En pasient med lungekreft legger seg ned på benken ved den polikliniske avdelingen på Radiumhospitalet. Han har fått både strålebehandling og cellegift, men er ikke kurert.
Sykdommen er gått tilbake, men er ikke borte. Det er tilfelle for mange som lider av denne svært alvorlige sykdommen. Men denne pasienten er spesiell.
Han er med i en gruppe på 21 pasienter som får prøve en helt ny norskutviklet vaksine mot kreft. Han får en av i alt 13 injeksjoner.
Målet er å stimulere immunsystemet så det gjør resten av jobben selv.
Vaksineres i et halvt år
– Vi begynte de nye forsøkene i mars. Hver pasient vaksineres i 6 måneder. Vi tar røntgen, blodprøver og andre tester for å se hvordan virkningen har vært. Det kommer ikke noen konklusjoner før om et par år, og selv da har vi ikke endelige svar på hvor godt vaksinen virker. Dette handler tross alt om overlevelse og livsforlengelse, og vi håper jo at pasientene skal leve et så langt liv som mulig. De to førsøkene vi har satt i gang nå, med utprøving på pasienter med lungekreft og prostatakreft, skal først og fremst bestemme dosering og sikkerhet, sier overlege ved Radiumhospitalet, Paal Brunsvig.
Sammen med kollega Wolfgang Lilleby, som er ansvarlig for den andre gruppen på 21 pasienter med prostatakreft, injiserer de pasienter som kommer til behandling i løpet av forsøksperioden.
Selv om den nye vaksinen ikke kan garantere noe som helst, har det ikke vært vanskelig å få pasientenes aksept. Denne type behandling vil kunne bidra med et nytt terapikonsept: lite bivirkninger og restimulering av pasientens eget immunforsvar.
– Vaksinen stimulerer immunforsvaret kraftig og det tiltaler pasientene. En cellegiftkur gjør det motsatte, sier Brunsvig.
– Vaksinen er neppe noen universalkur mot kreft, men vi har håp om at dette kan bli et viktig verktøy i det arsenalet vi har å hjelpe oss med, sier Lilleby.
Les også: Vil kurere kreft med partikkelstråler i Norge
Dreper udødeligheten
For å forstå hvordan kreftvaksinen virker, er det nødvendig å vite litt om celledeling. En vanlig celle kan dele seg rundt 50 ganger. Det sørger et slags telleverk i enden av kromosomene for, telomerene.
Hver gang en celle deler seg, blir telomeren kortere. Når alle leddene er brukt opp, kan den ikke dele seg mer. Det er mekanismen som gjør at vi før eller siden dør.
– Vi vet at en kreftcelle er udødelig. Den vokser raskt og kan dele seg i det uendelige. Det kan den gjøre fordi den bruker et eget enzym, telomerase, som hekter på telomeren igjen etter celledelingen. Et slags udødelighetsenzym altså. Vi finner også telomerase naturlig i stamceller og kjønnsceller, for eksempel i form av et foster som deler seg frem fra et befruktet egg. Slike celler trenger å dele seg langt mer enn normale celler, sier forsker ved OUS Radiumhospitalet, Else Marit Inderberg Suso. Hun har vært med på å finne opp og utvikle vaksinen.
– Kreft oppstår ved at en normal celle blir til en kreftcelle. Det skjer ganske ofte gjennom mutasjoner, men normalt blir cellene reparert, eller de stoppes fra å dele seg videre. Immunsystemet overvåker hele tiden kroppen for celler som er endret slik at de blir kreftceller. De fleste har nok hatt muterte celler som kunne vært starten på kreft, men som er blitt stoppet av immunsystemet. Når kreft oppstår, er det ofte fordi endringen har vært så liten eller utviklet seg så langsomt at den har gått under radaren til immunsystemet, sier prosjektleder i Inven2, Audun Tornes.
Les også: Norsk sensor kan revolusjonere hjertekirurgi
Over tjue års forskning
Den nye kreftvaksinen er den andre generasjonen av teknologien som professor Gustav Gaudernack har arbeidet med siden starten av 90-tallet.
Da fikk han ideen til å stimulere kroppens eget immunsystem mot de mutasjonene som fører til kreft, slik at det gjenkjente kreftceller og angrep dem.
Håpet var at vi kunne få et fjerde hovedvåpen i tillegg til kirurgi, strålebehandling og cellegift mot sykdommen som rammer rundt en tredjedel av oss.
Ideen er å trene opp immunsystemet til bedre å gjenkjenne kreft. For å unngå oppmerksomheten til T-cellene skjuler kreftcellene det som skiller dem fra andre celler.
