i fornybarproduksjonen er vel ikke noe bra klimatiltak?
– Produksjonen blir litt mindre, men det kan vi fint hente inn med å øke energieffektiviseringen, sier Haltbrekken.
– Energi Norge sier at det må komme kraft som erstatning og at den er minst like skadelig for miljøet…
– Det er jeg overhodet ikke enig i. Dette mener jeg er skremsler fra Energi Norge. De bør isteden bidra konstruktivt i arbeidet med revisjonene som er høyst påkrevet, istedenfor å stritte imot, sier Haltbrekken.
Les også:
