I fjor klaget Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) og en rekke miljøvern- og friluftslivsorganisasjoner Norge inn for Eftas overvåkingsorgan Esa.
Årsaken var at de mente Norge ikke innfører miljøkrav for gamle vasskraftanlegg i tråd med EUs vanndirektiv.
Men i sitt svarbrev til Esa hevder Miljøverndepartementet (MD) nå at Norge har tilstrekkelig juridiske virkemidler til å oppfylle vanndirektivet.
Les også: Esa gransker konsesjonsreglene
Nye retningslinjer
Vilkårene i konsesjoner for om lag 340 vannkraftverk i Norge kan revideres innen 2022.
Norges vassdrags- og energidirektorat har tidligere opplyst at samordning med vanndirektivet er utfordrende for Norge, og at minstevannføring i alle revisjoner kan gi et produksjonstap på 5-12 TWh/år.
Vanndirektivet legger opp til et mer dynamisk konsesjonsregime enn i Norge. Konsesjonene skal i større grad kunne justeres underveis, etter hvert som man får ny kunnskap om hvilken skade kraftverkene gjør på miljøet i vassdraget.
Les også: – Norge må lære av Østerrike
Hvert sjette år
Ifølge vanndirektivet må de nasjonale myndighetene kunne justere konsesjonsvilkårene minst hvert sjette år for å sikre at miljømålene for vassdraget nås.
Likevel kom Olje- og energidepartementet nylig med nye retningslinjer som slo fast at det fortsatt skal være 30 år mellom hver revisjon.
MD understreker imidlertid i sitt brev til Esa at det finnes andre hjemler til å justere konsesjonene. Dette er hjemler som til nå ikke har hatt praktisk betydning.
Les også: – Brussel-byråkratene har knapt sett en regulert elv
– Ikke nødvendige grep
LVKs advokat Tine Larsen er kritisk.
– Det legges også opp til at energimyndighetene skal stå fritt til å vurdere om de skal følge vannforvaltningsplanene eller ikke. Jeg ser ikke at det her er foretatt nødvendige grep for å komme i samsvar med kravet om at miljømål og vannforvaltningsplaner skal være styrende for vannforvaltningen, sier hun.
Ekspedisjonssjef Lene Lyngby i Miljøverndepartementet svarer slik på kritikken fra LVK:
.jpg)
– Gjennomgangen som er gjort av det norske regelverket og forvaltningspraksis i svarbrevet til Esa viser at Norge har de nødvendige verktøyene for å imøtekomme kravene i vanndirektivet. Vi imøteser Esas videre oppfølgning i saken.
Les også: – Litt vel arrogant av Moe
Andre hjemler
Direktør Sigrid Hjørnegård i bransjeorganisasjonen Energi Norge er fornøyd med Norges svar til Esa. Hun mener direktivet kan oppfylles uten vesentlige negative virkninger på kraftproduksjonen.
– Eventuell redusert produksjon i enkelte vassdrag vil ikke bare få konsekvenser for kraftproduksjonen og fleksibiliteten i kraftsystemet, men også for forsyningssikkerhet og verdiskapning. I tillegg kommer miljøkonsekvensene av å erstatte tapt energiproduksjon, sier hun.
Esa opplyser at de ser på Norges svar, men ønsker ikke å kommentere saken nå.
Les også:
Energi Norge frykter tapt produksjon
