De er mikroskopiske, men utgjør et gigant-problem. Bakterier som har blitt multiresistente – det vil si motstandsdyktige mot mer enn ett eksisterende antibiotikum – regnes som en av de største helsetruslene i verden.
Siste dårlige nytt er at multiresistens øker sterkt i gruppa gramnegative bakterier (se faktarute).
I denne storfamilien, der blant annet E.coli-bakterien hører hjemme, inngår resistente varianter av flere mikrober som kan gi alvorlige kroniske infeksjoner. Blodforgiftning (sepsis) og påfølgende sjokktilstand (septisk sjokk) forårsaket av slike infeksjoner, tar årlig 135.000 liv i Europa og 215.000 i USA.
Som ledd i kampen mot disse resistente bakteriene, har farmasibedriften Xellia Pharmaceuticals, SINTEF og danske Statens Serum Institut tatt mål av seg til å utvikle nye og bedre antibiotika, gjennom et forskningsprosjekt som støttes av Norges forskningsråd.
– Mange liv kan reddes hvis vi lykkes, sier Grethe Evensen, «Principal research scientist» i Xellia.
Les også: Norsk sensor kan revolusjonere hjertekirurgi
Hjelp fra jordbakterier
Antibiotika er kjemiske forbindelser som særlig jordbakterier er kjent for å produsere. I naturen bruker mikrober slike stoff når de kjemper mot andre mikroorganismer om tilgang på mat. En jordbakterie spiller da også hovedrollen i det fireårige dansk-norske prosjektet.
I 70 år har denne arten tjent samfunnet ved å gi oss forbindelser som kalles polymyxiner – den ene av to antibiotika-typer som fortsatt virker på multiresistente bakterier av "gramnegativ-familien".
Polymixinene har imidlertid bivirkninger som består i at de påvirker nyrefunksjonen til pasienten. Derfor er de ikke ideelle for langvarig behandling av kroniske infeksjoner.
Ett av håpene til prosjektdeltakerne er at de skal klare å hente liknende nye antibiotika – med færre bivirkninger – ut av den trofaste bakteriearten. I tillegg vil de se hvilke andre forbindelser med antibiotisk effekt de kan få den til å lage.
Effektivt og følsomt utstyr
En av utfordringene er å «trigge» produksjon av nye stoffer i bakterien. En annen består i å karakterisere alle disse. Xellia får hjelp til begge deler av SINTEF og Seruminstituttet.
I prosjektet bruker SINTEF robotiserte instrumenter som gjør det mulig å dyrke bakteriene under mange ulike betingelser for å provosere fram produksjon av nye antibiotiske forbindelser.
Håvard Sletta, forskningssjef ved SINTEF Materialer og kjemi, forklarer at den samme instrumentparken kan analysere flere tusen prøver på kort tid – for å få målt evnen de nye forbindelsene har til å drepe resistente bakterier.
SINTEF har også avansert utstyr som gir nøyaktige kjemiske "fingeravtrykk" av forbindelser som det er ønskelig å studere i detalj.
– Kombinasjonen av robotiserte metoder og avanserte analyseinstrumenter gjør at forskningen kan utføres effektivt, sier Sletta.
Les også: Vil kurere kreft med partikkelstråler i Norge
Risikoprosjekt
Grethe Evensen i Xellia opplyser at målet for prosjektet er å utvikle minst ett nytt antibiotikum. Men hun understreker at siden dette er forskning, så er det ikke gitt på forhånd at arbeidet vil lykkes.
– Forskningsrådet bidrar til risiko-deling, og dette var avgjørende for beslutningen vår om å sette i gang prosjektet, sier Evensen.
– Hvor stor anser du at sjansen er for at dere kommer i mål?
– Som verdens største produsent av polymixiner, har vi både erfaring og kapasitet til å utvikle nye, liknende antibiotika med færre bivirkninger. Vi har med partnere som er spesialiter på fermenteringsutvikling, avanserte analyser og legemiddeltesting, og selv har vi solid ekspertise på legemiddelutvikling. Derfor har vi stor tro på arbeidet vi har startet opp.
Denne saken ble opprinnelig publisert på Gemini.no – et nettsted for forskningsnytt fra NTNU og Sintef. Artikkelforfatteren er tilknyttet NTNU.
Flere saker fra Gemini.no:
Slik kan sykehuset bore i betong nesten uten støy
Ny forskning skal gjøre det mulig å hente ut sjeldne jordarter fra avfall
