Norge kommer svært lavt ut på teknologisk nivå, sammenlignet med en rekke andre vestlige land, viser Teknas Teknologibarometer.
Norge kommer lavest ut på teknisk kompetanse, fordi det uteksamineres få med høyere utdannelse innen tekniske og naturvitenskapelige fag, og vi har en lavere andel sysselsatte med høyere teknisk-naturvitenskaplig utdanning.
I tillegg ligger Norge under gjenomsnittet på forskning og på industriell nyskaping og innovasjon.
– Norge kommer oppsiktsvekkende lavt ut på teknologisk nivå, og lavest av alle landene som er valgt ut her, skriver fagforeningen i rapporten.
Les også: Disse ingeniørene er mest ettertraktet nå
– Overraskende tall
– Vi ble overrasket da vi så funnene. Vi hadde ikke trodd at vi skulle ligge så lavt i forhold til land som vi ønsker å sammenligne oss med, sier Terje Sletnes, direktør for samfunnspolitikk og analyse i Tekna, til Teknisk Ukeblad.
Fagforeningen Tekna har for første gang utarbeidet «Tekna's Teknologibarometer», som sier noe om den teknologiske kapasiteten i Norge, sett i forhold til andre land det er naturlig å sammenligne seg med.
Organisasjonen har gått gjennom en rekke indikatorer, innen seks teknologiske områder (se faktaboks), og sammenlignet resultatene med Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Tyskland og Nederland, i tillegg til Japan, USA og Sør-Korea på noen områder.
Norge scorer spesielt lavt på indikatorene som sier noe om teknologisk nivå, i hvilken grad en nasjon greier å bygge teknologisk kapasitet, i form av teknologi- og realfagskompetanse, evne til teknologisk og forskningsbasert innovasjon og evne til å ta i bruk ny teknologi.
Sletnes tror konsekvensen av at Norge blir liggende bak på teknologisk nivå og kompetanse er at Norge ikke står like godt rustet for fremtidig næringsutvikling og verdiskapning.
– Vi vet at teknologer og naturvitere bidrar i stor grad til å skape nye næringer og virksomheter. Teknologi er en driver for å heve produktiviteten, påpeker han.
Les også: Dette blir de viktigste ferdighetene på fremtidens arbeidsmarked
Dårligst på teknisk kompetanse
På teknisk kompetanse ligger Norge lavest blant alle landene som er med i undersøkelsen. Kun rundt én prosent av de nyutdannede har høyere utdanning innen tekniske og naturvitenskapelige fag, målt som andel av befolkningen i tjueårene.
– Det sier noe om den nasjonale prioriteringen av teknologi- og realfagsutdanning opp mot andre karriereveier. En høy andel her betyr at samfunnet bygger bedre teknologisk kapasitet enn de som ligger lavt, skriver Tekna i rapporten.
Både Finlands, Danmarks og Storbritannias andel av nyutdannede med høyere utdanning innen tekniske og naturvitenskapelige fag er på rundt det dobbelte av Norge i 2013.
Og Norge er ikke bare langt bak, men avstanden øker over tid. Selv om andelen med høyere utdanning innen tekniske og naturvitenskapelige fag øker her til lands, går utviklingen mer langsomt enn i andre sammenlignbare land.
– Tilfang av kompetanse er viktig for å sikre produktiviteten og næringsutviklingen, poengterer Sletnes.
«For pen» for yrket sitt: – Det er ikke slik en kvinnelig ingeniør ser ut
Flere byråkrater, færre teknologer
Tekna spekulerer i hva som er årsaken til at Norge ligger såpass langt bak de andre i undersøkelsen, og spesielt de andre nordiske landene.
Organisasjonen trekker blant annet fram at utdanningsinstitusjonene i Norge lenge har hatt en finansiering som premierer fag med høye studenttall og lave undervisningsutgifter.
– Finansieringssystemet vårt gjør at de dyre studieplassene kommer dårlig ut. Det kan være vanskelig for institusjonene å prioritere disse studiene, når inntektene ikke dekker opp utgiftene forbundet med utdanningstilbudet, forklarer Sletnes.
Dette har direkte konsekvenser for hvilke studieplasser som de enkelte institusjonene tilbyr. De siste årene har vært en stor vekst i spesielt økonomiske/administrative fag, skriver Tekna.
I 2011 var det flere studenter innen naturvitenskapelige fag enn økonomiske og administrative fag. Nå er situasjonen omvendt, viser tall som Tekna har fått fra Statistisk sentralbyrå.
I 2014 var det flere studenter på økonomiske og administrative fag enn det var innen naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag.
I denne perioden økte antall økonomi/administrasjon-studenter med 15.000 i året, en økning på 40 prosent, mens tilsvarende økning for naturvitenskap og tekniske fag var på 10.000 studenter, en økning på 25 prosent.
