Nå er det billig og klimaødeleggende brunkull som tar rollen gasskraften skulle hatt – å dekke toppene i strømnettet.
Den tyske overgangen mot en fornybar energiforsyning går nå med stormskritt. Støttesystemet for sol- og vindeenergi er en formidabel suksess som gjør vind og sol til de mest lønnsomme energibærerne.
På få år har det tyske energimarkedet snudd på en måte som ingen i markedet kunne drømme om. I det tyske sofistikerte strømnettet har fornybare ressurser forrang.
Sol og vind har forkjørsrett framfor kull- og gasskraft.
Ingen vil investere
– Under dagens markedsforhold er gasskraftprodusentene de store taperne. De ser seg nødt til å kjøre produksjonen på et minimum. Når gasskraftverkene er i produksjon i mindre enn 3.000 timer i året, er det et spørsmål om de skal stenge ned eller fortsette. Ingen vil investere i gasskraft nå, sier Andreas Jung som er administrerende direktør i det halvstatlige energieffektiviseringsbyrået Deutsche Energi Agentur (Dena).
Men det er noen som har tort å investere. Ifølge beregninger som Aftenposten publiserte i mars, har Statkraft siden 2007 investert minst 7 milliarder kroner i tyske gasskraftverk. Statkraft kom inn i tysk gasskraft gjennom en byttehandel med E. ON som også ga tilgang til vannkraft i Sverige, Tyskland og Finland.
Byttehandelen har ifølge Statkraft vært lønnsom og gitt en avkastning på 10 prosent årlig før skatt, fra 2006 til 2010. Men Statkraft har vært nødt til å skrive ned verdien av sine gasskraftinvesteringer med 4 milliarder kroner.
Av dette er 1,7 milliarder tatt som tap i Knapsack II-kraftverket utenfor Köln. Dette hypermoderne gasskraftverket åpnet så sent som 13. juni i år. Statkraft kan ikke nå si om det vil bli tatt i bruk.
– Hvorvidt kraftverket kjøres eller ikke, er avhengig av etterspørselen i markedet, sier kommunikasjonsdirektør Bente Engesland i Statkraft til NTB.
Les også: Sol og vind dekket halvparten av Tysklands kraftbehov
Billig fornybart
Statkraft er ikke alene om å oppleve et gasskraftmareritt i Tyskland.
RWE AG, som er Tysklands største kraftprodusent og den tredje største leverandøren av gasskraft, innrømmer at det er tøffe tider for gass.
– Vi har flere nybygde gasskraftverk som ikke benyttes annet enn om vinteren. Markedet flommer over av fornybar energi som ikke er tilpasset etterspørselen. Gass er fortsatt dyrt i Europa, men har vært brukt til å dekke inn behovet når etterspørselen topper seg. Nå er det solenergi som dekker opp for disse etterspørselstoppene, sier Peter Engelhart i RWE til NTB.
Stengte to verk
Statkraft måtte tåle en reduksjon i gasskraftproduksjonen på hele 30 prosent i fjor.
– Statkrafts gasskraftverk produserte 1,6 TWh i 2012, sammenlignet med 2,3 TWh i 2011. Det er riktig at det har vært en sterk tilbakegang i gasskraftmarkedet i det siste, og det har Statkraft tatt konsekvensen av. Vi har lagt de to gasskraftverkene Emden og Robert Frank i kald reserve fordi disse ikke lenger var lønnsomme, sier Engesland.
Les også: Frykter enorme strømbrudd etter solkraft-boom
Kvotekollaps
Både Statkraft og den tyske kraftgiganten RWE viser til svært lave priser på CO2 som en av de viktigste årsakene til at gasskraft blir utkonkurrert.
Det europeiske CO2-kvotesystemet har kollapset etter at målene for CO2-reduksjon er oppnådd i flere land. For få år siden kostet en CO2-kvote 30-40 euro per tonn, nå går den for 4 euro.
Dermed setter gasskraftprodusentene sin lit til at markedet vil endre seg.
– Vi sitter igjen med en topp moderne gasskraftportefølje som igjen kan bli bidragsytere til Statkrafts resultater når markedene i Europa bedrer seg. Vi er positive til at markedet skal bedre seg mot 2020, gitt at prisingen av karbonutslipp øker og næringslivets energietterspørsel tiltar, sier Bente Engesland.
Les også:
Kundene fikk betalt for å bruke strøm
Her er Norges største solfangeranlegg
