KRAFT

Norge svært godt egnet for grunnvarme

ULIKE SYSTEM: Grunnvarme kan i hovedsak utnyttes på to måter. Den vanligste, som kan etableres overalt og i alle størrelser, er energibrønn i fjell med lukket kollektorslangesystem. Illustrasjon fra Asplan Viak
ULIKE SYSTEM: Grunnvarme kan i hovedsak utnyttes på to måter. Den vanligste, som kan etableres overalt og i alle størrelser, er energibrønn i fjell med lukket kollektorslangesystem. Illustrasjon fra Asplan Viak
Mona Sprenger
3. mai 2011 - 12:34

Asplan Viak har vært engasjert av NVE i prosjektet ”Grunnvarme i Norge – kartlegging av økonomisk potensial”. Nå viser en ny rapport at potensialet for grunnvarmebaserte varmepumpeløsninger er stort.

Like gode som i Sverige

De naturgitte forholdene for grunnvarme er minst like gode i Norge som i Sverige, hvor mer enn 300 000 boligeiere har installert grunnvarmeanlegg og over 30 000 gjør det hvert år. Sammenlignet med store deler av Europa kan norsk berggrunn betraktes som meget godt eller svært godt egnet for uttak av grunnvarme, står det i rapporten.

Fremskrevet varme- og kjølebehov for 2030 er henholdsvis 52,7 og ca 2 TWh/år.

Kutter energietterspørselen

Siden varmen hentes fra lagret solvarme i lokal berggrunn, grunnvann og jord, vil varmeleveranse fra grunnvarmebaserte varmepumpesystemer redusere behovet for kjøpt energi med omlag 70 prosent.

Kjøleleveranser reduserer behovet for kjøpt energi med mellom 75-98 prosent.

Grunnvarme kan i hovedsak utnyttes på to måter. Den vanligste, som kan etableres overalt og i alle størrelser, er energibrønn i fjell med lukket kollektorslangesystem. For middels til store anlegg i områder med sand- og grusavsetninger, vil bruk av grunnvann ha høyest lønnsomhet.

Økonomisk lønnsomt

En kostnadsanalyse viser at enhetskostnader for grunnvarme ofte vil være økonomisk lønnsomt i forhold til konkurrerende teknologier.

Lønnsomhet for grunnvarme øker med økende anleggsstørrelse, og anlegg med både varme- og kjøleleveranser kommer spesielt godt ut.

Kostnader

Geologiske forhold i form av tykt løsmassedekke gir høyere investeringskostnader, men vil i de fleste tilfeller ikke være avgjørende for lønnsomheten. Andel av totalinvestering til borehull, inkludert fremføring til teknisk rom, øker med økende anleggsstørrelse.

Det er først og fremst er anlegg for uttak av varme med enhetskostnader fra 46,2 øre/kWh og høyere som utgjør det store potensialet for grunnvarme.

Plussfaktorer

Husholdninger med bruk av små varmepumper har det største potensialet med til sammen ca. 31,5 TWh/år. Totalt potensial for næring og industri er ca. 23 TWh/år.

I tillegg til forutsigbare driftskostnader, er lite vedlikehold, høy driftssikkerhet og bruk av lokal, fornybar og utslippsfri solvarme fra berggrunn, grunnvann og jord viktige plussfaktorer.

Vannbåren varme

Kostnadsanalysen i rapporten legger til grunn en pris på 37 øre/kWh for elektrisk kraft, og inkluderer ikke installasjonskostnader for vannbårent varmedistribusjonssystem.

Vannbåren varmedistribusjon i bygg er en forutsetning for å utnytte ressursen grunnvarme. Norsk bygningsmasse, og særlig husholdningssektoren som utgjør det største potensialet, er i liten grad tilrettelagt for bruk av grunnvarme i form av manglende vannbårent varmedistribusjonssystem.

Barrierer

Lite kunnskap, mangel på vannbårne varmedistribusjonssystemer, samt separate investerings- og driftsbudsjett sees på som de største barrierene for økt bruk av grunnvarme.

I tillegg må fagmiljøene styrkes for å få en vellykket satsing.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.