Les også: Disse teknologistudiene er vanskeligst å komme inn på
– Stollek
En annen årsak er at antall ledige plasser hvert år til nye studenter innenfor IKT, realfag og teknologi er rimelig stabilt, selv om søkertallene til disse fagene øker sterkt.
– Det er en sterk og økende motivasjon blant unge for å studere teknologi- og realfag i Norge, men denne motivasjonen reflekteres ikke av institusjonene med tilstrekkelige studieplasser, skriver Tekna.
Sletnes forklarer at dette henger sammen med problematikken rundt finansieringssystemet.
– Men her må vi samtidig ha en avveining mellom kvaliteten på tilbudet og hvor bredt tilbud vi skal ha. Høy kvalitet må være førsteprioritet for høyere utdanning. Men dersom vi har flere kvalifiserte søkere som ønsker å studere teknologifag, men som ikke får mulighet på grunn av mangel på studieplasser, så er dette et tap, mener Sletnes.
Tekna trekker spesielt fram IKT-utdanningen. Her har antall studieplasser stått stille på rundt 1500 siden 2009, mens antall søkere som har dette som første valg har økt fra 2000 til 3000 personer.
Les også: – Kan ikke ha det slik at bedrifter kun skal ha friske, barnløse 30-åringer
Tar inn for mange studenter
I tillegg er det slik at studiestedene tar inn langt flere studenter på tekniske og naturvitenskapelige fag enn de har plass til. Dette medfører at en rekke studenter tas opp, som det i praksis ikke er undervisningskapasitet til.
I årets opptak fikk 1100 flere studenter tilbud om plass enn det der er plass til.
– På denne måten inviterer studiestedene til en «stollek», der kun noen av de studentene som tas inn faktisk får plass. Institusjonene gambler på denne måten med at noen studenter slutter underveis. Dette blir gjerne et selvoppfyllende profeti, fordi studentene slutter når de møter overfylte auditorier og utstyr som ikke er tilpasset det høye inntaksantallet, påpeker fagforeningen i rapporten.
– Andelen forblir lav
Tekna har også sett på andelen av de sysselsatte som har høyere teknisk-naturvitenskaplig utdanning. Det sier noe om i hvilken grad samfunnet greier å ta i bruk teknisk og naturvitenskapelig utdanning.
Andelen sysselsatte som har høyere teknisk-naturvitenskaplig utdanning har de siste årene hatt en økning i Norge, fra fem prosent i 2008 til åtte prosent i 2013.
Norge har likevel en lavere andel av sysselsatte med høyere teknologisk utdannelse enn de andre landene i undersøkelsen. I Finland, Sverige og Storbritannia ligger andelen på over 10 prosent.
Ettersom Norge også utdanner færre teknologer enn de andre landene, mener Tekna at funnene tilsynelatende peker mot en urovekkende situasjon for Norge.
– Andelen sysselsatte med høyere teknisk og naturvitenskapelig utdanning er i dag lav, og denne andelen vil forbli lav, fordi andelen nyutdannede med høyere utdanning innen teknisk-naturvitenskapelige fag er lav, framhever fagforeningen.
Jakter norske oljeingeniører: Jakter norske oljeingeniører. Men lønna kan bli et problem
Vil ha teknologer inn i skolen
Sletnes poengterer at satsingen på realfag må fortsette, for å forhindre at Norge blir liggende bak.
– Det starter på grunnskolen, hvor vi trenger gode lærerkompetanse og gode læremidler i matte og naturfag. I tillegg handler det om å vise barn og unge hvor spennende det er å jobbe med disse fagene, sier han.
I tillegg ønsker Tekna at det skal bli lettere å få personer med bakgrunn fra realfag inn i skoleverket.
– Vi må se på opptakskravene for den praktisk-pedagogiske utdanningen, slik at teknologer og folk med realfagsbakgrunn lettere kan tas opp, påpeker Tekna-direktøren.
Les også: Slik rammer den nye arbeidsmiljøloven ingeniørene
Lite forskning
Norge kommer heller ikke spesielt godt ut på forskning, sammenlignet med de andre landene. Norge er for eksempel ett av de landene hvor færrest jobber med forskning og utvikling.
Det er også lite næringslivsfinansiert forskning i Norge, både sammenlignet med de andre landene, og med egne politiske mål.
Det er et politisk mål i Norge å øke den næringslivsfinansierte forskningen til to prosent av BNP.
Ved å se på hvor stor næringsjustert andel av verdiskapingen som går til forskning, finner Tekna at det i Sverige og Danmark brukes nærmere fire prosent, Finland og Tyskland rundt tre prosent, Nederland like under to prosent, og Norge under 1,5 prosent.
Les også: Øystein (50) har CV få kan matche - blir ikke invitert på intervju
