Norges Rederiforbund vil gi sitt bidrag. En ny innovasjonsstrategi er lansert. Tre hovedelementer trekkes fram (se faktaboks).
Planene om et stort, nytt forskningssenter for skip, offshore og annen maritim og marin forskning står øverst på ønskelisten.
Ocean Space Center er ikke bare tenkt som en fornyelse og modernisering av Marinteks laboratorier, men skal også dekke hele marin sektor.
Planene blir nå kvalitetssikret (KS1). Den rapporten ventes før sommeren.
Les også: Storslåtte havforskningsplaner
Nøkkelen i havet
Rederiforbundets administrerende direktør Sturla Henriksen ser på Ocean Space Center som nøkkelen til å holde Norge i forsknings- og utviklingsmessig førersete.
– Det er mange nasjoner som bygger opp moderne skips- og havlaboratorier. Nå må vi passe på å ligge ett hestehode foran, vi må forske på hele havrommet, sier Henriksen til Teknisk Ukeblad.
I tillegg til skipsteknologi og offshorekonstruksjoner skal forskningssenteret studere havbunnen, mineralforekomster, havbruk, alger og annet som kan gi næring og energi.
Arktiske forhold og is inngår også i planene.
Les også: Meisler ut havstrategi
«Giske-senter»
Trond Giske, som lover at regjeringens maritime strategi «Stø kurs» skal revideres i år, håper senteret kan realiseres i 2020.
– Da holder vi oss til en 40-årssyklus. Marinteks slepetank ble åpnet rundt 1940, det store havbassenget i 1980 og forhåpentlig Ocean Space Center i 2020, sier Giske. Han humret godt da laboratoriet ble kalt «Trond Giske Ocean Space Center» av BI-professor Torger Reve.
Reve, som har ett av de 21 gaveprofessoratene som inngår i Maritime Knowledge Hub, sier at det nærmest er naturstridig, og i hvert fall helt feil ifølge alle bøker i økonomisk teori, at Norge holder teten i maritim nyskaping.
– Kostnads- og lønnsnivået her skulle tilsi at vi gikk konkurs. For 10 år siden spådde sentralbanksjefen at verftsindustrien ville dø ut. Etter det har vi hatt en vekst på 140 prosent, påpeker Reve.
Torger Reve: Dette er Norges eneste gullnæringer
Død målestokk
Målt i bruttotonnasje og dødevekttonn, faller Norge fra fjerde til syvende plass på internasjonale rangeringer. Men målt i skipenes verdi, er Norge på en fjerde plass, og den er sterkere enn tidligere.
– Det er en teknologidrevet utvikling, påpeker han. Rederiforbundet forklarer det med krevende kunder. Rederier innen spesielle nisjer, ikke minst offshore, utfordrer hele tiden partene i den norske klyngen. Det gir mer avanserte skip. Rederiforbundet anslår at 70 prosent av nye skip er utviklet for tjenester til offshoresektoren.
Et skip utviklet, designet, bygget og utstyrt i Norge kan være verdt like mye som 3–4 svære bulk- eller tankskip.
Les også:
– Norge er ikke dyrere enn Dubai
Regjeringen lover nærskipsstrategi
– Vi kan ikke leve av å være rike