De kan gjenkjennes ved at de bruker telomerase, som virker inne i cellen. Likevel avsløres cellens bruk av telomerase ved at telomeraktiviteten kommer til uttrykk på celleoverflaten gjennom ulike peptider, små biter av enkle proteiner.
I rundt 90 prosent av alle kreftformer benytter kreftcellene telomerase og gjør seg dermed sårbare for en slik vaksine.
– Vaksinen gir pasienten store doser av de peptidene som kommer til uttrykk på overflaten i kreftcellene. Det lærer T-cellene hva de skal være oppmerksomme, på slik at de kan drepe slike celler, sier Inderberg Suso.
Les også: Nanopartikler i fisk kan gi kur mot tuberkulose
Startet i 2000
De første forsøkene med Gaudernacks kreftvaksine startet i 2000.
Slike forsøk med medisiner som ikke er testet ut, gis vanligvis bare til pasienter som har prøvd alle alternativer og hvor sykdommen er kommet svært langt.
Resultatene i de forsøkene som ble gjennomført med første generasjon av vaksinen, har vært lovende.
Av 24 pasienter med senfase lungekreft hadde 13 ingen immunrespons og levde i snitt 3,5 måneder.
11 viste immunrespons og levde i snitt 19 måneder. Noen av disse har nå levd i over ti år.
Andre generasjon vaksine
Går det som forskerne på Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet håper, vil arbeidet med vaksinen nå komme et godt stykke videre.
Den andre generasjonen er basert på de beste egenskapene til generasjon én som har vært testet ut siden 2000.
– Ingen andre i verden har blodprøver fra slike forsøk ti år tilbake. Nå har vi gått gjennom resultatene vi har fra alle prøvene gjennom alle årene og analysert hvilke peptider vaksinen har virket best mot. Vi har satt sammen en vaksine av de beste av disse peptidene. Håpet er at den nye vaksinegenerasjonen skal virke vesentlig bedre enn den første. Derfor er vi ganske overbevist om at vi vil få en kraftigere immunrespons med denne vaksinen, og vi håper den virker på et større spekter av pasienter enn første generasjon, sier Gaudernack.
Les også: Analyserer blodprøver på få minutter
Angriper kreftstamcellene
Forskerne håper den nye kreftvaksinen kan bli et nytt viktig våpen i kreftbehandling. Den terapeutiske kreftvaksinen virker potensielt også mot en kreftcelle som har sitt utspring i en kreftstamcelle.
I motsetning til vanlige kreftceller som deler seg raskt og dermed gjør seg sårbare for tradisjonell behandling, deler kreftstamcellene seg svært sakte.
Derfor vil kreften komme tilbake, selv om man knekker de hurtigvoksende cellene med cellegift eller strålebehandling.
– Om vi lykkes i å angripe kreftstamcellene, vil vi ha gode muligheter til å forhindre tilbakefall etter tradisjonell behandling, sier Tornes.
Omfattende utprøving
Selv om erfaringsvis mellom 50 og 80 prosent har fått en immunrespons med den første generasjonen vaksine, er den ikke alltid sterk nok til å kurere pasienten.
I mange tilfeller er svulsten allerede for stor og vokser for raskt til at vaksinen rekker å etablere virkningen.
– Jeg tror vaksinen kan være mye mer effektiv i en tidlig fase, og vi har for første gang fått anledning til å behandle pasienter med nyoppdaget kreft. Derfor har vi også valgt å teste medisinen ut hos menn med nylig diagnostisert prostatakreft med tidlig spredning, sier
Lilleby.
– Vanligvis er det bare hos pasienter med langt fremskreden sykdom, hvor tradisjonelle medisiner ikke virker godt nok lenger, at man får teste ut nye terapier. Immunforsvaret vårt er en positiv faktor, enten du behandler med gift eller stråling. Mitt håp er at vaksinen skal bli en effektiv tilleggsbehandling, sier professor Gustav Gaudernack.
– Jeg er realist og stiller ikke større krav til denne enn til de andre behandlingsformene vi har, men virker dette som vi håper, vil vi få et mye bredere behandlingstilbud til flere pasienter. Vi tror dette i noen tilfeller kan gi mange svært syke en livsforlengelse. Ved noen krefttyper kan dette bidra til at pasienten blir frisk eller forsinke tilbakefall. Å hindre tilbakefall hos dem som har fått en effektiv tradisjonell behandling er svært viktig.
Les også:
Denne geléen skal lege dine sår
