FROLAND: En mil vest for Arendal, i Froland kommune, ligger den idylliske innsjøen Mårvann. Der bygges Norges første nullenergihus. Også kalt nullhus.
Ferdig til høsten
– Veldig mange vet ikke hva et nullhus er, men noen må gå foran, sier byggherre Wenche Nordli og Martin Østensen, til Teknisk Ukeblad.
Tomten har de fått gratis siden byggeplassen er rett ved siden av barndomshjemmet til Wenche.
Det 160 kvadratmeter store nullhuset på to etasjer skal stå ferdig i september i år, og vil koste omkring 4 millioner kroner.
Les også: Energipositivt bygg i pluss
Skal levere strøm
– Huset er prosjektert til å ha null energiforbruk over året. Det betyr ikke at huset hele tiden dekker sitt eget energibehov, men at det over året går i null, og at bygget kan levere strøm til nettet når det produserer mer enn det trenger, sier daglig leder Anna Elise Svennevig, hos BGM arkitekter.
Avtalen om å få levere strøm var mye lettere å ordne enn forventet
– Agder Energi var positive og hjelpsomme da vi tok kontakt, sier Svennevig.
Ved hjelp av en såkalt toveismåler vil beboerne kunne sjekke strømforbruk og overproduksjon som leveres til nettet.
Huset blir utstyrt med sollcellepaneler og solfangere. Man regner med å klare seg uten varmepumpe. Derimot satser man på varmegjenvinning fra gråvann.
Rockwool-kirke
Før kledningen er kommet på plass ser nullhuset ut som en slags Rockwool-kirke. Utvendig er det brukt Rockwool Flex systemvegg.
Isolasjonen er lagt tett i tett for å unngå kuldebroer.
Tor Øystein Michalsen, daglig leder i Hemato eiendom, tar seg av byggingen.
– En stor utfordring var overgangen mellom etasjekille og yttervegg. Vi trakk inn gulvelementene for at ikke plasten skulle komme for langt ut i skiktet, sier Michalsen.
– Kan bli plusshus
Bengt Michalsen, rådgiver for Agder Wood, sier at huset er simulert etter passivhusstandard NS 3100, og ligger på 75 kWh/m2/år totalt.
– Dette håper vi å forbedre ytterligere. Nå holder vi på med å dokumentere det for nullhus, sier Michalsen, og understreker at det tar tid å beregne husets eksakte energiproduksjon.
– Har dere kompetanse til å ta steget opp fra nullhus til plusshus ved neste prosjekt?
– Ja, og på et godt år blir dette et plusshus. Men det er prosjektert som et nullenergihus. Det vil si at huset går i null over året, men det er ikke et nullprosjekt. Vi har et annet pilotprosjekt, som er et nullprosjekt, og det går på livssyklusen. Der må vi dokumentere at huset kan produsere nok energi til å veie opp for energien som gikk med til å fremstille byggematerialene, sier Michalsen.
– Bygger ikke for menigheten
Michalsen minner om at det finnes to fløyer innenfor passivhusutviklingen.
– Den ene er økologiske utviklingen og den andre er den teknologiske. Jeg liker meg midt imellom. Jeg har sans for det økologiske, men jeg liker å dokumentere det vi gjør på veien. Hvis du for eksempel tillater at det kommer fem prosent fukt inn i veggen, som ikke er så mye, da blir lambda-verdien redusert med 60 prosent. (Lambda-verdien angir hvor godt et materiale leverer varme, journ. anm.)
– Skal du da ha samme energigevinst på veggen, må den være dobbelt så tykk. Sånne ting må vi ha full kontroll på før vi begynner å bygge, og det har ikke den økologiske siden vært god til.
Sørlendingene har lenge vært ledende på bedehus. Men de som har sett lyset i passivhuset vil søke ikke bare én, men flere sannheter.
– Vi vil ikke lage enkeltprosjekter for en liten menighet, men er opptatt av å bruke hele spekteret av kunnskap om passivhus, da får vi ned strømforbruket, sier Bengt Michalsen til Teknisk Ukeblad.
Les også:
Denne får strømmåleren til å gå baklengs
Hvor gode er egentlig passivhusene?
