Med økt omfang av vei- og jernbaneinvesteringer de seneste årene, og mer komplekse prosjekter enn tidligere, er det en utfordring å sikre nok kompetanse og kapasitet på rådgiversiden, skriver regjeringen i samferdselsbudsjettet som ble lagt frem mandag.
Manglende kapasitet gjelder ifølge statsbudsjettet både innen rådgivende ingeniører generelt, men spesielt innenfor fagfeltene geologi og geoteknikk.
– Kritisk underskudd
– Det er et kritisk underskudd av geoteknikere. Pågangen vi opplever er mye større enn kapasiteten, bekrefter informasjonssjef Kjell Hauge i Norges geotekniske institutt.
Siden behovet vil fortsette å øke når staten satser på mer infrastrukturutbygging, er Hauge glad for at mangelen tas opp i samferdselsbudsjettet.
– Alle de store selskapene som Rambøll og Multiconsult søker etter geoteknikere, men det er så godt som umulig å få tak i en geotekniker med erfaring, sier han.
Hauge er usikker på akkurat hvor stort behovet er, men sier det er betydelig, og strekker seg over hele landet.
– Det er behov for geoteknikere i alle byggeprosjekter, uansett om det er snakk om bygg, olje og gass eller infrastrukturutbygging. Vi er helt avhengige av å utdanne flere geoteknikere enn det vi gjør i dag, sier han.
Les også: Arbeidsinnvandring får unge til å sky byggfag
Frir til studentene
Strengere krav til uavhengig kontroll er ifølge Hauge med på å redusere kapasiteten innenfor geoteknikk.
– Med dagens utbyggingstakt vil behovet fremover bare bli større og større, sier han.
Hauge legger til at erfarne geoteknikere sjeldent bytter jobb, og sier den eneste løsningen for å få geoteknikere inn i utlyste stillinger er å få flere ingeniørstudenter til å velge å spesialisere seg.
– I dag utdannes det mellom 15 og 20 geoteknikere fra NTNU i året, for å få dekt etterspørselen må det tallet iallfall dobles. Derfor er det viktig å få frem behovet for studentene, så de velger å gå i den retningen, sier han.
Etterlyser forutsigbarhet
– Det er viktig å skille mellom kapasitet og kompetanse, sier administrerende direktør i Rådgivende ingeniørers forening (RIF), Liv Kari Hansteen.
Hansteen sier kompetansen i norsk ingeniørfaglig rådgiverbransje er god, men at kapasiteten kan være for enkelte fagområder være begrenset.
– Det har skjedd mye på veisiden innen infrastrukturutbygging den siste tiden, så vi har hatt mulighet til å bygge opp kapasitet og kompetanse frem mot storsatsingene som er varslet i Nasjonal transportplan. Men på jernbanesiden har det gått tråere. Utfordringen er at næringen har forberedt seg med allianser og strategier for å bygge opp kapasitet, men oppdragene har ikke kommet i det tempo som vi skulle forvente i forhold til de politiske signalene, sier hun.
Resultatet har vært at noen entreprenører har gått konkurs og at rådgiverne har hatt lite jernbaneoppdrag.
– Det er derfor helt avgjørende for å øke kapasiteten at vi har en jevn og gradvis innfasing av nye oppdrag , sier hun. Ingen bransje kan bygge opp kapasitet uten at det kommer oppdrag, sier Hansteen.
Les også: Bilmekaniker? - Velkommen til oljebransjen
Fagspesialister er mangelvare
Også hun bekrefter at geologer og geoteknikere er en mangelvare.
– Fagspesialister er ofte etterspurte, det gjelder ikke bare geologi og geoteknikk, men også andre spesialfelt som for eksempel brann, akustikk og signalkompetanse. Geologer og geoteknikere trengs på flere samfunnsområder. De er ikke bare etterspurt i infrastrukturoppdrag, men også innen bygg og olje/gass, sier hun.
Det at faget krever mer praktisk erfaring enn mange andre fagfelt, tror hun også er med på å øke etterspørselen etter kapasitet.
– Geologi og geoteknikk skiller seg nok mer fra de andre fagområdene ved at geoteknikere i tillegg til å ha en mastergrad bør være ute i felten i minst fem år før de jobber helt selvstendig. I motsetning til mange av de andre materialene man jobber med som rådgiver, som stål og betong, gir ikke naturen forutsigbarhet. Derfor må du ut i felten for å lære, se og erfare sammen med en erfaren geolog eller geotekniker for å få erfaring med ulike grunnforhold, sier Hansteen.
Hun legger til at norske grunnforhold skiller seg fra grunnforholdene i mange andre land som for eksempel Danmark, og at det derfor heller ikke er enkelt å hente inn kapasitet fra utlandet innenfor feltet.
Les også:
Dette sjekker arbeidsgiveren før du får jobben
