Når det bygges ny bru over Glomma i Alvdal, er det valgt en løsning du ikke kan se noe annet sted i verden.
Den nye brua blir nemlig en nettverksbuebru helt ulik de variantene som er bygget tidligere.
– Ved å kombinere bruken av limtre, betong og stål i denne brutypen, bygger vi en bru som aldri før er bygget noe sted i hele verden, forteller prosjekteringsleder Johannes Veie, i Startens Vegvesen.
Det lengste trespennet
Brua, som skal føre riksvei 3 over Glomma, blir en nettverksbru som består av ett spenn med en lengde på 88 meter.
– Den blir dermed også verdens lengste bru med hele spennet i tre, forteller Veie.
Han forklarer at en nettverksbuebru skiller seg fra en tradisjonell buebru ved at hengestengene er plassert diagonalt slik at de fleste stengene krysser hverandre minst to ganger.
– Dette gir optimal fordeling av kreftene som virker på brua når den blir belastet, forklarer han.
- Norgesaktuell: Verdens første rørbru kan stå ferdig i 2025
Hybridbru
Nettverket skal bæres av fagverksbuer av limtre. Men i motsetning til de fleste bruer med trebuer, får ikke brua et brudekke i tre.
– Byggherren har valgt å støpe brudekket i lettbetong og landkar i normalbetong, forteller Veie.
Mens selve nettverket vil bestå av hengestag i stål.
– Brua blir med andre ord en hybridbru, ikke en ren trebru. Men hovedbæringen er i tre, sier Veie.
Brua blir til sammen 20 meter bred, med en kjørebane på 8 meter.
På utsiden av buene blir det en tre meter bred gange- og sykkelvei på begge sider.
Slipper fundamenter
Rune B. Abrahamsen i Sweco, som var med i forprosjektet til brua, forteller at løsningen ble valgt for å skåne omgivelsene så godt det lar seg gjøre.
– Det er en løsning som gjør at du kan unngå å bygge fundamenter i elva. Du spenner rett over Glomma i ett jafs, sier han.
Brua erstatter to gamle bruer i området, og gjør at fundamentene som tidligere stod i elven kan saneres.
– Bæresystemet med kryssende stag er optimalt for opptak av krefter i en bue, og gir oss muligheten til å lage en smal konstruksjon med langt spenn, sier han.
Kunne bygget lenger
Det finnes flere andre nettverksbruer i Norge, men Abrahamsen bekrefter at å bruke limtre som byggemateriale i brutypen ikke er gjort noe annet sted tidligere.
Han sier det er klare fordeler ved å benytte seg av limtre til buen, kontra stål.
– Produksjonsteknikken for limtre gjør at du enkelt og billig kan presse frem en krom form. Skal man gjøre det samme med stål kreves det langt mer energi for å forme materialet, sier han.
Og legger til at det kunne vært mulig å bygge enda lengre spenn i limtre dersom det var ønskelig.
– Akkurat hvor lange spenn man kan bygge kan jeg ikke svare på, men du kunne klart et lenger strekke enn dette, sier han.
- Hardangerbrua åpnet for 18 mnd siden: Hardangerbrua åpnet for 18 måneder siden. Nå vil Vegvesenet bygge ny
