Det kommer fram i et notat Statnett har levert til Norges vassdrags- og energidirektorat om forholdet mellom overføringstap og handelsgevinst på utenlandskablene.
Kraftflyten på utenlandskablene preges av eksport fra Norge på dagtid og import på nattestid, på grunn av vår fleksible vannkraft. Men dette innebærer slitasje på kablene.
«For kablenes levetid er det lite gunstig å ha stor variasjon i absolutt flyt som innebærer at flyten ofte er rundt null. Dette skyldes at store temperatursvingninger medfører kortere levetid for kabelen», skriver Statnett.
Tapet er størst i konverterstasjonene ved flyt lavere enn 450 MW, og størst i kabelen ved flyt høyere enn 450 MW.
Les også: Neppe plass til to englandskabler
Store tap
Når kraftflyten er 60 MW på NorNed er det totale tapet 3,5 MW. Hele 96 prosent av dette tapet skjer i konverterstasjonen, mens resten skjer i selve kabelen.
Ved 300 MW er det totale tapet 8,5. Når det overføres 450 og 600 MW er tapet henholdsvis 14 og 22,5 MW, mens det for kabelens maksimale effekt, 700 MW, kommer opp i 29,5 MW.
Flyten mellom Norden og kontinentet beregnes av en såkalt rampingrestriksjon. Den innebærer at flyten på forbindelsene kun kan endres med 600 MW fra en time til en annen.
For NorNed med en kapasitet på 700 MW innebærer det at flyten kan endres fra full import til full eksport på tre timeskift.
Det vil si at man har en flyt som ikke er optimal i to timer. For Skagerrak-forbindelsen, som har en samlet kapasitet på 1000 MW, vil det kreve fire timeskift.
Så lenge kabelen er spenningssatt er det ikke mulig å ha lavere flyt enn 30 MW.
Priser i de ulike områdene og kraftflyt mellom områdene i Norden beregnes av Nord Pool Spot (NPS). På forbindelsen mellom Norge og Nederland er det selskapet EMCC som beregner kraftflyten.
Les også: NorNed-løsning kraftig forsinket
Hensynsløs handel
Så lenge markedets betalingsvilje for å overføre kraften er høyre enn kostnaden for å overføre energi, vil det gi samfunnsøkonomisk gevinst.
Men beregningene til NPS og EMCC tar ikke hensyn til at det oppstår fysisk tap på forbindelsene. Det innebærer at det kan være full utveksling selv om det ikke er prisforskjeller mellom områdene. Denne løsningen medfører et samfunnsøkonomisk tap, ifølge Statnetts notat.
Statnett har analysert forholdet mellom tap og handelsinntekt på forbindelsene til Danmark og Nederland for perioden mai 2008 til april 2011. Den viser at andelen av tiden da tapskostnaden var høyere enn inntekten var 48 prosent på Skagerrak-forbindelsen.
De totale handelsinntektene var 1415 millioner kroner, mens den totale tapskostnaden var 216 millioner kroner. Gjennomsnittlig tap per MWh var 13 kroner.
.png){kind=logo}
Det samfunnsøkonimiske tapet var på 70 millioner kroner.
På NorNed var den totale handelsinntekten 1837 millioner kroner i perioden. Tapskostnaden høyere enn inntekten kun i 23 prosent av tiden. Den totale tapskostnaden var 160 MW, mens gjennomsnittlig tap per MWh var 12,7 MWh. Det gir et samfunnsøkonomisk tap på 39 millioner kroner, ifølge Statnetts notat.
Men å ta hensyn til disse tapene ville medføre en tilleggsrestriksjon, påpekes det i notatet.
Les også: 30 % bort i tap på NorNed
Lønnsomme kabler
Overfor Teknisk Ukeblad understreker Statnetts kommunikasjonsrådgiver Martha Hagerup Nilson at dagens overføringsløsning med likestrømskabler til utlandet ikke gir et samfunnsøkonomisk tap samlet sett siden handelsinntektene er ekstremt mye større enn tapskostnadene.
I tillegg kommer inntekten som produsentene får ekstra ved å kunne selge og kjøpe på for dem gunstige tidspunkter i forhold til tilsig og leveringssituasjon, påpeker Nilson.
Den viktigste begrunnelsen for overføringskabler til utlandet er imidlertid forsyningssikkerheten. De to siste årene har vi vært avhengig av å hente strøm fra kontinentet, da vi har hatt tørrår.
Les også: OED foretrekker Nordlink framfor NorGer
Tar grep
Nilson understreker at Statnett har gjort og gjør grep for å redusere overføringstapet.
– Strømretterteknologien forbedres ved at blant annet Statnett etterspør bedre teknologiske løsninger. Vi er avhengige av at ny teknologi utvikles, og det gjør den ved at Statnett og andre etterspør bedre teknologiske løsninger, opplyser Nilson.
Les også:
