Ingeniører uten grenser hjelper fattige med vannforsyning, skolebygg, sykehus og infrastruktur. I tillegg trår de til i krisesituasjoner.
Sivilingeniør Susanne Hyllestad i Multiconsult har vært lånt ut til "Leger uten grenser" fem ganger. Hennes felt er vann og avløp.
– Jeg har hørt om "Ingeniører uten grenser", men aldri jobbet med dem. For meg har krisehåndtering knyttet til helse vært mest aktuelt, rent vann og avløp henger tett sammen med helse. Men det er sikkert behov for bredere ingeniørfaglig kompetanse. Spesielt ved jordskjelv og krig er det infrastrukturen som først blir ødelagt. Det er derfor "Leger uten grenser" nå består nesten 50 prosent av støttefunksjoner.
Har behov
– Vi rekrutterer også ingeniører, og det er nok mange som ikke vet at det er behov for dem, sier Birger Emanuelsen, kommunikasjonsrådgiver i Leger uten grenser. Han gir uttrykk for at jo flere som finnes av denne typen organisasjoner jo bedre.
Hyllestad sier hun håper det er grunnlag for å starte en norsk avdeling av ingeniører uten grenser.
Selv har hun fått permisjon uten lønn fra sin arbeidsgiver, Multiconsult. Fra Leger uten grenser mottar hun10 000 kroner per måned når hun er ute, dette regnes som skattbar inntekt.
Det startet i Frankrike
Den danske avdelingen, Ingeniører uden grænser, startet i 2001. Den har et beredskapsteam på 25 ingeniører. Nå er en av dem på Haiti og ytterligere fem forbereder avreise.
– Da jeg tok initiativet, var vi tre ingeniører som nylig var blitt pensjonister. Nå er det 550 medlemmer i Ingeniører uden grænser i Danmark, forteller Paul Christensen, 75 år gammel maskiningeniør og fortsatt aktiv.
Den første avdelingen ble startet i Frankrike i 1982, etter mønster av Leger uten grenser.
På verdensbasis har organisasjonen to offisielle navn, på engelsk Engineers without borders(EWB), og på fransk Ingénieurs sans frontières(ISF). Paraplyorganisasjonen EWG International har medlemmer i 50 land. Norge er blant få vestlige land uten noen avdeling. EWB er forholdsvis løst sammenknyttet, avdelingen i Storbritannia er for eksempel ikke med i EWB-International som har hovedsete i Colorado i USA. EWG International ble stiftet i november 2002.
Samarbeid
Christensen forteller at Ingeniører uden grænser ikke har noen stor tung organisasjon.
– Vi stiller vår tekniske ekspertise til disposisjon, vi samarbeider med de profesjonelle organisasjonene som blant annet Røde Kors. For øyeblikket er vi engasjert i å renovere en skole i India, så har vi tre prosjekter i Afrika, og nå også på Haiti. Nå bygger vi en skole i Sierra Leone, sier Christensen.
I Danmark er 400 av medlemmene ingeniører og sivilingeniører mens 150 er studenter. Kun ved to anledninger har Christensen fått forespørsler fra Norge, begge kom fra NTNU-studenter uten at det er blitt noe mer ut av det.
Økende ingeniørbehov
– Vi møter et økende behov for ingeniører. Naturkatastrofer skjer oftere og konsekvensene blir større, sier Sven Mollekleiv, styreleder i Røde Kors. Han har hørt om Ingniører uten grenser, men har ikke egen erfaring med organisasjonen.
Han sier at Røde Kors er godt dekket opp i dag, blant annet gjennom avtaler med DNV, med Statoil og med Aker.
– De bidrar med ingeniørkompetanse når det er behov. Men skulle det bli etablert en norsk avdeling er vi interessert i et samarbeid, det er viktig med bedret ingeniørkompetanse, sier Mollekleiv.
Stiller folk
Håkon Sannum, administrerende direktør i Multiconsult har ikke hørt om Ingeniører uten grenser, men han stiller seg positivt til å bidra.
– Som et firma av en viss størrelse har vi et samfunnsansvar og bør bidra, men jeg kan ikke på stående fot love noe konkret. Vi er positive hvis noen av våre skulle komme med et prosjekt for å danne en norsk avdeling, sier Sannum.
Her kan du lese om Engineers without borders.
